Filippo Brunelleschi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulptur av Brunelleschi. Brunelleschi ser utover mot domen i Firenze.

Filippo Brunelleschi (født 1377 i Firenze i Italia, død 15. april 1446 i Firenze) var en av de fremste arkitektene fra den italienske ungrenessanse. Alle hans berømte verker befinner seg i Firenze i Italia. Som forklart av Antonio Manetti, som kjente Brunelleschi og som skrev hans biografi, var Brunelleschi «beæret så meget at han ble begravet i Santa Maria del Fiore, [graven ble] prydet med en marmorbyste ... plassert der som evigvarende minne over ham, med den mest briljante gravskrift.»[1]

Tidlig i livet[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Brunelleschis tidlig liv; de eneste kilder kommer fra Antonio Manetti og Giorgio Vasari.[2] Ifølge disse kildene, var Filippos far Brunellesco di Lippo, og hans mor var Giuliana Spini. Filippo var den mellomste av barna. Den unge Filippo ble undervist i litteratur og matematikk, som forberedelse til å følge i sin fars fotspor som embedsmann. Filippo hadde imidlertid mer anlegg for de skjønne kunster, og ble etterhvert et medlem av Arte della Seta (italiensk, direkte oversatt silkens kunst), silkespinnernes laug, som innbefattet gullsmeder og metallarbeidere. Brunelleschi ble mestergullsmed i 1398. Det var derfor ingen tilfeldighet at hans første betydelige oppdrag, oppføringen av Hittebarnsherberget, kom fra samme laug som han tilhørte.[3]

I 1401 deltok Brunelleschi i en konkurranse som gikk ut på å utforme nye bronsedører til baptisteriet i Firenze. I konkurranse med en annen ung gullsmed, Lorenzo Ghiberti, lagde han et forgyllet bronsepanel, der Isaks ofring ble avbildet. I 1403 ble Ghiberti kunngjort som vinner, i vesentlighet på grunn av hans overlegne tekniske dyktighet: Hans bidrag viste en mer sofistikert kunnskap om bronsestøpning; bidraget ble fullført i én enkelt del. Derimot var Brunelleschis bidrag omfattet av flertallige deler boltet til baksiden. Ghiberti fortsatte med å fullføre flere bronsedører til baptisteriet, hvis skjønnhet Michelangelo berømmet hundre år senere, der han sier «utvilsomt er disse paradisets porter», derav navnet Paradisportene, som de fremdeles er kjent under.

Arkitekten Brunelleschi[rediger | rediger kilde]

Santa Maria del Fiore, Firenze. Kuppelen (1417–1434).

Brunelleschis utførte kuppelen (1417–1434) til «Santa Maria del Fiore», på domkirken i Firenze, den første kuppelen som ble oppført i Italia siden antikken. Den gigantiske kuppelen, som er rundt 46 meter bred, skulle ha vært umulig å oppføre med gotikkens teknikker, men Brunelleschi hadde inngående kunnskaper om romernes modelleringsteknikker, gjennom formidlingen fra den romerske arkitekten og arkitekturteoretikeren Vitruvius. Brunelleschi kombinerte den antikke romerske arkitekturens teknikk med gotikkens spissform og skapte dermed en tosidig kuppel, som var sterkere, og enklere å bygge enn alle foregående kupler.

I Firenze i 1420 ble det diskutert om det var mulig å plassere en kuppel på toppen av domkirken. Filippo Brunelleschi foreslo at den som kunne få et egg til å stå oppreist ville få oppgaven. Da de andre arkitektene ga opp, skal Brunelleschi ha knust det litt i den ene enden slik at det sto. Da de andre arkitektene sa at det var noe de også kunne ha klart skal han ha svart «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans. Derav stammer uttrykket Columbi egg.

Ospedale degli Innocenti, «Hittebarnsherberge», (oppført 1421-1444) anses å være det første renessansebygget. I bygningens fasade, har Brunelleschi gjenskapt den antikke arkitekturens formspråk med slanke korintiske søyler og brede hvelvbuer. I gavlene har Andrea della Robbia utført medaljonger i farget terrakotta som fremstiller små spedbarn.

Andre sider ved Brunelleschis liv[rediger | rediger kilde]

Oppfinnelse av sentralperspektivet[rediger | rediger kilde]

Det første kjente bilde med sentralperspektiv ble laget av Brunelleschi omkring 1415. Hans biograf, Antonio Manetti, beskrev dette berømte eksperimentet, hvor Brunelleschi malte baptisteriet i Firenze fra hovedporten av den uferdige katedralen. Lerretet var konstruert med et hull i forsvinningspunktet. Maleriet ble observert fra baksiden, og refleksjonen av bildet ble sett i et speil gjennom hullet, som gav illusjonen av dybde. Dessverre har maleriet siden gått tapt.[4]

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

  • Kuppelen på Katedralen (Santa Maria del Fiore) i Firenze (1419–1436)
  • Hittebarnsherberget (1419-ca.1445)
  • San Lorenzo i Firenze (1419–1480) med Sacrestia Vecchia (1419–1428), mangler skjermfasade
  • Palazzo di Parte Guelfa (1420–1445)
  • Sagrestia Vecchia (1421–1440)
  • Santa Maria degli Angeli i Firenze, uferdig (påbegynt i 1434)
  • Lanternen i katedralen i Firenze (1436-ca.1450)
  • Exedraen i katedralen i Firenze (1439–1445)
  • Santo Spirito i Firenze
  • Pazzi-kapellet (1441-1460-tallet)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vita di Filippo Brunelleschi (Filippo Brunelleschis liv, skrevet av Antonio Manetti, 1482)
  2. ^ Vasaris beskrivelse av Brunelleschis liv og verk, oversatt til engelsk: http://www.fordham.edu/halsall/basis/vasari/vasari5.htm
  3. ^ Filippo Brunelleschi (Eugenio Battisti, 1981)
  4. ^ For en rekonstruksjon av Brunelleschis demonstrasjon av István Orosz, se: [1] (engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Filippo Brunelleschi – bilder, video eller lyd