Candide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelbladet på den anonyme førsteutgaven fra 1759, angivelig oversatt fra tysk.

Candide (fransk Candide ou l'Optimisme) er en roman fra 1759 av den franske forfatteren Voltaire (1694–1778).

Romanen er et satirisk svar på den samtidige filosofen Leibniz' tese at menneskene lever «i den beste av alle mulige verdener» («dans le meilleur des mondes possibles»).[1] Leibniz ideer blir representert av huslæreren Doktor Pangloss (betyr om lag 'allviter'), som underviser hovedpersonen Candide på et gods i Westfalen. I den første halvdelen av boken gjendrives Leibniz ved at Candide får sin optimistiske livsholdning utsatt for flere ulike grufulle hendelser: mord, inkvisisjon, kannibalisme, syfilis og jordskjelv. Sammen med, og delvis på leting etter, sin elskede Cunégonde reiser Candide gjennom Europa og Sør-Amerika; i Surinam møter Candide den «lærde pessimisten» Martin, som i utgangspunktet mener at «Gud har overgitt jorden og menneskene Satan i vold».[2] Martins pessimisme balanseres av at han også målbærer en pragmatisk filosofi som gjør ham til forfatterens talsperson, han mener at «arbeid, ikke filosofi, er det eneste middel mot en uutholdelig verden»[1].

Ved romanens slutt kjøper Candide og Cunégonde en liten gård for hans siste penger. På gården bor de sammen med Pangloss og Martin, som fremdeles representerer hvert sitt syn. Voltaires sluttpoeng er at man må «dyrke den hagen vi har».

Candide på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Snorre Evensberget. Litterært leksikon. 2000
  2. ^ F.J. Billeskov Jansen. Verdens litteraturhistorie. Bind 5, Opplysningstiden. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
Wikisource-logo.svg Wikisource: fr:Candide, ou l’Optimisme – originaltekst