Niccolò Machiavelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niccolò Machiavelli. Maleri av Santi di Tito
Niccolò di Bernando dei Machiavelli

Niccolò di Bernando dei Machiavelli (født 3. mai 1469, død 21. juni 1527) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof. Han levde i Firenze i renessanseperioden og var en av denne periodens mest sentrale personer. Han regnes av mange som statsvitenskapens far.

Virke[rediger | rediger kilde]

Han var kansler i den republikanske regjeringen i 14981512, da han ble avsatt og satt i fengsel av Mediciene som da kom tilbake til makten. Han arbeidet seg på ny opp til en sentral stilling og innflytelse i Firenze.

Året etter at han kom ut av fengsel, ble hans hovedverk Il principe (Fyrsten) (1513) gitt ut og noe senere Drøftelser av de første ti bøker hos Titus Livius (151321).

I dag er kanskje Machiavelli mest kjent for behandlingen av makt-begrepet som man finner i boken Fyrsten. Boken er skrevet som en tale til en kommende fyrste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere (et fyrstespeil – derav navnet) som en filosofisk drøfting av begrepet makt.

Bokens tilnærming til makt er like aktuell i dag som på 1500-tallet, selv om tankene om temaet både den gang og nå blir kritisert av enkelte for å være kyniske. Machiavelli er tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral, og at statens interesser og fyrstens personlige interesser må holdes skarpt adskilt.

Utsagnet «hensikten helliger midlet» blir ofte tillagt Machiavelli, men det er ikke et sitat av ham, snarere en av flere mulige, og kanskje en noe ekstrem tolkning av hans verk Fyrsten som overser viktige elementer i hans drøfting.

Machiavellis egentlige hensikt med Fyrsten var ikke så åpenbar på overflaten. Machiavelli var republikaner - han mente personlig at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreformen. Dette fremkommer ikke i boken, men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.

  • Han fraråder frikostighet og tilråder bedrag for å sikre seg folkets støtte. Men samtidig er Machiavelli klar over at et tidligere pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av befolkningens passivitet - noe som skyldtes fyrstens frikostighet.
  • Han går inn for at befolkningen bevæpnes, selv om han vet at florentinerne er klart pro-demokratiske og klart misfornøyd med fyrstesystemet.
  • Han oppfordret fyrsten til å bosette seg i den byen han erobrer. Dette var i strid med Medicis vanlige politikk om å residere utenfor byen. Bor man inne i byen, er faren for å bli styrtet av opprørere eller en borgermilitia større.

Han har også skrevet historiske verk og samfunnssatiriske komedier.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Biografier
Verk av Machiavelli
  • Discorso sopra le cose di Pisa, 1499
  • Del modo di trattare i popoli della Valdichiana ribellati, 1502
  • Del modo tenuto dal duca Valentino nell' ammazzare Vitellozzo Vitelli, Oliverotto da Fermo, etc., 1502
  • Discorso sopra la provisione del danaro, 1502
  • Decennale primo, 1506
  • Ritratti delle cose dell'Alemagna, 15081512
  • Decennale secondo, 1509
  • Ritratti delle cose di Francia, 1510
  • Discorsi sopra la prima deca di Tito Livio, 3 vol., 15121517
  • Il Principe, 1513 (Fyrsten)
  • Andria, 1513 (?)
  • Mandragola,
  • Della lingua (dialog), 1514
  • Clizia, 1515 (?)
  • Belfagor arcidiavolo, 1515
  • Asino d'oro, 1517
  • Dell'arte della guerra, 15191520
  • Discorso sopra il riformare lo stato di Firenze, 1520
  • Sommario delle cose della citta di Lucca, 1520
  • Vita di Castruccio Castracani da Lucca, 1520
  • Istorie fiorentine, 8 bøker, 15211525
  • Frammenti storici, 1525.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Niccolò Machiavelli – originaltekster av og om forfatteren