Tidlig moderne tid
Tidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa og dens første kolonier som strekker seg tre århundrer mellom middelalderen og den industrielle revolusjon. Den tidlige moderne tiden er karakterisert av fremveksten av vitenskap som stadig viktigere og hurtig teknologisk fremgang og vekst, verdslig og borgerlig politikk og nasjonalstaten. Kapitalistøkonomien begynte å vokse, først i de nordlige italienske bystatene og republikker som Genova. Den tidlige moderne tiden så også framgangen og dominansen av merkantilismens økonomiske teori.
Den tidlige moderne tid representerte en tilbakegang og til slutt forsvinning av det kristne teokrati, føydalisme og livegenskap i det meste av Europa. Perioden inkluderer reformasjonen, den katastrofale tredveårskrigen, den europeiske kolonialisering av nordlige og sørlige Amerika, og toppen av det europeiske fenomenet heksejakt.
Innhold |
Periodisering [rediger]
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
Tidlig moderne tid refererer, historisk sett, til den vestlige europeiske historie fra slutten av middelalderen (overgangsperioden er 1400-tallet) til begynnelsen av moderne tid (begynnelsen av midten av 1700-tallet og fram til den franske revolusjonen). Den tidlige moderne tid inkluderer den europeiske renessanse, den protestantiske reformasjon og begynnelsen på opplysningstiden. I sin bredeste mening er perioden karakterisert av fremveksten av vitenskap og teknologisk framgang, politikkens verdsliggjøring, og reduksjonen av den romersk-katolske kirkes absolutte autoritet.
Begynnelsen på den tidlige moderne tid er en gradvis overgang, og vanligvis plassert i slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet. Betydningsfulle datoer i denne overgangstiden fra middelalderen til tidlig moderne tid er:
- 1447: Oppfinnelsen av det første europeiske trykkeri med løse typer av Johannes Gutenberg, en oppfinnelse og et redskap som fundamentalt endret sirkulasjon og spredning av informasjon. Løse typer, som tillot individuelle bokstaver å bli arrangert for å danne ord, og som er adskilt fra trykkeprosessen, ble også oppfunnet, men var da ikke kjent utenfor Kina.
- 1453: Muslimenes erobring av Konstantinopel markerte slutten på det bysantinske riket, slaget ved Castillon avsluttet hundreårskrigen.
- 1485 – England: Den siste konge av Plantagenet, Rikard III av England, ble drept i slaget ved Bosworth Field og middelalderens borgerkriger mellom aristokratiske fraksjoner ga veg til det tidlig moderne Tudor-monarkiet i person av Henrik VII av England.
- 1492 – Spania: Den første dokumenterte europeiske sjøreise til Amerika av den italienske oppdager Christopher Columbus; slutten på Reconquista med den endelige fordrivingen av maurere og muslimer fra den iberiske halvøya; og de spanske myndigheters utvisning av jøder.
- 1494 – Frankrike og Italia: Den franske kongen Karl VIII invaderte Italia og drastisk endret status quo og begynte en rekke kriger som kom til å avslutte den italienske renessansen.
- 1513: Den første utforming av moderne politikk med utgivelsen av Machiavellis Fyrsten.
- 1517: Reformasjonen begynner ved at Martin Luther naglet sine nittifem teser på kirkedøra i Wittenberg i Tyskland.
- 1545: Konsilet i Trient markerte avsluttingen på middelalderens romersk-katolske kirke.
Sluttdatoen til den tidlige moderne tid er som oftest assosiert med den industrielle revolusjon som begynte i England rundt 1750 eller med begynnelsen av den franske revolusjon i 1789 som drastisk omformet forfatningen av den europeiske politikk, og åpnet for den napoleonske tid og moderne Europa.
Adelens rolle i det føydale system hadde fremmet forestillingen om kongens guddommelige rett i løpet av middelalderen (faktisk var denne konsolideringen av makt fra adelen bestående av godseiere til den titulære bæreren av monarkiet ett av de mest prominente trekkene ved middelalderen). Blant de mest merkbare politiske endringene var avskaffelsen av livegenskapen og krystalliseringen av kongedømmer til nasjonalstater. Kanskje mest betydningsfullt med begynnelsen av reformasjonen ble oppfatningen av kristendommen som en felles politisk eksistens ødelagt. Mange konger og herskere benyttet denne radikale forandringen i verdensforståelsen til å ytterligere konsolidere suverenitet over sine områder. Eksempelvis konverterte mange tyske stater (tilsvarende med den engelske reformasjon) for å komme ut av grepet til pavedømmet.
Den intellektuelle utviklingen i perioden var blant annet oppkomsten av merkantilismens økonomiske teori og utgivelsen av innflytelsesrik politisk og sosial filosofi som Machiavellis Fyrsten (1513) og Thomas Mores Utopia (1515).
Elisabethansk tid (Storbritannia, 1558–1603) [rediger]
Den elizabethanske tiden (regimet til dronning Elizabeth I (1558–1603) er ofte betraktet som en gullalder i engelsk historie. Hennes regjeringstid var høyden av den engelske renessansen og så en blomstring i engelsk litteratur og poesi. Det var også en tid hvor elizabethanske teater vokste. William Shakespeare og andre skrev skuespill som brøt med fortidens teaterstil. Det var en tid for ekspansjon og utforskning i utlandet. Hjemme ble den protestantiske reformasjonen etablert og med hell beseiret de katolsk maktene på kontinentet.
Reformasjonen (Europa, 1500-tallet) [rediger]
Den protestantiske reformasjonen var en bevegelse på 1500-tallet med den hensikt å reformere den katolske kirken i Vest-Europa. Reformasjonen ble begynt av Martin Luther med hans nittifem teser mot avlatshandelen som utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer starten på den lutherske reformasjon. I slutten av 1517 slo han opp tesene på kirkedøra i Wittenberg, noe som ellers var vanlig for å poste beskjeder til universitetsmiljøet.
Reformasjonen ble avsluttet i deling og etableringen av nye institusjoner. De fire viktigste tradisjoner som kom direkte fra reformasjonen var den lutherske tradisjonen, den reformerte (kalvinisme, presbyterianisme) tradisjonen, de anabaptistiske og anglikanske tradisjonene. Påfølgende protestantiske tradisjoner kan generelt spore deres røtter tilbake til disse fire reformasjonsretningene. Det førte også til den katolske motreformasjon innenfor den katolsk kirke gjennom en rekke nye åndelige bevegelser, reformer av de religiøse samfunn, dannelsen av seminarer, avklaringen av den katolske teologi foruten strukturelle endringer innenfor kirkens institusjoner.
Opplysningstiden (Europa, 1700-tallet) [rediger]
Opplysningstiden refererer til 1700-tallet i europeisk filosofi, og er ofte tenkt som fornuftens tidsalder. Begrepet refererer også mer spesielt i til en historisk intellektuell bevegelse som fremmet rasjonalitet som et virkemiddel for å etablere et autoritativt eller offisielt syn på estetikk, etikk og logikk.
De intellektuelle ledere av denne bevegelsen så på seg selv som en djerv elite, med hensikt å føre verden framover og ut av en lang tidsepoke av tvilsom tradisjon, preget av ufornuft, overtro og tyranni. Denne bevegelsen skapte også rammeverket for den amerikanske og den franske revolusjonen, den latinamerikanske uavhengighetsbevegelsen, og den polske konstitusjon av 3. mai, og førte også til framveksten av liberalisme og deretter til at sosialisme og kommunisme ble skapt. Den er tilpasset høybarokken og den klassiske epokene i musikk, og av den nyklassiske epoken i kunstartene, og fikk en samtidig gyldighet i enheten av vitenskap som inkluderte logisk positivisme.
Forskjellen mellom tidlig moderne og renessanse [rediger]
Uttrykket «tidlig moderne» er noen ganger, og ukorrekt, brukt som en erstatning for begrepet renessanse. Imidlertid er «renessanse» vanligvis brukt i relasjon til en mangfoldig rekke av kulturell utvikling som skjedde over flere hundre år i mange ulike deler av Europa, spesielt i sentrale og nordlige Italia, og dekker overgangen fra slutten på middelalderen og begynnelsen av den tidlige moderne tid.
Begrepet tidlig moderne er oftest benyttet for Europa og den nye verden i de amerikanske kolonier, men stundom blir Edo-perioden i Japan fra 1590 til 1868 også referert til som tidlig moderne tid.
Eksterne lenker [rediger]
- Diskusjoner om overgangen middelalder og tidlig moderne tid, fra introduksjonen til verket Cambridge Modern History (1902–1912)
- Society for Renaissance Studies, samfunn for renessansestudier
- Early Modern Culture, tidlig moderne kultur
- Early Modern Resources, ressurser for tidlig moderne tid
