Asbest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se Asbest (by).
Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater. Fibrene har vært kjent siden oldtiden, men er først for få år siden lokalisert som spesielt kreftfremkallende.
Ordet asbest stammer fra gresk: a(ikke) sbestos (slukkbart) via en latinsk feiltolkning av asbestos (ulesket kalk), og har sin bakgrunn i egenskapen som gjorde materialet populært til lampeveker, men asbest har vært brukt til andre ting som gravsvøp i det gamle Egypt, bordduken til Karl den store (i følge overleveringer kastet han den på peisen for å få den ren). Mineralet fantes mange steder i metamorfe bergarter og i flere varianter. Vanlig uteluft inneholder en viss mengde asbestfibre som er for lette og små til å bli stoppet.
Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til Eternitt - plater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak.
Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende, brannsikkert og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive asbestose og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet.
Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.
Fra gammelt var asbest et så verdifullt materiale at det var forbeholdt overklassen - det var like dyrt som gull. Noen arkeologer hevder at ved brenning av adelige lik, ble de svøpt i asbest for at asken ikke skulle bli blandet med mer vulgære bestanddeler av bålet.
Annen bruk kan ha vært til hellige lamper. Denne bruken vet en om fra historisk tid, så teorien er sannsynlig. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon - noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet asbestos også er brukt om et aluminiumsmineral, noe som kunne gi skumle misforståelser.
Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (mest kjent fra skuddsikre vester).
Den første filtersigaretten på verdensmarkedet: Kent brukte et asbestfiber i sitt Mikronite filter fra 1952 til 1956. (Iflg. amerikansk krefttidsskrift.)
"Dikkere" var yrkestittelen på håndverkere som "dikket" asbest på plass mellom stein. Norsk Hydro produserte tidligere mye syre. Før det fantes syrefast stål å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye tårn av rød granitt på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene. [1]
[rediger] Referanser
- ^ Alf Nielsen: Jeg var Rinnans fange, forlaget Orion, Oslo 2007, ISBN 978-82-458-0837-7
