Samedrakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sametingets representanter for valgperioden 2013-2017. Representantene er iført tradisjonelle samedrakter.

Samedrakt, samekofte eller bare kofte er norske navn på den samiske folkedrakten. På nordsamisk kalles den gákti, på sørsamisk gåptoe eller gapta og på lulesamisk gáppte.

Samedraktene brukes på tvers av landegrensene på Nordkalotten, på samme måte som samiske språk og andre kulturelle særtrekk. Form, farge og mønster på kofte og lue varierer stort fra distrikt til distrikt, og til en viss grad følger draktvariantene de samiske dialektene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Samer fra Karasjok i pesk og skaller. Fra Johan Fredrik Eckersbergs Norges Nationaldragter utgitt 1852)

Skaller, på samisk gállohat eller nuvttohat, er et tradisjonelt samisk vinterfottøy av reinsdyrskinn der hårene vender ut. Skaller brukes først og fremst i tørr snø og inne.

Samedrakten består av kofte med lange ermer, som bæres med belte. Mannskoften er kortere enn kvinnekoften. Luene er svært forskjellige for menn og kvinner. Det samme er skallebåndene på skallene i de områdene der disse blir brukt. Skallebåndene er også forskjellige for hverdag og fest. Opprinnelig ble koftene sydd i skinn, men i nyere tid har man brukt hjemmevevd eller industriprodusert stoff. I dag brukes klede (ullstoff), men koftene kan også syes i bomull og silke. Kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, tinntrådbroderier, kråkesølv og skinn. Pyntebånd kan finnes nederst på draktens hoved-del og ermer. Dekoren kan vise lokal tilhørighet, familietilhørighet og om man er gift eller ugift. Den kan også angi religiøs tilhørighet. I tillegg bæres noen steder søljer og sjal av ull eller silke.

Beltet kan ha søljer.

I vår tid bruker bare et fåtall samedrakten til daglig; den blir mest brukt som festdrakt eller ved spesielle anledninger.

Sørsamisk manns- og kvinedrakt stilt ut på Saemien Sijte i Snåsa.

Hodeplagg[rediger | rediger kilde]

Samisk familie festkledt til påske 2005. Fra gammelt av faller påska sammen med tida da reinen forlater vinterbeitet og fjellsamene kom ned til bygda der en kunne feire dåp, konfirmasjon og bryllup på vei til sommerbeitene ved kysten.[1]

Luene er svært ulike for menn og kvinner, og varierer betydelig mellom de ulike delene av Sapmi. Kvinnelua er som regel av stoff, med fargede pyntebånd og et bånd ytterst.

En type mannslue som er utbredt i det nordsamiske området har fire lange tupper — denne er kjent som stjernelue eller firevindslue på norsk og sávká eller ćiehgahpir på samisk. Den har en brei bord nederst og kan være fylt av ei dunpute.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Sami clothing – bilder, video eller lyd