Det nye testamente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det nye testamente, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus' liv, de første kristnes liv og misjonsvirksomhet og den tidligste kristne lære og undervisning. De utgjør den spesifikt kristne del av Bibelens kanon.

Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen jødedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamente.

Tilblivelsehistorie[rediger | rediger kilde]

Evangeliene[rediger | rediger kilde]

De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 130 e.kr.[1] Forfatterne av disse er i større og mindre grad omdiskutert i nyere forskning.

Det synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff, som antas å stamme fra Q-kilden.

Apostlenes gjerninger[rediger | rediger kilde]

Apostlenes gjerninger forteller den videre historien om disiplene etter at Jesus forlot jorden. Boken er en fortsettelse av Evangeliet etter Lukas, og har tilsynelatende samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes gjerninger til en mann ved navn Teofilus.

Paulus' brev[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paulus' brev

Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har skapt tvil omkring noen av brevene.[3] Det er allmenn enighet om at i alle fall sju av brevene er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, første og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. Opphavet til de andre seks brevene har vært mer omdiskutert, særlig gjelder dette de såkalte Pastoralbrevene: første og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. Når det gjelder opphavet til disse brevene går den ledende teorien ut på at de er skrevet av Paulus' disipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av paulinsk teologi.

Andre Brev[rediger | rediger kilde]

Johannes' åpenbaring[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Det nye testamente (NT) er skrevet på gresk, i den formen som kalles koiné. Den første oversettelse av NT til norsk kom i 1904. De mest utbredte oversettelsene til norsk har vært Det Norske Bibelselskaps oversettelser fra 1930 og 1978. Høsten 2005 gav bibelselskapet ut en ny, revidert oversettelse av NT. Her er stavemåten endret til Det nye testamentet[4], i tråd med norsk grammatikk, som i motsetning til dansk har dobbelt bestemmelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den store fortellingen, s 176
  2. ^ Sigurd Odland 1983 s 8
  3. ^ Den store fortellingen, s 275
  4. ^ Det nye testamentet 2005. Det Norske Bibelselskap. 2005. ISBN 8254106371. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]