Adam Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adam Smith
Adam Smith
Født døpt 16. juni 1723
Kirkcaldy utenfor Edinburgh
Død 17. juli 1790
Yrke Moralfilosof; økonom
Æra Klassisk/moderne økonomi
Region Vestlig filosofi
Tradisjon klassisk økonomi
Hovedinteresser Politisk filosofi
Idéer Frimarkedsfilosofi, arbeidsdeling, «den usynlige hånd»
Påvirket av Aristoteles · Hobbes · Hume · Locke · Petty · Quesnay
Påvirket hvem Belgrano · Chomsky · Comte · Darwin · Engels · Friedman · Hayek · Keynes · Marx · Malthus · Mill · Montesquieu · Rand · Ricardo · US Founding Fathers

Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt 5. junijul./ 16. juni 1723greg. i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som en av grunnleggerne av økonomifaget.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Smith var sønn av en tollfunksjonær. Faren døde mens han var spedbarn, 6 måneder før han ble døpt. Da han var rundt 4 år gammel, ble han kidnappet av sigøynere, men ble raskt reddet av onkelen, som bragte Smith tilbake til moren.

Som 14-åring begynte Smith å studere ved universitetet i Glasgow,[2] med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og ytringsfrihet.

I 1740 begynte han ved universitetet i Oxford, hvor han ble fram til 1746. Etter et opphold som foreleser i Edinburgh, ble han i 1751 professor i logikk ved Glasgow University, og fikk året etter et professorat i moralfilosofi på samme sted.

Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Hutcheson og David Hume, som han traff i 1750.[3] Hume ble etter hvert en personlig venn.[3]

Smith publiserte i 1759 sitt filosofiske hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.

I perioden 1764-1766 var Smith privatlærer og reisefølge for stesønnen til Charles Townsend, som sammen med Smith foretok en såkalt dannelsesreise til Frankrike.[2] Etter at han kom tilbake, fikk han en årlig pensjon på 300 pund fra Townsend.[2] Det gjorde det mulig for Smith å konsentrere seg fullt og helt om skrivegjerningen de påfølgende årene.[2]

I 1776 publiserte Smith An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations, undertiden Nasjonenes velstand på norsk), som ble hans andre hovedverk. Det har gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien.[2]

Adam Smith døde i 1790. Før sin død ba han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter[1], som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.

Verker[rediger | rediger kilde]

Moralske følelser[rediger | rediger kilde]

I Moralske følelser presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en moralpsykologisk redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati.

For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer.[4] Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand.[5] Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.

Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens moralfilosofiske grunnlag når han foregriper Freuds påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.[5][4]

Nasjonenes velstand[rediger | rediger kilde]

I Nasjonenes velstand analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri markedsøkonomi legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.

I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot merkantilismen,[6] den dominerende økonomiske tankeretning på 1600- og 1700-tallet, med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull.

Han gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv.[5] Dette kalles ofte økonomisk- eller markedsliberalisme. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er laissez-faire-politikk eller nattvekterstat.

Debatt om hans betydning for økonomifaget[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Adam Smith ofte har blitt sett på som økonomifagets grunnlegger, har det gjennom historien reist seg noen kritiske stemmer. Den første kritikeren av Smith og hans antatte originale idéer var den østerrikske økonomen Joseph A. Schumpeter, som mente at han hadde plagiert fra andre økonomer, og at hans bidrag til økonomifaget var oppskrytte og høyst neglisjerbare.[7] Den amerikanske økonomen og Anarko-kapitalisten Murray N. Rothbard gikk dog enda lengre, som mente at Smith ikke bare stjal andres idéer, men også bidro sterkt til marxismens fremmarsj, ved å gi dem gode argumenter for å organisere seg i fagforeninger.[8] Rothbard mente også at Smith ikke var så vennlig innstilt til laissez-faire og frimarkedskapitalisme som mange hadde antatt.[9]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Adam Smiths tanker fikk særlig stor betydning på 1800-tallet i Storbritannia.[10] Smiths ideer har også svært stor innflytelse i våre dager. Det var særlig under Margaret Thatcher i England fra slutten av 1970-årene og Ronald Reagan i USA i 1980-årene at den økonomiske politikken igjen ble vridd over i mer markedsliberalistisk retning.[11]

Kilder og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eriksen, s. 11
  2. ^ a b c d e Eriksen, s. 12
  3. ^ a b Winch, Donald (september 2004). Adam Smith (Dictionary of National Biography). Oxford University Press. 
  4. ^ a b Eriksen, s. 19
  5. ^ a b c Eriksen, s. 18
  6. ^ Eriksen, s. 13
  7. ^ Schumpeter: 1954
  8. ^ Eriksen, s. 9
  9. ^ Eriksen, s. 10
  10. ^ Coase, Ronald: Adam Smith’s View of Man (PDF), s. 18-9 (en).
  11. ^ Eriksen, s. 8

Kilder til artikkelen[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Adam Smith i norsk oversettelse
Adam Smith i engelsk originalutgave
  • The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. Oxford University Press. Oxford, 1976.
  • The Theory of the Moral Sentiments (1759).
  • An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776)
  • Essays on Philosophical Subjects (publisert posthumt 1795)
  • Lectures on Jurisprudence (publisert posthumt 1904 / 1976)
Sekundærlitteratur om Adam Smith
  • Peter Kurrild-Klitgaard Adam Smith økonom, filosof, samfunnstenker 2013 ISBN 978-82-321-0170-2
  • Buchan, James: The Authentic Adam Smith: His Life and Ideas Norton, 2006
  • Haakonssen, Knud: Adam Smith. Ashgate Publishing, 1998.
  • The Cambridge Companion to Adam Smith. Cambridge University Press. Cambridge, 2006
Debattartikler om Smith i norske fagtidsskrift og riksaviser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]