Margrete av Valois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Margrete av Valois

Margrete av Valois (Margrete av Frankrike, fransk Marguerite de Valois eller Marguerite de France), også kjent som «Dronning Margot» (på fransk La Reine Margot), (født 14. mai 1553 i Saint-Germain-en-Laye (ved Paris), død 27. mai 1615 i Paris) var prinsesse av Frankrike, dronning av Frankrike og Navarra. Hun var datter av Henrik II av Frankrike og Katharina de' Medici.

Som troende katolikk ble hun giftet med den hugenottiske kongen Henrik IV og dermed en kasteball i de religiøse og politiske uroligheter i denne tiden. I tillegg er Margrete kjent for sine mange skandaler og for å ha avslørt andres i sine Memoarer.

Tre av hennes brødre skulle senere bli konger av Frankrike; Frans II, Karl IX and Henrik III. Søsteren Elisabeth av Valois, kom til å bli den tredje ektefellen til Filip II av Spania.

Arrangert ekteskap[rediger | rediger kilde]

Margrete har i sine memoarer fortalt at hun som ung var forelsket i Henrik av Guise og ønsket å gifte seg med han. Henrik fridde også til henne, men moren tillot ikke at Huset Guise skulle få sjansen til å kontrollere Frankrike. I stedet tilbød hun Margrete til Filip IIs sønn Carlos, prins av Asturias, men dette kom det ikke noe ut av. Det ble ført forhandlinger om ekteskapsinngåelse med Sebastian I av Portugal, men disse planene ble også forkastet.

Til slutt ble Margrete tvunget til å gifte seg med Henrik av Navarra, sønn av den protestantiske dronningen Johanna III av Navarra. Ekteskapet var ment å knytte familiære bånd og skape harmoni mellom katolikkene og de protestantiske hugenottene. Selv om Henriks mor var i mot ekteskapet var mange innen adelen for det.

Blodbryllupet i Paris[rediger | rediger kilde]

I 1572 inngikk Margrete ekteskap med Henrik. Under bryllupsfestlighetene inntraff den såkalte Bartolomeusnatten natten til 24. august. Hendelsen er også kjent som Blodbryllupet i Paris. Under bryllupsfesten utførte katolikkene en massakre på hugenottene.

Ekteparet ble tatt til fange og kunne ikke forlate Paris før i 1578. Samme år kom de til Navarras hovedstad Pau. Det er alment kjent at ekteskapet var ulykkelig og begge hadde flere forhold med andre.

Urolig liv[rediger | rediger kilde]

Margrete trivdes ikke i Pau og i 1582 returnerte hun til Paris. Her tilbrakte hun de neste to årene på en så utagerende erotisk måte at hun ble forvist for løsaktighet og tok opphold i Nerac.

Ved utbruddet av den åttende religionskrigen i 1585 flyktet hun til Agen, et sted som inngikk i hennes personlige len. Her tok hun makten ved et kupp. Etter noen måneder gjorde innbyggerne opprør og Margrete måtte flykte. I 1586 tok broren Henrik III henne til fange og plasserte henne på borgen Usson i Auvergne. Her tilbrakte hun de neste 18 årene. I denne perioden skrev hun sine memoarer som kom ut etter hennes død. I boken forteller hun blant annet om brødrenes og den tidligere ektefellens kvinnehistorier.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Ekteskapet med Henrik IV var blitt oppløst i 1599 og Henrik giftet seg på nytt med Maria de' Medici. Forsonet med sin tidligere ektefelle kom Margrete tilbake til Paris på begynnelsen av 1600-tallet og etablerte seg som midtpunkt for en krets av forfattere og kunstnere. Hun hjalp ofte til med å planlegge arrangementer ved hoffet og var med på oppfostringen av Henrik IV og Maries barn.

Margrete døde i mars 1615 og ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis. Kisten har senere forsvunnet og det er ikke kjent om den ble fjernet i forbindelse med reparasjonsarbeider eller om den ble ødelagt under revolusjonen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]