Rafael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Rafael (navn)
Rafael
Rafael
Selvportrett av Rafael
Født 6. april, 1483
Urbino, Marche, Italia
Død 6. april, 1520 (37 år)
Roma, Italia
Nasjonalitet Italiensk
Felt Malerkunst, arkitektur
Periode Høyrenessansen
Kjente verk Skolen i Athen

Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6.april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen. Han ble også kalt Raffaello Sanzio, Raffaello de Urbino og Rafael Sanzio de Urbino.

Mye av Rafaels liv blir omtalt i Giorgio Vasaris Vite. Han ble født i Urbino, studerte under Pietro Perugino i Perugia, men etter å ha flyttet til Firenze tok han snart i bruk samme stiler som Leonardo da Vinci og Michelangelo. Sammen skaper de tre en trilogi av kunstmestere innenfor Høyrenessansen.[1][2] Rafael var gjennom hele sin karriere ekstremt effektiv og produktiv, til tross hans relativt korte liv.

Rafael er kanskje mest kjent for sine Madonna-malerier og hellige familier og sine store freskoer i Vatikanet. To anerkjente og ettersøkte malerier er «La scuola di Atene» og «La Disputa del Sacramento». Begge er to store bueformede fresker; den første av Antikkens filosofer rundt Platon og Aristoteles, og den andre av kristne teologer flokket rundt Jesus. De fleste av Rafael sine verk kan bli funnet i Vatikanpalasset.

Han døde på sin 37. bursdag i Roma (det sies at dette var kun uker før Leo hadde tenkt å gjøre ham til kardinal), og alle hans bekjente sørget. Hans kropp lå en stund i ett av rommene der han hadde demonstrert sin genialitet, og han ble æret med en offentlig begravelse. Han ble gravlagt i Pantheon, landets mest prestisjefylte gravsted. Utallige malere i nyere tider har nevnt Rafael som en inspirasjonskilde.

Livsbiografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv og kunstkarriere[rediger | rediger kilde]

Et muligens selvportrett av Rafael i ungdomsårene

Raphael ble født i den relativt lille , men nokså sentrale byen Urbino i Marche regionen, Italia.[3] Hans far, Giovanni Santi, var en anerkjent kunstmaler, som hadde forbindelser med det politiske departementet. I en alder av åtte døde Rafael sin mor, Màgia, og som et resultat gjorde Rafael foreldreløs. Fra elleveårsalderen bodde Rafael hos hans eneste biologiske onkel, og hans kone. Ifølge den italienske maleren Giorgio Vasari, viste Rafael fort kunstneriske talenter. Blant annet malte han et svært prestisjefylt og detaljert selvportrett - (se venstre bilde).[4] Videre som ungdom jobbet Rafael hos farens verksted, som besto for det meste av håndarbeid. Enkelte ganger jobbet Rafael hos Perugino, som hjalp til med å dyrke Rafael sine talenter. Det er mye usikkerhet om Rafael ble offisielt en elev av Perugino da han var åtte, ettersom dette er en svært tidlig alder. Derimot er dagens historikere sikre på at Rafael var svært inspirert av Peregino. Den sveitsiske kritikeren Heinrich Wölfflin, som studerte Rafael, skrev i sin analyse ; «mest sannsynlig er det ingen andre elever med slik genialitet som har absorbert så mye lærdom av ens mester enn Rafael»[5]

Rafaels første dokumenterte verk var et alterfresko for kirken Saint Nicholas of Tolentino in Città di Castello. Maleriet, som for øvrig ble delvis ødelagt på 1700-tallet, ble ferdig da Rafael var bare mellom 17-18 år. Siden malte Rafael utallige verk for kirken, blant annet avbildninger av Madonna og noen portrettmalerier, enkelte gjort i fresko.

Firenze[rediger | rediger kilde]

Rafaels liv ble videre et «nomadeaktig» liv. Han jobbet og reiste rundt flere områder og byer i Nord-Italia, men han var ofte i Firenze. Rafael klarte å tilegne seg nye felt, blant annet den florentinske skole, som for øvrig var nesten en 200 år gammel malerstil. Samtidig som han ble introdusert for mye nytt, klarte Rafael å beholde sine egne kunstneriske utviklinger. Rafael sine figurer begynte å få mer og mer dynamiske former og komplekse komposisjoner. En av de største innflytelsene for Rafael var fra Leonardo da Vinci, som besøkte byen mellom 1500 – 1506. Rafael mestret Leonardo da Vincis egen sfumato, en av de høyest vanskeligste malerteknikkene, som uunngåelig ga Rafael sine subjekter mer liv og flyt. Rafael bevarte derimot alltid det klare og myke lyset i maleriene, et trekk han arvet etter Perugino. På denne måten ble Rafaels malerier mindre gåtefulle, slik Da Vinci gjorde det til. Rafael mestret også contrapposto-teknikken.

Hovedverk i Roma[rediger | rediger kilde]

Et av mange rom gjort av Rafael, veggen mot høyre viser «La scuola di Atene»

Mot slutten av 1508 reiste Rafael til Roma, hvor han bodde resten av sitt liv. Han ble invitert av pave Julius II til å male på flere vegger for Vatikanet. Rommene, som allerede var under stor påbyggelse, kom til å bli pavens personlige bibliotek. Dette var en av de største oppdragene til Rafael; han hadde kun malt et alterstykke før. Samtidig holdt Michelangelo på med det sixtinske kapell, som gjorde en direkte innvirkning for Rafael. Oppdraget i Vatikanet krevde mye tid, og Rafael fikk fort flere og flere vegger å male på, noe som erstattet mange av de tidligere malerne, inkludert Signorelli og Perugino. Rafael malte hvert eneste av de fire veggene i et rom, og tok enkelte ganger med taket. Som et resultat forlot derfor Rafael hans detaljerte verk til å gå over til store komposisjoner, og han fikk derfor ekstra syssel-malere med seg. Mange av dem malte inn enkelte elementer for å gjøre maleriene helt ferdige, spesielt etter Rafael sin død. Julius II bortgang i 1517 forstyrret ikke arbeidet i det minste; ettersom Rafael hadde et godt forhold til etterfølgeren Leo X. Samtidig ble Rafael hovedarkitekt for Peterskirken, og i 1514 ble han en slags sjef for den romerske arkeologien.

Sluttresultatet er det som i dag er biblioteket i Vatikanpalasset. Disse svært store og komplekse komposisjonene har siden blitt sett på som de mest suverene verkene i Høyrenessansen, og Rafael sto som en av hovedbidragene. De to første rommene av Rafael blir sett på som de med best kvalitet, mens de andre, spesielt de med bevegelige omgivelser, har ikke blitt fullt så suksessfulle i enten konsept eller utførelse. Verkene Rafael utgjorde i Vatikan tok opp det meste av tid, og Rafael ble knapt ferdig med alt før han døde. Derimot hadde Rafael et enormt verksted for kunstmalere. Vasari hevder at Rafael hadde opptil 50 elever og assistenter. Dette var en av de største verkstedene samlet under èn eneste mestermaler, og var betydelig større enn normalt. Malerne tok hånd over mange underkontraktører og mindre viktige jobber, men verkstedet fostret uansett opp flere etablerte og anerkjente malere.

Siste leveår[rediger | rediger kilde]

«La Fornarina», Rafaels elskerinne.

Rafael bodde i Palazzo Caprini i Borgo i en relativt storslått stil i et palass tegnet av Donato Bramante. Han giftet seg aldri, men i 1514 ble han forlovet med Maria Bibbiena, niese av kardinal Medici Bibbiena. Han synes å ha blitt overtalt til dette fornuftekteskapet av sin venn kardinalen, men hans mangel på entusiasme synes vist ved at bryllupet ikke skjedde før hun døde i 1520. [6] Det er sagt at han hadde mange affærer, men et fast holdepunkt i hans liv i Roma var «La Fornarina», Margherita Luti, datteren av en baker (fornaro) ved navn Francesco Luti fra Siena som bodde i Via del Governo Vecchio. [7] Han ble utnevnt til kammerjunker (Valet de chambre) av paven, noe som ga ham en status ved hoffet og ekstra inntekter, og ble også gjort til ridder av den pavelige Den gylne spores orden. Vasari hevdet at han lekte med ambisjonen om å bli kardinal, kanskje etter en del oppmuntring av Leo, noe som også kan være en forklaring på at han trenerte sitt ekteskap. [6]

Også i 1520 ble Rafael alvorlig syk, som varte i rundt to uker før hans bortgang i april. Nøyaktig dødsårsak er ukjent, og det finnes flere teorier. I henhold til Vasari skjedde Rafaels for tidlige død på langfredag (6. april 1520), noe som var muligens hans 37. fødselsdag, og hadde sin årsak i en natt med overdreven sex med Luti. Deretter fikk han en feber, og da han ikke fortalte sine leger hva som var årsaken til feberen, fikk han feil behandling, og det drepte ham.[8] Andre teorier forteller om overanstrengelse, militant feber og lungebetennelse. Nøyaktig tidsrom for når han døde er også ukjent, men de fleste historikere hevder at han døde 6 april 1520.

Uansett hva som var årsaken til hans akutte sykdom, som varte i femten dager, fikk han tid til å gjøre opp sine affærer og motta de siste riter. Han dikterte sitt testamente hvor han etterlot nødvendige midler for sin elskerinne, betrodd til hans lojale tjener Baviera, og etterlot det meste av innholdet til sitt studio og verksted til Giulio Romano og Penni. På sitt ønske ble Rafael gravlagt i Pantheon.[9]

Hans begravelse var uvanlig storslått og med deltagelse fra store menneskemengder. Inskripsjonen på hans marmorsarkofag var en elegisk kuplett[10] skrevet av Pietro Bembo: «Ille hic est Raffael, timuit quo sospite vinci, rerum magna parens et moriente mori», hvilket kan oversettes til norsk som «Her ligger den berømte Rafael som Naturen fryktet å bli erobret mens han levde, og da han var døende, fryktet hun selv å dø.»

Malerier[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berenson, Bernard, Italian Painters of the renaissance, Vol 2 Florentine and Central Italian Schools, Phaidon 1952 p.94
  2. ^ Honour, Hugh; John Fleming (1982). A World History of Art. London: Macmillan. s. 357. 
  3. ^ Urbino: The Story of a Renaissance City By June Osborne, p.39
  4. ^ Ashmolean Museum «Image». z.about.com. 
  5. ^ I kontrast med hva Wölfflin har sagt om Leonardo da Vinci og Michelangelo. Wölfflin:73
  6. ^ a b Vasari, s. 230-231
  7. ^ Kunsthistorikere og leger har diskutert om hennes høyre hand på hennes venstre bryst i maleriet «La Fornarina» avslører brystkreft som er tildekket i en klassisk kjærlighetspositur. Jf. «The Portrait of Breast Cancer and Raphael's La Fornarina» i: The Lancet, 21. desember 2002/28. desember 2002.
  8. ^ Ulike andre historikere har gitt andre teorier: Bernardino Ramazzini (1700), i hans De morbis artificum, merket seg at malere på den tiden generelt levde «stillesittende liv og var disponert for melankoli» og ofte arbeidet med «kvikksølv- og blybaserte materialer». Bufarale (1915) «diagnosen lungebetennelse eller en militærfeber» mens Portigliotti foreslo «lungesykdom». Joannides har uttalt at «Rafael døde av overarbeid». Merk også at Rafaels alder ved hans død ble også diskutert av enkelte, Michiel hevdet at Rafael døde da han var trettifire mens Pandolfo Pico og Girolamo Lippomano argumenterte at Rafael døde da han var trettitre. For alle teorier, se Shearman, John (2003): Raphael in Early Modern Sources 1483-1602, s. 573
  9. ^ Vasari, s. 231
  10. ^ kuplett, to rimede verselinjer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Raffaello Sanzio – bilder, video eller lyd