Armbrøst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armbrøst eller låsbue med spennmekanisme (spennehake). Buen ligger på tvers av kolben, under er avtrekkeren

En armbrøst, eller låsbue som er det egentlige norske navnet, er et skytevåpen bestående av en kolbe (skjefte) og en bue som ligger på tvers av kolben. Buen spennes med håndkraft eller ved hjelp vinder, tannhjul og liknende på kraftigere modeller. En avtrekkermekanisme holder strengenbuen spent og sender ut ei pil, gjerne kalt bolt. Armbrøst har tidligere vært brukt i krig og jakt, men brukes i dag først og fremst i sport og konkurranser. Våpenet er langsomt å lade, men pilene har stor slagkraft og fordi buene kan holdes konstant i spenn og skyteklare, egner de seg til jakt.

Innhold

[rediger] Historikk

Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i Kina rundt år 500 f.Kr.. Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne. Romerne brukte den som jaktvåpen på 300-tallet, og spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i middelalderen. I Norge ble armbrøsten tatt i bruk på 1100-tallet og var i bruk til langt ut på 1700-tallet.

I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer.

Armbrøsten utviklet seg gjennom historien. Buen ble ofte laget i tre, men fra 1200-tallet ble den også produsert med deler av bein eller horn for å minske vekten. Utover middelalderen ble også horn og tre erstattet av stål, og nye tannhjulsmekanismer og vinsjer til å trekke opp strengen med og spenne buen, ble også oppfunnet. Dette førte til at det ble et enda mer effektivt våpen som kunne gjennombore en ringbrynje fra 50 meters hold. En middelalderarmbrøst på 150 pund kunne skyte rundt 450m og boltene gå gjennom 2 mm tykke stålplater. Buer større enn 140-150 pund var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, vinsj og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte ballista, kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved beleiringer.

Da kruttet og skytevåpen basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.

Armbrøst var i bruk til hvalfangst til omkring 1890.

[rediger] Norsk lov om armbrøst

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. sier:

Sitat §9: Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i §10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.[1] §10: Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av våpenloven § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 1 og i forskriften her.[2] Sitat
– Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv.

[rediger] Armbrøst som kjennetegn

Armbrøst som stilisert grafisk figur er brukt i våpenskjold og bumerker. Det er armbrøst (en eller flere) i offentlige våpenskjold, blant annet kommunevåpen i Finland, Spania, Sverige og Tyskland. For eksempel har Småland og Kronobergs län begge et våpen med gull bunn og en opprett rød løve som holder en armbrøst i framlabbene.

Armbrøst formet som en strengt stilisert strekfigur, finnes i en rekke bumerker fra norske bønder, blant annet i seglenefullmaktene til hyllingene i 1591 og 1610.[3] Figuren har ofte en skjoldformet innramming. Det er usikkert om slike armbrøster i skjold også var ment å være våpenskjold med tilhørende farger (tinkturer).

[rediger] Bilder

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk