John Milton
- Wikipedia på nynorsk har en langt mer utfyllende artikkel om John Milton.
John Milton (født 9. desember 1608 - 8. november 1674) var en engelsk poet, polemiker, en lærd intellektuell og embetsmann for det engelske samveldet under Oliver Cromwell. Han er mest kjent for sitt episke dikt Det tapte paradis (Paradise Lost). Han skrev på engelsk, latin og italiensk i en tid av religiøs spenning og politisk uro. Hans poesi og prosa reflekterte dyp overbevisning og adresserte samtidens stridsemner, blant annet Areopagitica, en lærd avhandling som fordømte sensur av tekster før de var utgitte.
Miltons verdenssyn ble utviklet på bakgrunn av omfattende lesning, reiser og personlige erfaringer fra studentdagene på 1620-tallet og til den engelske revolusjonen. [1] Som en av de første opplysningsfilosofene fikk han stor innflytelse over hele Europa, men det var også mye strid om han. I en av samtidens biografer ble han omtalt som «elsket av mange, hatet av andre». Milton døde derimot fattig og som en marginal figur i Englands intellektuelle liv, men sto til siste fast på de politiske valg han hadde gjort. Samuel Johnson priset Det tapte paradis. William Hayleys biografi fra 1796 kalte ham for «den største engelske forfatter». [2] Hans innflytelse på engelsk litteratur har vart fram til moderne tid, skjønt hans navn dalte etter kritikk fra T.S. Eliot og F. R. Leavis. Han har generelt forblitt ansett «som en av de framragende forfattere i engelsk språk og som en tenker av verdensbetydning.» [3]
[rediger] Referanser
- ^ Masson 1859, ss. v–vi.
- ^ McCalman 2001, s. 605.
- ^ Contemporary Literary Criticism, "Milton, John – Introduction"
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.