Armand-Jean du Plessis de Richelieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richelieu
Annen betydning: «Richelieu», skipsnavn.

Armand-Jean du Plessis de Richelieu, mest kjent som Kardinal Richelieu (født i Paris 9. september 1585, død Paris 4. desember 1642) var en fransk aristokrat, kardinal og statsmann. Han ble født under navnet Armand-Jean du Plessis i Paris, men tok senere navnet Richelieu fra familiens eiendom.

I førstningen var han utsett til en militær karriere, men ble i stedet tvunget til kirkelig ordinasjon for å sikre at bispedømmet Luçon forble i familiens hender.

Som 17-åring begynte han å studere teologi, og i 1606 ble han utnevnt til biskop. I 1622 gjorde pave Gregor XV ham til kardinal. Fra 1624 var han Ludvig XIIIs hovedminister (fr.: «principal ministre») , en stilling han beholdt frem til sin død i 1642. Begrepet «premier ministre», (førsteminister eller statsminister) forelå ikke i hans samtid, men blir hyppig benyttet av historikere, da Richelieu ofte regnes for å være verdens første statsminister.

Han undertrykket brutalt all motstand mot monarkiet, blant annet med bekjempelsen av de protestantiske hugenottene.

I mer enn 18 år var han Frankrikes reelle makthaver og det var han som gjorde Frankrike til en av Europas stormakter. Han sto for byggingen av den franske flåten og etablerte franske kolonier i Afrika.

Richelieu verdsatte også kunst og vitenskap. Han gjenoppbygget Sorbonne, støttet lovende forfattere og i 1634 grunnla han Det franske akademi.

I 1844 fremstilte Alexandre Dumas Richelieu som en maktgal skurk i sin roman «De tre musketerer», og siden da har hans navn vært forbundet med politiske intriger og maktgalskap.