Vasco da Gama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Vasco da Gama» har flere betydninger.

Vasco da Gama
Født		ca. 1469 Sines, Alentejo, Portugal
Død		24. desember 1524 Kochi, India
Ektefelle		Catarina de Ataíde
Yrke		Utforsker, militær marinekommandør

Vasco da Gama (ca 1460 eller ca 1469 - 24. desember 1524) var en portugisisk oppdagelsesreisende i den europeiske oversjøiske ekspansjonens epoke. Han hadde kommandoen over de første skipene som seilte direkte fra Europa til India ved å seile rundt Afrika. Hans formelle tittel var det portugisiske dom, og han tilhørte adelen som 1. greve av Vidigueira.

Fire år etter at Christofer Columbus kom tilbake fra sin første reise til Amerika, reiste Vasco da Gama mot øst i 1497 for å fullføre Portugals prosjekt for å nå India. Han hadde fire skip i sin flåte, med tilsammen 170 mann. De var utstyrt med forsyninger for 3 år. Reisen, som ble startskuddet til det portugisiske imperiet, er blitt hyllet i Luís de Camões’ (1524–1580) storslåtte epos Os Lusíadas (Lusiadere) som har blitt Portugals nasjonalepos.

Innhold 1 Tidlig liv 2 Bakgrunn for sjøreisene 3 Utforsking før da Gama 4 Første sjøreise 4.1 Sjøreisen til Kapp det gode håp 4.2 Rundt Kapp det gode håp 4.3 Mombasa og Malindi 4.4 Calicut i India 4.5 Tilbakereisen 5 Andre sjøreise 6 Tredje sjøreise 7 Ettermæle 8 Referanser 9 Litteratur 10 Eksterne lenker

[rediger] Tidlig liv

Vasco da Gama ble sannsynligvis født enten 1460 ^[1] eller 1469 ^[2] i Sines på sørvestkysten av Portugal, sannsynligvis i et hus i nærheten av kirken Nossa Senhora das Salas. Sines var en av de få havnene på Alentejokysten og besto av en liten klynge av hvitkalkede hus med røde teglsteinstak, bebodd av fiskerfamilier.

Vasco da Gamas far var Estêvão da Gama. På 1460-tallet var han en ridder i husholdningen til dom Infante Fernando, hertug av Viseu ^[3]. Dom Fernando utnevnte ham til Alcaide-Mór (sivil guvernør) av Sines og lønnet ham med en mindre andel av skattene fra såpekokingen i Estremoz.

Estêvão da Gama ble gift med dona Isabel Sodré, datter av João Sodré (også kjent som João de Resende). Sodré var av engelsk avstamning ^[4] og hadde forbindelse til husholdningen til prins Diogo av Viseu, 3. hertug av de Beja (1450-1484), sønn av kong Edvard I av Portugal, og guvernør av den militære Kristusordenen ^[5]

Svært lite er kjent fra Vasco da Gamas tidligste år. Den portugisiske historikeren Teixeira de Aragão antar at han studerte i innlandsbyen Évora hvor han kan ha lært matematikk og navigasjon. Det er opplagt at Gama kjente godt til astronomi og det er mulig at han kan ha studert under astronomen Abraham Zacuto ^[6].

I 1492 sendte kong Johan II av Portugal da Gama til havnen i Setúbal, sør for Lisboa og til Algarve, Portugals sørligste provins, for å angripe og plyndre franske skip som represalier for fransk plyndring mot portugisisk skipsfart, en oppgave som Vasco da Gama utførte på etter kongens mening en tilfredsstillende måte.

[rediger] Bakgrunn for sjøreisene

Den mongolske invasjonen i Russland i det 13. århundre hadde stengt Russland som handelsvei for luksusvarer, blant annet porselen, silke og krydder, til Europa fra Asia. Dermed måtte denne handelen foregå gjennom arabiske mellommenn i Midtøsten. Disse la store avgifter på handelen, og var et fordyrende mellomledd. Dette skapte en etterspørsel etter billigere luksusvarer. Navigasjon og skipsbyggingsteknikk hadde utviklet seg såpass mye at det bidro til at europeerne lyktes med å finne en rask og billig vei til Indias rikdommer.

Bartolomeu Dias rundet Afrikas Kapp det gode håp i 1488, en hendelse som var kulminasjonen av flere generasjoner av portugisiske oppdagelsesreiser, som opprinnelig ble satt i gang og sponset av prins Henrik Sjøfareren fra ca 1420. Da Gamas suksess med å nå India gjorde det mulig for portugisere å handle med det fjerne Østen sjøvegen rundt Afrika og således utfordre de eldre handelsnettverkene over Midtøsten, som eksempelvis krydderhandelen langs Persiabukten og Rødehavet og med karavaner for komme til det østlige Middelhavet. Republikken Venezia hadde kontroll over det meste av handelen mellom Europa og Asia. Portugal håpet å kunne benytte handelsruten som Da Gama hadde åpnet til å bryte Venezias handelsmonopol.

Sjøruten var ikke uten farer, kun 54 av da Gamas 170 menn, og bare to av hans fire skip returnerte til Portugal i 1499. Men da Gamas sjøreise åpnet en direkte sjøveg til Asia. Den bidro til å bringe europeisk herredømme over handelen i Det indiske hav, noe som skulle vare i 450 år, med kolonialisme i India, Asia og Afrika.

[rediger] Utforsking før da Gama

Fra 1419 hadde sjømannsskolen til Henrik Sjøfareren gradvis utvidet portugisisk kunnskap om den afrikanske kysten. Prins Henrik hadde økonomiske interesser i å utforske de ukjente landene mot sør, og sendte den ene ekspedisjonen etter den andre for å kartlegge områdene og opprette militære støttepunkter og handelsstasjoner. Da man på 1460-tallet oppdaget at kysten av Afrika dreide mot øst,ble ideen født om å seile rundt kontinentet for via en sjørute å få lettere tilgang til Indias rikdommer, hovedsakelig svart pepper og nellik-krydder. Portugal var et godt sted å starte fra, da det om sommeren blåste sterke vinder mot sør og vest, skjønt det også var farefullt, da de samme vindene kunne sende ekspedisjonene på avveier. I 1419 nådde portugiserne Madeira, i 1429 Azorene, i 1445 utløpet av Senegal-elven og i 1460 hadde de nådd Sierra Leone. (Navnet fikk kystområdet ettersom de første oppdagerne hørte løvebrøl herfra.)

I 1488 kom Bartolomeu Diaz tilbake etter å ha rundet Kapp det gode håp, utforsket kysten fram til elven Fish River (Rio do Infante) i dagens Sør-Afrika og fått fastslått at kystlinjen derfra strakte seg nordøstover.

Samtidige reiser initiert av kong Johan II av Portugal støttet teorien om at India kunne bli nådd fra Atlanterhavet. Pero da Covilhã og Afonso de Paiva ble sendt som kongens utsendinger via Barcelona, Napoli og Rhodos til Alexandria og videre til havnebyen Aden i Jemen, Hormuzstredet og til India. Deres rapporter fra reisen støttet antagelsene.

Det gjensto nå å dekke det siste strekket opp langs østafrikakysten til de kjente farvannene i det nordlige Indiske Hav, og gjøre det til en potensiell lukrativ handelsrute til Indiahavet.

[rediger] Første sjøreise

Den 8. juli 1497 forlot flåten Lisboa, bestående av fire skip og et mannskap på 170 mann ^[7]. Skipene var:

• São Gabriel, kommandert av Vasco da Gama; en karrak på 178 tonn, lengde 27 m , bredde 8.5 m, draft 2.3 m, seil på 372 m²;
• São Rafael, kommandert av broren Paulo da Gama; tilsvarende dimensjoner som São Gabriel;
• Karavellen Berrio, noe mindre enn tidligere to (senere omdøpt til São Miguel), kommandert av Nicolau Coelho;
• Et fraktskip av ukjent navn, kommandert av Gonçalo Nunes, senere tapt i nærheten av São Brás-bukten langs østkysten av Afrika ^[8]

[rediger] Sjøreisen til Kapp det gode håp

Ekspedisjonen satte seil fra Lisboa den 8. juli 1497 og fulgte den ruten som tidligere oppdagere hadde staket ut langs kysten av Afrika via Tenerife og Kapp Verde-øyene. Etter å ha nådd kysten av dagens Sierra Leone satte da Gama kurs sørover mot det åpne havet, krysset ekvator og søkte det sørlige Atlanterhavets vestavindsbelte som Bartolomeu Dias hadde registrert da han kom til Sørafrikakysten i 1487. Den kursen viste seg å være et heldig valg, og den 4. november 1497 nådde ekspedisjonen land ved den afrikanske kysten igjen, ikke langt fra Kapp Det Gode Håp. I over tre måneder hadde skipene seilt mer enn 9 650 km på åpent hav, til da den lengste sjøreise på åpent hav. ^[9]

[rediger] Rundt Kapp det gode håp

Den 16. desember hadde flåten passert elven Fish River, hvor Dias hadde snudd etter at mannskapet nektet å seile videre, og da Gama seilte nå inn i havstrekninger som tidligere var ukjente for europeere. Med julaften nært forstående ga da Gama og mannskapet kysten de passerte det portugisiske navnet Natal, som kan oversettes med «Kristi fødsel».

Det arabisk-kontrollerte området langs den østafrikanske kysten var en integrert del av handelsnettverket i Indiahavet. I frykt for at den lokale befolkningen ville være fiendtlig innstilt til kristne, lot Gama som om han var muslim for å få foretrede for sultanen av Mosambik. Med de usle handelsvarene han hadde med var han ikke i stand til å frambringe en akseptabel gave til herskeren, og snart ble den lokale befolkningen mistenksom overfor nykommerne. Tvunget av en fiendtlig menneskemengde måtte de flykte fra Mosambik. Da de seilte ut av havnen lot Gama kanonene skyte mot byen som gjengjeldelse ^[10].

[rediger] Mombasa og Malindi

I nærheten av dagens Kenya begynte ekspedisjonen med piratvirksomhet og røvet ubevæpnede arabiske handelsskip. Portugiserne ble de første kjente europeere som besøkte havnen i Mombasa, men ble møtt med fiendtlighet og måtte trekke seg tilbake.

Vasco da Gama fortsatte nordover, og i februar 1498 gikk han i land i den vennligsinnede havnen Malindi, da sultanen her var i konflikt med sultanen av Mombasa. Sultanen av Malindi og da Gama inngikk en allianse og gikk til felles angrep på Mombasa, og som takk for innsatsen fikk da Gama tildelt en los som hadde kunnskap om monsunvindene og således kunne føre ekspedisjonen over Det Indiske Hav til Calicut (dagens Kozhikode) på sørvestksyten av India.

Kildene avviker om losens identitet, de beskriver ham varierende som kristen, muslim og en indisk gujarati. En tradisjonell beretning beskriver losen som den berømte arabiske navigatøren Ibn Majid, noe som er betraktet som usannsynlig, da andre samtidige opptegnelser plasserer Majid andre steder, og han kunne dermed ikke være i Malindi på denne tiden ^[11]

[rediger] Calicut i India

Flåten nådde Calicut den 20. mai 1498. Forhandlingene med den lokale herskeren, Saamoothiri av Calicut, tok tidvis en voldelig vending. Gama og hans folks forsøk på å få gode handelsbetingelser ble komplisert av motstand og innblanding fra stedegne arabiske handelsfolk, men til slutt greide Gama å få et flertydig brev om konsesjon på handel, men han reise brått uten å gi beskjed etter at Saamoothiri krevde at han etterlot seg alle sine varer som sikkerhet. Vasco da Gama beholdt varene, men etterlot noen få av sine menn med ordre om påbegynne en handelsstasjon.

[rediger] Tilbakereisen

Den 29. august 1498 satte Vasco da Gama seil for tilbaketuren. Ivrig etter å dra ignorerte han den lokale kunnskapen om mønsteret til monsunvindene som fortsatt blåste mot land. Å krysse Indiahavet med monsunvinden til India hadde tatt Gamas skip kun 23 dager, mens reisen øst over havet, mot vinden, tok hele 132 dager, og Gama kom til Malindi først den 7. januar 1499. Under denne kryssingen døde nær halvparten av mannskapet, og de øvrige var rammet av skjørbuk. Kun to av hans fire skip klarte å komme seg tilbake til Portugal, hvor de ankom henholdsvis i juli og august 1499 ^[12].

Broren Paulo da Gama døde da de kom til Azorene, mens Vasco da Gama kom tilbake til Portugal i september 1499 og ble rikt belønnet som mannen som hadde virkeliggjort en drøm som det hadde tatt åtti år å virkeliggjøre. Da Gama fikk tittelen «admiral av de indiske hav» ^[13], og hans føydale rettigher til Sines ble bekreftet ^[14].

Manuel I belønnet da Gama med den adelige tittelen dom (herre), noe også hans brødre og søstre og deres etterkommere ble til del. Posisjonen som den første jarl av Vidigueira ble opprettet, og da Gama ble den første portugisiske greve som ikke var av kongelig blod.

Krydderhandelen skulle bli en betydelig inntekstkilde for den portugisiske økonomien. Da Gamas reise viste også at den afrikanske kysten, Contra Costa, var svært nyttig å kontrollere, dets havner ga friskt ferskvann, forsyninger, tømmer, og havner for å reparere skadede skip, og skip kunme ligge trygt i havn i påvente av bedre vær. Særlig viste Angola seg å bli en økonomisk gullgruve for Portugal. Men de portugisiske kolonier i Afrika og Asia fikk alvorlige befolkningsmessige følger. Bortimot halvparten av befolkningen i Portugal forsvant utenlands, og jordbruket ble nedlagt i stort antall.

[rediger] Andre sjøreise

Den 12. februar 1502 seilte Vasco da Gama på nytt mot India, med en flåte på tyve krigsskip, med det mål å tvinge igjennom portugisiske interesser i Østen. Dette var en oppfølging av reisen til Pedro Álvares Cabral, som hadde blitt sendt til India to år tidligere med en flåte på 13 skip. Han hadde fulgt da Gamas sørvestlige reiserute, der han seilte enda lenger mot vest, og ble dermed den europeer som (tilfeldig) oppdaget Brasil). I India oppdaget Cabral at de portugisere som Gama hadde etterlatt ved handelsstasjonen var blitt myrdet. Etter å ha møtt motstand fra de lokale myndigheter forlot han Calicut og seilte sørover til Kochi, et lite kongedømme hvor han fikk en varm mottagelse. Han dro deretter tilbake til Europa lastet med silke, krydder og gull.

Da da Gama nådde den nordlige delen av Indiahavet kapret han et skip som kom fra Mekka og plyndret hele lasten. Han ga deretter ordre om at de flere hundre passasjerene, som var på hjemreise fra pilgrimstur til muslimenes hellige by, skulle låses inne, og skipet, som het Mîrî og som fraktet mange rike muslimske handelsfolk, ble satt i brann ^[15]. Da han ankom Calicut den 30. oktober 1502 var Saamoothiri villig til å signere en fredsavtale ^[16].

Da Gama overfalt og krevde løsepenger av myndighetene i den arabiskkontrollerte havnen i Kilwa i Øst-Afrika, en av de havnene hvor skip tidligere hadde angrepet portugiserne. Da Gamas skip drev også piratvirksomhet mot arabiske handelsskip og ødela en flåte på 29 skip fra Calicut. Etter sjøslaget forhandlet han fram (for portugiserne) gunstige handelsrettigheter med Saamoothiri.

Da han kom tilbake til Portugal i september 1503 ble han gjort til greve av Vidigueira, hvor hans landområder ble solgt til ham av hertugen av Bragança (den framtidige kongefamilie av Bragança). Han ble også belønnet med føydale rettigheter og myndighet over Vidigueira og Vila dos Frades.

[rediger] Tredje sjøreise

Etter å ha fått et omdømme som «den som ordner opp i indiske problemer» ble Vasco da Gama sendt til Østen enda en gang i 1524.

Hensikten med da Gamas tredje reise til India var å erstatte den udugelige Eduardo de Menezes som visekonge av de portugisiske besittelser, men da Gama fikk malaria kort tid etter at han kom til Goa, og døde i byen Cochin julaften 1524.

Han ble gravlagt ved Sankt Francis’ kirke, som står i Fort Kochi i byen Kochi, men hans levninger ble sendt tilbake til Portugal i 1539 og deretter gravlagt på nytt i Vidigueira i en kiste som var dekorert i gull og juveler.

Hieronymites' kloster i Belém ble reist til ære for hans sjøreiser til India.

[rediger] Ettermæle

Vasco da Gama og hans hustru Catarina de Ataíde fikk seks sønner og en datter: Francisco da Gama, 2. greve av Vidigueira; Estevão da Gama; Paulo da Gama; Cristovão da Gama; Pedro da Silva da Gama; Álvaro de Ataíde; og Isabel de Ataíde da Gama.

I likhet med de mange som fulgte etter Henrik Sjøfareren ble da Gama en viktig brikke i utviklingen av Portugal som tidlig kolonialmakt. Foruten den første sjøreisen var det hans blanding av politikk og krig på den andre siden av kloden som plasserte Portugal i en fremtredende posisjon i handelen på Indiahavet. Etter da Gamas første sjøreise innså den portugisiske kronen at det var vitalt å sikre utpostene langs den østlige kysten av Afrika for å sikre de nasjonale handelsrutene til den fjerne Østen.

Det portugisiske nasjonalepos, Os Lusíadas (Lusiadere) av Luís Vaz de Camões handler i stor grad om Vasco da Gamas sjøreiser. En operaen fra 1865, L'Africaine: Opéra en Cinq Actes (Den afrikanske kvinne), komponert av Giacomo Meyerbeer og Eugène Scribe har prominent inkludert Vasco da Gamas karakter i stykket. En produksjon fra 1989 av komposisjonen ved San Francisco Opera hadde den italienske tenoren Placido Domingo i rollen som Gama ^[17].

Havnebyen Vasco da Gama i Goa er oppkalt etter ham, det samme er Vasco da Gama-krateret, et stort krater på månen. Det er tre fotballklubber i Brasil, inkludert Club de Regatas Vasco da Gama, og Vasco Sports Club i Goa som er oppkalt etter ham. En kirke i Kochi, Kerala Vasco da Gama-kirken, en privat herskapsbolig på øya Saint Helena og en bro i Lisboa bærer også hans navn. Forstaden Vasco i Cape Town|Kappstaden i Sør-Afrika ærer ham også med navnet.

Et forsøk i 1998 på å feire femhundreårsjubileumet for da Gamas ankomst til India ble oppgitt av indiske myndigheter på grunn av stor motstand og protester i India. ^[18].

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

• Ames, Glenn J.: The Globe Encompassed: The Age of European Discovery, 1500-1700. Pearson Education, 2008.
• Ames, Glenn J.: Vasco da Gama: Renaissance Crusader. Longman, 2004.
• Corrêa, Gaspar: The Three Voyages of Vasco da Gama, and His Viceroyalty. Adamant Media Corporation, 2001.
• Fernandez-Armesto, Felipe: Pathfinders: A Global History of Exploration. W.W. Norton & Company, 2006.
• Panikkar, K.M.: Asia and Western Dominance, 1953.
• Subrahmanyam, Sanjay: The Career and Legend of Vasco da Gama. Cambridge University Press, 1997.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Vasco da Gama – bilder, video eller lyd

• Vasco da Gama hos Prominent People
• da Gama's Round Africa to India på engelsk
• da Gama - læreprogram på nett med animerte kart
• Kort beskrivelse av Vasco da Gamas reiser