Sigismund I av Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sigismund av Polen

Sigismund I av Polen (litauisk Žygimantas Senasis, født 1. januar 1467, død 1. april 1548) var konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1506 til sin død i 1548. Han var sønn av Kasimir IV av Polen og Elisabeth av Habsburg. Sigismund etter fulgte brødrene Johann I av Polen og Alexander av Polen på den polske tronen.

I 1514 mistet han den litauiske byen Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva, noe som styrket hans argumentasjon for at Polen-Litauen burde ha en stående hær. I 1515 allierte han Polen-Litauen med det tysk-romerske riket under Maximilian I av Det tysk-romerske rike, alliansen betydde at Habsburgerene giftet seg inn i broren Ladislaus II av Ungarns familie. På grunn av dette giftemålet kom senere Bøhmen og Ungarn under den Habsburgerene i 1526 da Sigismunds nevø Ludvig II av Ungarn døde.

De polske krigene mot den tyske orden ble avsluttet i 1525, da stormesteren Albrecht av Preussen (som også var Sigismunds nevø) konverterte til protestantismen sekulariserte ordenen og ble polsk-litauisk vasall.

I 1526 annekterte han Hertugdømmet Masovia etter at Janusz III av Masovia døde. Nihil novi-loven ble innført mens broren Alexander var konge. Loven medførte kongen ikke kunne vedta lover uten det polsk-litauiske parlamentets (Sejm) samtykke. Dette svekket sentralmakten og vanskeliggjorde Sigismunds forhold til adelen. På tross av dette klarte Sigismund å etablere og vedlikeholde en vernepliktshær i 1527.

Sigismund forsøkte å holde fred med Krim-khanatet, naboen i sør, men var ute av stand til å stoppe de gjentatte grensetreffningene.

Da Sigismund døde 1548 over tok sønnen Sigismund II August av Polen tronen.