Håndverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keramikk er et eldgammelt og verdsomspennende håndverk. Her lager en kvinne en tradisjonell yixing-tekanne.

Håndverk er en betegnelse på produksjonsmetoder der man hovedsakelig benytter hendene og enkle verktøy for å produsere noe, oftest en gjenstand. Betegnelsen brukes helst om spesialister innen håndverksfag, med en yrkesmessig produksjon. Slike utøvere kalles håndverkere. Arbeid med ulike håndverksteknikker i mindre skala må også betegnes som håndverk, enten formålet er selvberging, salg av varer eller ren hobbyvirksomhet. Husflid og håndarbeid er på denne måten inkludert i begrepet håndverk.

Håndverk står i motsetning til industriell produksjon. I prinsippet er håndlagde produkter laget ett og ett mens industriell produksjon kjennetegnes ved masseproduksjon. Før den industrielle revolusjon var håndverk den vanlige produksjonsmetoden. Hvis håndverket har et kunstpreg kalles det kunsthåndverk.

Håndverk kan også brukes som betegnelse på varen eller produktet, og karakteriserer et objekt som småskalaproduksjon i motsetning til industriell masseproduksjon.

Håndverksutdanning[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle utdannningen som håndverker begynte som lærling hos en mester i faget. Etter fastsatt tid kunne svenneprøve avlegges. En svenn kunne noen år være omvandrende, vandre på faget, som det het. Det var videre regler for hvordan en svenn ble mester. Mulighet til å etablere eget verksted var en nødvendighet.

I dag foregår en stor del av håndverksutdanningen i Norge i videregående skole, som erstattet yrkesskolene. Men en betydningsfull del av opplæringen foregår i godkjente lærebedrifter. Håndverksutdanning i dag preges i stor grad av teoretiske fag.

Regulering av håndverk[rediger | rediger kilde]

Håndverksvirksomhet reguleres i dag bl.a. av Håndverksloven. Det finnes læreplaner for omlag 200 håndverksfag, og det er 65 godkjente mesterfag, fag en kan ta mesterbrev i. Norges håndverkerforbund var lenge en viktig aktør, men er nå en del av Næringslivets Hovedorganisasjon. Dagens regulering av håndverk har lange tradisjoner.

Utøvelse av håndverk som yrke har vært sterkt regulert gjennom Europas historie fra middelalderen til i dag. Håndverk (definerte byhåndverk) og handel var økonomisk virksomhet som kun var tillatt i byene. Fra rundt 1100-tallet vokste laugene fram, og disse organisasjonene beskyttet medlemmenes interesser. Laugene regulerte virksomheten, og satte standard for opplæringen innenfor fagene. De bestemte hvor mange mestere det skulle være i en by, og hvem som skulle godkjennes.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hilmar Stigum: Det norske håndverks historie. Oslo 1936.
  • Tord Buggeland: Maihaugens bok om handverk. Maihaugen 2000.
  • Karl Ragnar Gjertsen: Trekk fra håndverkets historie. Maihaugen 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.