Gregor XIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gregor XIII
Gregorius XIII
Gregor XIII
Født 1. januar 1502
Bologna, Italia
Død 10. april 1585
Roma
Dåpsnavn Ugo Boncompagni
Valgt 13. mai 1572
Saligkåret Ikke saligkåret
Helligkåret Ikke helligkåret
Festdag Ingen
Forgjenger Pius V
Etterfølger Sixtus V

Gregor XIII:s pavevåpen

Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna, Italia, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død. Gregor XIII fremmet vitenskap og utdannelse, reformerte kalenderen, bestrebet seg på gjenvinningen av Kirkestaens tapte områder og ble en av motreformasjonens sentrale skikkelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, virke frem til pavevalget[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmannen Cristoforo Boncompagni og Angela Marescalchi.

Boncampagni doktorerte i kanonisk rett og juss ved Bolognas universitet. Blant hans studenter var Alessandro Farnese, Cristoforo Madruzzi, Otto Truchsess von Waldburg, Reginald Pole, Carlo Borromeo, og Stanislaus Hosius.

I 1539 ble han av pave Paul III knyttet til den pavelige forvaltning, og han ble sendt som pavelig jurist til Tridentinerkonsilet. Han hadde deretter flere forskjellige poster i kurien] og som apostolisk legat, blant annet til Flandern.

I 1558 ble han biskop av Vieste, selv om han ennå ikke var presteviet, og han ble atter sendt til Tridentinerkonsilet for dets avslutning. Ved tilbakekomsten til Roma derfra i 1564 utnevnte pave Pius IV ham utnevnt til kardinalprest av San Sisto. Straks deretter ble han sendt som legat til Spani for å undersøke tilfellet Bartolomé Carranza som var blitt felt av inkvisisjonen. Under tiden i Spania ble han utnevnt til seketær for den pavelige brevveksling, og vendte tilbake til Roma i 1566.

Pave[rediger | rediger kilde]

Den 13. mai 1572 ble han i konklavet valgt til pave etter mindre enn 24 timer. Det var hovedsaklig Antoine Granvellas innflytelse som førte til dette. Pavenavnet, som ikke hadde vært i bruk på 150 år, valgte han på grunn av at det var Gregor den stores festdag.

Før han ble pave hadde han levd et verdslig liv, og hadde fått en sønn utenfor ekteskap. Som pave var han vel bevisst sin rolle. Da valget ble offentliggjort ble det møtt med jubel hos romerne og utenlandske statsoverhoder, som keiser Maximilian II og kongene og fyrstene i Spania, Frankrike, Portugal, Polen, Ungarn og flere steder i Italia.

Et av Gregors første tiltak var å tilsette et kardinalråd for å undersøke og finne overgrep som kirken kunne tenkes å ha begått, og et annet kardinalråd for å oppdatera kyrkens indeks over forbudte bøker. Han utnevnte 34 kardinaler under sitt pontifikat. Under hans tid utkom i 1582 en ny utgave av Corpus juris canonici,

Gregor XIII lot innrette et stjerneobservatorium i Vindenes tårn inne i Vatikanet. Hensikten var å sette Kirkens astronomiske vitenskapelige miljø i stand til å forberede en kalender. Den kalabriske doktor/astronom Aloysius Lilius[1][2] ved hjelp av jesuittpresten og astronomen Christopher Clavius forberedte det endelige forslaget. Arbeidet munnet ut i at paven innførte den gregorianske kalenderen i 1582. Her dreide det seg i det vesentligste om å sørge for at det målte år virkelig tilsvarte det astronomiske år. Vårjevndøgn (primær-equinox) skulle atter falle på 21. mars, slik det var fastlagt av det første konsil i Nikea i 325. Frem til 1582 gjaldt den (etter Julius Caesar oppkalte) julianske kalender, som i forhold til årets reelle lengde var elleve minutter og fjorten sekunder for langt. I løpet av 128 år summerer denne lille feilen seg til ett fullt døgn.

Gregor bestemte nå å modifisere fireårsperiodiseringen av skuddårene: Blant de år som avsluttet et århundre (år som 1300, 1400 eller 1500), skulle i fremtiden bare de år være skuddår som lot seg dele på 400 (år som 1600, 2000, 2400 og så videre). Dermed er 400 år i den gregorianske kalender tre dager kortere en i den julianske. De overtallige ti dager som var vokst frem etter konsilet i Nikea lot Gregor fjerne fra kalenderen, slik at torsdag den 4. oktober 1582 ble fulgt av fredag den 15. oktober.

I tilknytning til kalenderreformen innførte han en ny martyrologi: Martyrologium Romanum Gregorii XIII jussu editum.

Han lot oppføre Det gregorianske kapell i Peterskirken, Quirinalepalasset og flere av Romas fontener.

I sin politikk gikk han inn for den katolske motreformasjonen: Han støttet Henrik III av Frankrike mot hugenotterne, anla ikke mindre en 23 jesuittkollegier, sendte Possevino til Russland for å arbeide for en union mellom den romerske og bysantinske kirke og ivret for misjonene i India og Japan.


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Pius V
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Sixtus V
  1. ^ http://www.newadvent.org/cathen/09247c.htm
  2. ^ http://www.whoinventedit.net/who-invented-the-calendar-we-have-today.html