Den hellige stol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den hellige stols våpenskjold

Den hellige stol eller Apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.

Den hellige stol er forskjellig fra Vatikanstaten, som er en suveren stat med et territorium. Paven er imidlertid også statsoverhode for Vatikanstaten, og Den hellige stol tar hånd om forvaltningen av staten. Således akkrediteres utenlandske ambassadører til Den hellige stol istedenfor Vatikanstaten, og Den hellige stol inngår diplomatiske avtaler (konkordater) på vegne av både seg selv og Vatikanstaten. Som hovedregel er Den hellige stol part på egne vegne i avtaler om kirkelige anliggender, mens den er part på Vatikanstatens vegne i avtaler av mer praktisk art (f.eks. om samarbeid med Italia om postvesen, telefoni, myntenhet og vakthold rundt Vatikanet).

Den hellige stol, eller pavens embede, betraktes i folkeretten ofte som et suverent, ikke-statlig rettssubjekt. I folkeretten er dette det eneste tilfellet der en naturlig person i kraft av sitt embede, og så lenge han innehar dette, regnes som et folkerettssubjekt. Dermed skiller paven seg fra andre statsoverhoder, som handler for et folkerettssubjekt uten selv å være det.

Som sådan er Den hellige stol medlem eller observatør av forskjellige internasjonale organisasjoner; ved FN er Den hellige stol innvilget status som permanent observatør. Dette er ikke uomstridt, siden andre ikke-regjeringsorganisasjoner, særlig andre kirke- og trossamfunn, ikke har noen lignende status. Imidlertid er kritikken ikke lenger så sterk, siden de fleste stater anerkjenner pavens innsats for fred. Med FN-reformen fra 2004 har FNs generalforsamling innvilget Den hellige stol ytterligere rettigheter. Den hellige stol får delta i debattene på de årlige møtene, uten å måtte vente på tillatelse fra andre stater, og har også fått rett til å svare på forhold som angår Den hellige stol.

Det må også understrekes at Den hellige stol ikke er identisk med Den katolske kirke, som utgjør et eget rettssubjekt. Den katolske kirke er ikke noe eget folkerettssubjekt; men paven eller Den hellige stol representerer imidlertid, som overhode for Den romersk-katolske kirke, denne utad og dermed også dennes interesser.

Den hellige stol har som følge av Lateranoverenskomsten adoptert italiensk lovgivning, men meddelte at den fra 1. januar 2009 ikke lenger automatisk vil gjøre dette, men vil vurdere hver lov for seg. Det er en åpning i avtalen for at Vatikanet kan reserve seg mot lover som er på kant med kirkens lære, men kirken går i slike tilfeller noe lengre enn dette.

Som eneste bispedømme i verden, ved siden av bispedømmet Roma, har bispedømmet Mainz i Tyskland også betegnelsen «den hellige stol».

Norske diplomatiske forbindelser[rediger | rediger kilde]

Norge og Den hellige stol har hatt diplomatiske forbindelser siden 1982,[1][2] Den hellige stol har en representant stasjonert i Stockholm, mens nordmenn er representert via den norske ambassadør til Sveits, stasjonert ved Norges ambassade i Bern, sideakkreditert. En enighet mellom Italia og Den hellige stol sa nemlig at man ikke kan ha samme ambassadør i Roma og stolen.[3]

Internasjonale forbindelser[rediger | rediger kilde]

Diplomatiske kontakter med Den hellige stol

██ Diplomatiske forbindelser

██ Andre forbindelser

██ Ingen forbindelser

Den hellige stol er aktiv i en rekke internasjonale organisasjoner, og er medlem av disse:

* Note: I 1971 sluttet Den hellige stol seg til Ikkespredningsavtalen for å gi sin «moralske støtte til de prinsipper som avtalen bygger på».

Den hellige stol er også permanent observatør til disse internasjonale organisasjonene:

* Note: Den hellige stol har vært permanent observatør til FN siden 1964, og fikk i juli 2007 alle medlemskaprettigheter, bortsett fra stemmerett. I følge erkebiskop Celestino Migliore, Den hellige stols faste observatør, ønsker de ikke stemmerett.

Den hellige stol er observatør ved følgende grupperinger:

Den hellige stol sender en delegat til Den arabiske liga i Kairo og er æresgjest ved den parlamentariske forsamlingen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vatikanstatens internasjonale forbindelser fra Store norske leksikon.
  2. ^ Paven ønsket Norges nye ambassadør velkommen til Vatikanet
  3. ^ Norsk sendemann til Vatikanet? i Aftenposten den 14. januar, 1980.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]