Rafael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Se også: Rafael (navn)

Selvportrett

Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død på sin bursdag i 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen. Han ble også kalt Raffaello Sanzio, Raffaello de Urbino og Rafael Sanzio de Urbino.

[rediger] Liv og verk

Hans liv blir omtalt i Giorgio Vasaris Vite. Han ble født i Urbino, studerte under Pietro Perugino i Perugia, men etter å ha flyttet til Firenze tok han snart i bruk samme stiler som Leonardo da Vinci og Michelangelo.

Rafael er mest kjent for sine Madonna-malerier og hellige familier og sine store freskoer i Vatikanet. Han ble i 1509 kalt til Roma for å male Vatikanets rom for pave Julius II. Hans kanskje mest kjent verk er «Den atenske skolen» («La scuola di Atene») og «La Disputa del Sacramento», to store bueformede fresker; den første av Antikkens filosofer rundt Platon og Aristoteles, og den andre av kristne teologer flokket rundt Jesus.

Under pave Leo X ble han hovedarkitekt for Peterskirken, og i 1514 ble han en slags sjef for den romerske arkeologien.

Han døde på sin 37. bursdag i Roma (det sies at dette var kun uker før Leo hadde tenkt å gjøre ham til kardinal), og alle hans bekjente sørget. Hans kropp lå en stund i ett av rommene der han hadde demonstrert sin genialitet, og han ble æret med en offentlig begravelse. Hans siste verk, «Forklarelsen», ble båret foran ham under seremonien.

Han ble gravlagt i Pantheon, landets mest prestisjefylte gravsted.