Boktrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Boktrykk er den tradisjonelle betegnelsen for trykking med typografisk teknikk. Boktrykk er en høytrykksmetode. Det kan trykkes både tekst og illustrasjoner i samme arbeidsgang. Metoden innebærer at gelatin- eller gummivalser avgir farge til de høyeste delene i en trykkform, først og fremst blysats, som så i sin tur presses mot papiret og gir avtrykk.[2] Boktrykking er i dag nesten helt og holdent fortrengt av trykkemetoder som offset og digitaltrykk. Andre, motsatte teknikker av høytrykk er dyptrykk og litografi (flattrykk som offset).[2]

Teknologien[rediger | rediger kilde]

Håndsettingens verktøy: vinkelhake og settekasse med bokstaver. Håndsetteren plukker løse blytyper (støpte metallbokstaver) fra kassene og bygger opp tekstlinjene som skal trykkes.

Boktrykk foregår i to prosesser: 1. fremstilling av trykkform og 2. trykking. Fremstilling av trykkform består av setting av tekst ved håndsats eller maskinsats, fremstilling av illustrasjoner i form av klisjéer og utskyting av sidene.

Trykkingen foregår i en trykkpresse enten i form av trykk direkte fra satsen eller fra en trykkform som er fremstilt ved stereotypi.

Hurtigpresse Helbig & Müller, Wien 1842 – (Deutsches Museum München). I forgrunnen sees trykkformen (under plexiglass)

Opprinnelse i Kina[rediger | rediger kilde]

Boktrykkerkunsten med løse typer ble først oppfunnet i Song-dynastiets Kina i 1040-årene av Bi Sheng. Men de kinesiske tegnenes høye antall og intrikate sammensetning forhindret teknikken fra å bli tatt skikkelig i bruk før mange århundrer etter; man foretrakk å trykke fra hele treplater side for side på rispapir. Denne teknikken krevde mange treplater, og det ble ikke rasjonelt, slik at produksjon av trykksaker ble alminnelig.

Boktrykkerkunsten[rediger | rediger kilde]

I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet av tyskeren Johann Gutenberg. Gutenberg gjorde en rekke oppfinnelser for setting og trykking fra typografisk sats som til sammen utgjør den revolusjonerende teknikken boktrykk.

"Gutenbergs oppfinnelse var allsidig og omfattet skriftstøping, setting med løse typer, mekanisk trykking ved hjelp av en trepresse samt tilberedning av trykkfarge. Hans arbeid bestod i første rekke å finne en metode for uavgrenset støping av løse typer. Han laget således et støpeinstrument med holdbare støpeformer."[3]

Utbredelse i Europa[rediger | rediger kilde]

Tidlige trykkeribyer der det er trykket inkunabler, europeiske «vuggetrykk» før 1501.

Det første boktrykkeriet var i den tyske byen Mainz. Teknologien spredte seg hurtig i Europa, i 1470 fantes det syv byer med trykkerier, i 1490 var det 204 og i 1502 var det 252.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Boktrykkerier i Christiania[4][rediger | rediger kilde]

Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644, den første boka utgitt i Norge, ble trykt av den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn i Christiania 1643.
Nummer én av Norske Intelligenz-Seddeler, Norges første ordinære avis, 1763
«Boktrykkercellen» i Botsfengselet i Oslo i 1935

Til Norge kom den første boktrykkpressen i 1643. Dette året slo Tyge Nielssøn seg ned som boktrykker i Christiania. [5] I løpet av dette året kjenner vi til tre trykk. Ett av dem er en almanakk for år 1644 [6] Allerede i 1644 måtte han imidlertid gi opp trykkeriet.

Våren 1647 oppretter den danske universitetsboktrykkeren Melchior Martzan en fillial av sitt trykkeri i Christiania. 10. mai 1650 solgte han trykkeriet til Valentin Kuhn som døde i 1654. I 1656 fikk Michel Thomessen privilegium til å drive trykkeri i Christiania. I 1670årene fikk byen midlertidig et trykkeri til da brødrene Jørgen og Vilhelm Weidemann drev det som trolig er Kuhns gamle trykkeri. Det førte til rettsprosesser som endte med en dom i overhoffretten som tilsa at trykkeriet til Weidemann skulle legges ned. Vilhelm Weidemann flytet deretter trykkeriet til Fredriskhald (Halden) for noen år før han igjen flyttet til Christiania i 1688. Thomessens trykkeri forsvinner deretter ut av historien uten spor. Weidemann driver trykkeriet til mars 1718 da han dør og enken (født Ambjørg Marie Jensdatter Hobro) førte virksomheten videre til sin død 24. april 1745. Deretter overtok Jens Berg trykkeriet. Bergs enke giftet seg i 1858 med Samuel Conrad Schwach som derved overtok som byens trykker. 23. mai 1763 ga Schwach ut landets første avis Norske Intelligenz-Seddeler. Schwach døde høste 1781 og Jens Ørbeck Berg overtok trykkeriet. Da Berg døde i 1802 overtok Nils Jørgen Berg driften av trykkeriet. I 1815 ble trykkeriet solgt til Christiania Waisenhus.[7].

I 1809 fikk Christiania sitt andre faste trykkeri som var eiet av presten Niels Wulfsberg og drevet av faktor Christopher Grøndahl. Grøndahl overtok trykkeriet i 1812.

I 1811 fikk byen sitt tredje trykkeri da Jacob Lehman startet opp med et lån fra Selskabet for Norges Vel.

År Antall trykkerier Antall arbeidere
1819 5 34
1840 16 93
1860 21 118
1875 27 261
1879 29 478

Boktrykkerier utenfor Christiania[rediger | rediger kilde]

Bergen fikk sitt første trykkeri i 1721 startet av den danske boktrykkeren Peter Poulsen Nørvig. Det neste kom i 1833.

Trondheim fikk sitt første trykkeri i 1740 startet av den danske boktrykkeren Jens Christensen Winding. Det neste kom i 1830.

Kristiansand fikk sitt første trykkeri i 1780 startet av boktrykker Andreas Swane fra Trondheim.

Det første trykkeriet utenfor de store byene ble startet i Volda i 1809 av Sivert Aarfloth.[8]

Drammen fikk sitt første trykkeri i 1815, Lillehammer 1827, Skien 1829, Arendal 1832, Larvik 1834 og Stavanger 1834.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eng, Johansen og Killi (red): Guttenberg 1872-1873, Oslo 2012, ISBN 978-82-993962-1-9
  2. ^ a b Oppslagsordet «boktrykk» i Store norske leksikon (fri sitatlisens)
  3. ^ M R Kirste: Yrkeslære for settere, Oslo 1947, side 2 og 3.
  4. ^ Eng, Johansen og Killi (red): Guttenberg 1872-1873, Oslo 2012, ISBN 978-82-993962-1-9
  5. ^ Tveterås, Harald L. (1904-1991) (1950). norske bokhandels historie. Oslo: Norsk bokhandler-medhjelper-forening. ISBN 8202113458. 
  6. ^ Tyge Nielszøn (1643). En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Christiania: Aff Tyge Nielszøn. 
  7. ^ a b O. A. Øverland: Den norske bogtrykkerforening, Kristiania 1909.
  8. ^ Øystein Rian: Sensuren i Danmark-Norge, Oslo 2014, ISBN 978-82-15-02332-8

Se også[rediger | rediger kilde]

Oversikt over utbredelsen av trykkerier på tysk wikipedia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Man: The Gutenberg Revolution: The Story of a Genius and an Invention That Changed the World, 2003