Ferdinand I av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ferdinand I

Ferdinand I (født 10. mars 1503 i Madrid, død 27. juli 1564 i Wien) var en tysk-romersk keiser av huset Habsburg. Han regjerte også over Østerrike, Böhmen og Ungarn.

Ferdinand ble født i Madrid som sønn av Filip I av Castilla og Johanna av Castilla. Han var yngre bror av keiser Karl V, som i 1521 overdro ham de østerrikske arvelandene. Dette landområdet svarer noenlunde til dagens Østerrike og Slovenia). Den 25. mai 1521 giftet han seg med Anne av Böhmen (1503–1547), datter av Ladislaus II av Böhmen og Ungarn og Anne de Foix. Han styrte keiserriket i sin brors fravær og ble i 1531 utnevnt til konge av romerne, noe som gjorde gjorde ham til arving til keiserriket.

Etter at Ferdinands svoger Ludvig II, konge av Böhmen og Ungarn den 29. august 1526 falt i slaget ved Mohács mot osmanerne under sultan Suleiman den store, ble Ferdinand den 24. oktober kåret til konge av Böhmen. Hans krav på kongedømmet Ungarn ble utfordret av Johan Zápolya, fyrste av Transilvania. Begge parter ble støttet av en del av den ungarske adelen. I tillegg fikk Zápolya støtte av Suleiman, mens Ferdinand ble støttet av sin bror, keiseren.

I 1529 lykkes Ferdinands tropper i å gjøre slutt på den første osmanske beleiringen av Wien og drive Suleimans tropper tilbake, Ferdinand selv hadde da allerede flyktet til Böhmen. I 1533 underskrev Ferdinand en fredstraktat med Det osmanske rike som delte Ungarn i en vestlig del under Ferdinand og en østlig del under Johan Zápolya.

Etter Karl Vs abdikasjon overtok Ferdinand som tysk-romersk keiser fra 1556 til sin død. Ferdinand døde i Wien og er begravet i St. Vitus Katedralen i Praha.

Ferdinand og Anne hadde følgende barn:


Forgjenger:
 Karl V 
Keiser av det tysk-romerske rike
Etterfølger:
 Maximilian II