Gullivers reiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gullivers reiser, eller Travels into several Remote Nations of the World. In four parts. By Lemuel Gulliver, first a Suregon, and then a Captain of several Ships. utgitt i London 1726

Gullivers reiser er en roman skrevet av Jonathan Swift i 1726. Boken er en kritisk allegori om samtiden. Den har en satirisk innfallsvinkel på den menneskelige natur, og er en parodi på den litterære undersjangeren kalt for «skipperskrøner». Den er Swifts mest kjente fulle verk, og er i dag en klassiker innen engelsk litteratur.

Boken ble ekstremt populær rett etter utgivelsen (John Gay skrev i et brev til Swift fra 1726 at «den er universelt lest, fra statsråder til barnerommet»[1]), og den har trolig ikke vært ute av produksjon siden den gang.

Romanens fire deler[rediger | rediger kilde]

Gulliver Exhibited to the Brobdingnag Farmer. Illustrasjon av Richard Redgrave (1807–1888)

I 1726 gav den sterkt politisk engasjerte engelskmannen Swift ut boken Gullivers reiser. Boken handler om Lemuel Gulliver, en tidligere kirurg, som nå var kaptein over flere skip. Under en reise mot Ostindia utsettes han for skipsforlis på fire meget spesielle steder. Denne reiseskildringen ble enormt populær da den ble gitt ut, delvis fordi det var en underholdende bok som leserne lett kunne identifisere seg med, men også på grunn av den klokkerene samfunnskritikken Swift presenterer i boken. Gullivers reiser, som er en satire, oser av vrede mot mennesker mange dumheter på en lystig og hånende måte.

Boken deles inn i fire deler:

Del I: Reisen til Lilleputt[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri på leketøysbutikk i Bremen i Tyskland inspirert av fortellingen om Gullivers reise til Lilleputt.
Gullivers reiser, særlig reisen til Lilleputt, har kommet i en mengde versjoner, både som bøker, tegneserier og filmer. Denne tegneserien ble utgitt i 1943 i en forløper til serien Illustrerte klassikere.
Fra Max og Dave Fleischers tegnefilm Gulliver's travels fra 1939. Den satiriske samfunnskritikken i den opprinnelige romanen er fullstendig fraværende i denne humoristiske familiefilmen.


4. mai 169913. april 1702

Boken begynner med et kort forord hvor Gulliver, i tråd med bøkenes stil på den tiden, gir et kortfattet sammendrag av sin livshistorie i forkant av reisene.

På sin første reise blir Gulliver skylt i land etter et skipsforlis, hvoretter han våkner som fange hos et folkeslag som er én tolvtedel av størrelsen på normale mennesker (15 cm høye), som er innbyggere i de rivaliserende nabolandene Lilleputt og Blefuscu. Etter å ha forsikret dem om sin gode oppførsel, blir han tildelt et bosted i Lilleputt og blir en favoritt ved hoffet. Her følger Gullivers observasjoner av hoffet i Lilleputt, som er et forsøk på å satirisere hoffet til Georg I (Konge av Storbritannia da boken ble skrevet). Gulliver hjelper lilleputtene med å tie deres naboer, blefuscuene (ved å stjele flåten deres). Derimot nekter han å gjøre landet til et område av Lilleputt, til kongens og hoffets store misnøye. Gulliver siktes for forræderi og dømmes til blinding. Med hjelp fra en hjelpsom venn klarer Gulliver å flykte til Blefuscu, hvor han oppdager og tar kontroll over en forlatt båt. Han seiler ut mot havet, til han blir funnet og reddet av et forbipasserende skip og fraktet hjem. Striden mellom lilleputtene og blefuscuene skal representere striden mellom England og Frankrike, mens årsaken til krigen tar sikte etter å satirisere feiden mellom katolikker og protestanter, på temaer som Swift kan ha ansett som trivielle.

Del II: Reisen til Brobdingnag[rediger | rediger kilde]

20. juni 17023. juni 1706

Når sjøfartøyet Adventure kommer ut av kurs under en storm, og mannskapet tvinges til å gå inn til land for å skaffe seg friskt vann, blir Gulliver etterlatt av sine medseilere og funnet av en 24 meter høy bondekjempe (skalaen på lilleputter er omtrent 1:12; brobdingnager er 12:1). Han tar Gulliver med seg hjem, og lar datteren sin ta seg av ham. Bonden benytter Gulliver i en oppvisning, og nysgjerrige innbyggere betaler for å se på ham. Etter hvert som ordet sprer seg, blir det klart at dronningen av Brobdingnag ønsker å se på forestillingen. Hun får sansen for Gulliver og kjøper ham. Innimellom fantastiske eventyr som slåssing mot kjempevepser og å bli løftet opp til et tak av en ape, diskuterer han samfunnslivet i England med kongen, som ikke blir overbevist. I samtalen kritiserer kongen åpent Englands styresmakt. På en tur til sjøsiden blir han frarøvet sin reiseveske av en kjempeørn, som slipper både Gulliver og vesken ned i sjøen. Gulliver blir da funnet av noen seilere som skiper ham til England.

Del III: Reisen til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan[rediger | rediger kilde]

5. august 170616. april 1710

Gullivers skip blir angrepet av pirater og han blir etterlatt på en øde øy. Heldigvis blir han reddet av den flyvende øya Laputa, som er i konstant bevegelse. Laputa er musikkens og matematikkens land, men ikke i stand til å anvende disse kunnskapene til praktisk bruk. Redskapet kalt for The Engine er muligens historiens første litterære beskrivelse av noe som kan minne om en datamaskin. Gulliver blir deretter tatt med til Balnibarbi for å møte en hollandsk handelsmann, som kan ta ham med til Japan og derfra videre til England.

Del IV: Reisen til Houyhnhnmenes land[rediger | rediger kilde]

7. september 17105. desember 1715

På tross av sine tidligere planer om å holde seg hjemme, drar Gulliver tilbake ut på sjøen, hvor hans mannskap blir fanget av hollandske og japanske pirater i et forsøk på å tvinge dem over på sin side. Gulliver blir forlatt i en liten båt og støter først på en rekke tilsynelatende heslige, misformede skapninger. Like etter møter han en hest, og forstår da at hestene er herskere og de misformede skapningene er mennesker i enkleste form. Gulliver slutter seg til hestene, og begynner å beundre og etterligne houyhnhnmene og deres livsstil. Houyhnhnms har derimot senere en forsamling som utviser Gulliver, i den tro at han er en fare for deres sivilisasjon. Gulliver blir reddet, mot sin vilje, av et portugisisk skip som tar ham med tilbake til England.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gulliver's Travels: Complete, Authoritative Text with Biographical and Historical Contexts, Palgrave Macmillan 1995 (s. 21). Sitatet har blitt feilaktig tilskrevet Alexander Pope, som skrev et hyllingsbrev til Swift om boken, bare noen dager før.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gulliver's Travels – bilder, video eller lyd