David Hume
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Hume (født 26. apriljul./ 7. mai 1711greg. i Edinburgh, død 25. august 1776 samme sted) var en skotsk filosof, økonom og historiker. Han er ansett som en av de viktigste skikkelsene i den vestlige filosofis historie og den skotske opplysningstiden. Selv om de siste års interesser for Humes arbeider er sentrert rundt hans filosofiske verker, var det som historiker at han først ble berømt. Hans verk History of Great Britain var standardverket for den engelske historie i seksti-sytti år helt til utgivelsen av History of England[1] av T. B. Macaulay.[2]Han la grunnlaget for Darwins evolusjonsteori med sin ide om mennesket som et uhyre avansert dyr, i kontrast til den til da enerådende oppfatningen om mennesket i Guds bilde.
Historikere ser hovedsakelig på den humeanske filosofien som en form for dyp skeptisisme, men andre hevder at naturalismen er en like sentral del av hans tanker. Humes tilhengere har hatt en tendens til å pendle fra de som legger vekt på det skeptiske elementet, som for eksempel de logiske positivistene, og de som fremhever de naturalistiske elementene, som for eksempel Don Garrett, Norman Kemp Smith, Kerri Skinner, Barry Stroud og Galen Strawson.
Hume ble sterkt påvirket av empiristene John Locke og George Berkeley, sammen med flere franskspråklige forfattere, så som Pierre Bayle, og flere skikkelser i det engelskspråklige intellektuelle landskapet, så som Isaac Newton, Samuel Clarke, Francis Hutcheson, Adam Smith og Joseph Butler.[3]
Innhold |
[rediger] Biografi
Hume ble født i Edinburgh i Skottland hvor han også studerte. Han hadde ingen akademiske stillinger, men jobbet ved å ta administrative verv. Etter hvert flyttet han til Frankrike hvor han oppholdt seg periodevis. Han var en dyktig historiker og var kjent for sin pennebruk. Flere av verkene hans omhandler historiske hendelser. Til tross for dette var det innen filosofien han skulle bli mest kjent.
[rediger] Filosofi
Hume var en empirist. Det vil si han trodde all erfaring kom gjennom sansene. Han utviklet en empiri i den mest konsekvense form. Han var også kjent for sine teorier om estetikk. I hans essay «Of the Standard Of Taste» forsøker han å legge et grunnlag for å kunne diskutere god og dårlig smak.
Hans mest kjente verk, A Treatise of Human Nature (1739), regnes som en milepæl innen filosofi. Da det kom ut tok var det få som så hvor radikalt det var. 10-12 år senere skrev han to bøker, Enquiry concerning Human Understanding og Enquiry concering the Principle of Morals, som hentet materiale fra hovedverket. Disse gav en noe enklere framstilling av av hans filosofi, noe som førte til at han ble mer kjent og anerkjent i sin samtid, både i det faglige miljøet og samfunnet under ett.
Hume hevdet at normative utsagn er meningsløse, og at det ikke er mulig å sette etiske normer. Dette Hume-sitat om er/bør-problemet illustrerer dette: «det er ikke mot fornuften å foretrekke hele verden ødelagt fremfor at jeg risper meg i fingeren. Det er ikke mot fornuften at jeg velger min totale ruin for å forhindre det minste ubehag for en person som er meg helt ukjent.»
Hume mente at ved å undersøke hva mennesker anser som godt og hvordan gode mennesker oppfører seg, kan man konstruere en etikk ut ifra dette.
Hume mente dessuten at alle har en automatisk medfølelse for andre mennesker, en «fellow feeling». Denne egenskapen er medfødt, den er et slags instinkt, og den er basis for all moral. Fellow feeling består i en fundamental følelse av sympati for andre mennesker. Det er denne medfødte følelsen som gjør at vi gleder oss når det går andre godt i en sak, selv om vi ikke er personlig involvert i den. Det er dette Hume bruker som kriterium for en god handling: En handling er god dersom vi kan gledes over utfallet selv om handlingen ikke angår oss selv.
Ifølge Hume får man svar på de etiske problemstillinger ved å studere historiske personligheter. Slik finner man ut om de levde riktig eller galt, og dette er den eneste normen man kan ha.
[rediger] Utvalgte verk
- A Treatise of Human Nature (1739)
- Enquiries Concerning Human understanding and concerning the principles of morals (1777)
(Deler av begge disse verkene er gitt ut på Pax forlag (1968) i utvalg ved Magne Malmanger).
[rediger] Fotnoter og henvisninger
Fotnoter
- ^ The History of England from the Acession of James II, fem volum (1848) [1], [2], [3], [4], [5]
- ^ Norton, D.F. (Ed.) (1993) The Cambridge Companion to Hume Cambridge universitetspresse, Cambridge. p. 211
- ^ I introduksjonen til hans "A Treatise of Human Nature" nevner Hume "Mr Locke, Lord Shaftesbury, Dr Mandeville, Mr Hutcheson, Dr Butler, etc." som filosofer som "har gitt menneskets vitenskap et nytt fotfeste, har gitt oppmerksomhet og vekket offentlighetens nysgjerrighet".
