Karl II av Spania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl II
Konge av Spania
Født6. november 1661
Madrid
Død1. november 1700 (38 år)
Madrid
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monark av Aragón (1665–1700)
  • monark av Kastilien og Leon (1665–1700)
  • konge av Sardinia (1665–1700)
  • fyrstinne av Asturias (1661–1665) Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Louise av Orleans
Maria Anna av Pfalz-Neuburg
FarFilip IV av Spania
MorMaria Anna av Østerrike
Søsken
6 oppføringer
Juan José av Østerrike
Balthasar Charles
Philip Prospero, Prince of Asturias
Maria Theresia av Spania
Margaret Theresia av Spania
Fernando Tomás de Austria
BarnIngen
NasjonalitetSpania
GravlagtCripta Real del Monasterio de El Escorial
El Escorial
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Montesaordenen
Calatravaordenen
Alcantaraordenen
Grand Master of the Order of Santiago
Annet navnCarlos II
Regjeringstid17. september 1665 - 1. november 1700
Signatur
Karl II av Spanias signatur
Våpenskjold
Karl II av Spanias våpenskjold

Karl II, mellom 1670 og 1680
Karl II i rustning (maleri av de Miranda)

Karl II av Spaniaspansk Carlos II (født 6. november 1661 i Madrid, død 1. november 1700 samme sted) var den siste konge av Spania av habsburgerslekten. I Karl IIs rike inngikk Spanske nederlandene, Sør-Italia og flere byer i Nord-Afrika. Han regjerte i perioden 1665–1700. Han var sønn av sin forgjenger, kong Filip IV av Spania og dennes andre dronning, Mariana av Østerrike, begge av habsburgerslekten. Karl var i samtiden og ettertiden kjent for å ha så alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemminger at han var ute av stand til å styre. Han var omtalt under tilnavnet el Hechizado (den forheksede). Hans funksjonshemminger var forårsaket av innavl. Da han døde barnløs i 1700 førte arvestridigheter til Den spanske arvefølgekrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var den siste i den spanske gren av habsburgerslekten, fysisk handikappet, mentalt tilbakestående og vansiret (delvis grunnet mandibulær prognati, dvs. fremskutte kjever og fortenner).[trenger referanse] Det er også mulig at han led av bensykdommen akromegali.[trenger referanse] Karl var svak i sinn og kropp, og kunne knapt gå eller snakke. Hans tilstand skyldtes sannsynligvis den århundrelange innavlen innenfor Huset Habsburg.[trenger referanse] Allerede keiser Maximilian I (1459–1519) hadde tegn på den såkalte «habsburgerkjeven», et underbitt som økte i omfang i slektsledd etter slektsledd. Han nedstammet fjorten ganger fra Johanna den vanvittige.

Konge[rediger | rediger kilde]

Hans mor var regent gjennom størsteparten av hans regjeringstid. Selv om hun ble tvunget i eksil av kongens halvbror, Johan av Østerrike (den yngre), vendte hun tilbake for å regjere etter Johans død.

Spanias nedgangstid hadde vart gjennom mesteparten av århundret, og fortsatte gjennom hele Karls regjeringstid. Gjennom en fredsavtale med Portugal i 1668 ble imidlertid enklaven Ceuta i Nord-Afrika, avstått til Spania (som den fremdeles tilhører).

I 1679 giftet Karl II seg med Marie Louise (1662–1689), datter av Filip I av Orléans, den eneste bror av Ludvig XIV av Frankrike. Antagelig var kongen impotent,[trenger referanse] og han fikk dermed ingen barn. Marie Louise ble svært deprimert, sykelig overvektig og døde i 1689, noe som gjorde Karl svært forstyrret. Han giftet seg for andre gang med Maria Anna av Neuberg, svigersøster av Leopold I av det tysk-romerske rike. Men dette ekteskapet gikk ikke bedre enn det første. Mot slutten av sitt liv ble Karl stadig mer overfølsom og merkelig, og på et tidspunkt befalte han at levningene etter hans familie skulle graves opp slik at han kunne se på likene.[trenger referanse] Han skal ha grått da han så liket av sin kone, Marie Louise.

Han var mer eller mindre hjelpeløs i sine to siste leveår. Han var helt lam, døv, nesten tannløs, og nesten helt blind. Han var også offer for epileptiske anfall.

I 1700 døde han, knapt 39 år gammel. Gjennom hele Karls regjeringstid ventet Europas fyrster på at han skulle dø, for dermed ville hans ætt være utdødd, og de andre fyrstehusene kunne gjøre mer eller mindre berettigede krav på tronen.[trenger referanse] Imidlertid viste det seg at Karl II selv hadde bestemt seg for å utpeke sin etterfølger. I sitt testamente overlot han tronen til Philippe de Bourbon, hertugen av Anjou, Ludvig XIVs sønnesønn, på det vilkår at han ikke arvet Frankrikes trone. De øvrige stormaktene kunne ikke tillate at Spania falt i Ludvigs hender, og den spanske arvefølgekrigen brøt straks etter ut.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ludwig Pfandl: Karl II. Das Ende der spanischen Machtstellung in Europa, München 1940
  • John Nada: Karl der Behexte. Der letzte Habsburger auf Spaniens Thron, Wien 1963

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Filip IV 
Konge av Spania
Etterfølger:
 Filip V 
Konge av Napoli og Sicilia