Republikken Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°36′N 21°41′Ø

Plasseringen av denne artikkelen innebærer ikke noen stillingtagen til hva som er landets navn
Rеpublikа Маkеdоniја
Република Македонија
Republikken Makedonia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Rеpublikа МаkеdоniјаРепублика Македонија

Innbyggernavn Makedoner/makedonier, makedonsk
Hovedstad Skopje
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 149
25 713 km²
1,9 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 142
2 061 315 (2008)
Bef.tetthet 80,17 innb./km²
Styreform Demokratisk republikk
President Gjorge Ivanov
Statsminister Nikola Gruevski
Offisielt språk Makedonsk, albansk
Uavhengighet fra Jugoslavia
8. september 1991
Valuta Makedonsk denar (MKD)
Nasjonaldag 2. august
Nasjonalsang «Denes Nad Makedonija»
ISO 3166-kode MK
Toppnivådomene .mk

Republikken Makedonia (makedonsk: Република Македонија) (albansk: Republika e Maqedonisë) (offisielt kjent av mange internasjonale organisasjoner og stater som Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, forkortet FYROM eller FYR Macedonia på engelsk) er en innlandsstatBalkan i Sørøst-Europa, som grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Makedonia ble selvstendig i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk. Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Republikken Makedonias geografi

Korab er Republikken Makedonias høyeste fjell.

Republikken Makedonia er en fjellrik innlandsstat som avgrenses geografisk av den sentrale dalen som skapes av elva Vardar og fjellkjedene som omgir denne. Landet preges av fjellandskap med dype daler og bassenger. I nord danner Šar-fjellet grensen mot Kosovo i nordvest, mens Osogovo-fjellet danner grensen mot Bulgaria i nordøst. Mot sør danner tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen, og Dojransjøen, grensen mot Albania og Hellas. Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija. Klimaet preges av varme og tørre sommer og høst, med kalde og snørike vintre.

Vardar-dalen har historisk vært en viktig ferdselsåre gjennom Balkan fra Egeerhavet til Donau i innlandet. Republikken Makedonia utgjør en del, kalt Vardar-Makedonia, av det videre landskapet Makedonia, der hoveddelen ligger i Hellas og en del i Bulgaria.

Området er seismisk aktivt og rammes av jordskjelv. Det siste store skjelvet ødela Skopje i 1963, da flere enn 1000 menneskeliv gikk tapt.

Republikken Makedonia har forekomster av krom, bly, sink, mangan, nikkel, jernmalm, asbest og svovel. Landet er skogrikt da 39 % av landet er dekket av skog. I underkant av en firedel av landeområdet er dyrkbart.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Republikken Makedonia er befolket av en rekke etniske grupper. Makedonerne er i flertall, mens albanerne er den største mindretallsgruppen. I folketellingen i 2002 erklærte 64,2 % seg som makedonere, mens 25,2 % erklærte seg som albanere. Republikken Makedonia har også flere mindre folkegrupper. Blant disse er tyrkere (3,9 %), roma (2,7 %), serbere (1,8 %), bosniere (0,8 %) og vlacher (0,5 %). I tillegg utgjør andre folkeslag til sammen 1 % av landets befolkning.

Språk[rediger | rediger kilde]

Språksituasjonen i Makedonia er kompleks. I underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler makedonsk språk. Disse er etterkommere etter slaviske stammer som kom til området på 500-700-tallet. Språket disse taler er nært beslektet med bulgarsk. Det skrives med det kyrilliske alfabetet og er landets primære offisielle språk.

Om lag en firedel av folket er albansktalende. Disse bor hovedsakelig nord og vest i landet og er særlig konsentrert rundt byene Tetovo og Gostivar. Som følge av Ohridavtalen og grunnlovsendringene i 2002 har albansk fått status som offisielt språk i Republikken Makedonia. Etter dette får ethvert språk som tales av minst 20 % av befolkningen offisiell status på nasjonalt nivå.

Loven om kommunalt selvstyre av 2002 bestemmer at makedonsk er offisielt språk i alle kommuner, men at kommuner der mer enn 20 % av befolkningen taler et annet språk skal ha disse som offisielle språk for kommunens virksomhet. Etter denne reglen er albansk offisielt språk i 28 av landets 84 kommuner. Av disse har 16 albansk flertall.

Tre språk oppfyller kravet om at et språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen skal være offisielt språk i en kommune: tyrkisk, serbisk og roma. Den tyrkisktalende befolkningen, som stammer fra flere århundrers osmansk styre, er på knapt 78 000 og finnes spredd i det sentrale og vestre av landet. Tyrkisk er offisielt språk i fire kommuner (Mavrovo og Rostuša , Plasnica, Tsentar Zhupa) og Vraneštica). Den serbisktalende befolkningen er på 36 000 mennesker og er spesielt konsentrert til Skopje og til landets tredje største by Kumanovo nord i landet. Serbisktalende utgjør likevel bare mer enn en femdel i en kommune, Čučer-Sandevo. Roma-befolkningen i Makedonia er på i underkant av 54 000 mennesker. I kommunen Šuto Orizari i utkanten av Skopje utgjør disse et flertall på 60,6 % av befolkningen.

Kommunen kan selv avgjøre om den skal gjøre et språk som tales av mindre enn 20 % av befolkningen til offisielt språk i egen kommune. Andre språk, som ikke utgjør mer enn en femdel av befolkningen i noen kommune, er vlach og bosnisk. Vlach, et språk beslektet med rumensk, tales særlig rundt byen Kruševo. Vlachene i Makedonia teller 9.700 mennesker. Bosnisk språk tales av 17 000.

Religion[rediger | rediger kilde]

St.Klement og Pantheleimon-kirken i Ohrid

Religionsgrensene følger stort sett språkgrensene i Republikken Makedonia, da slik at makedonerne og andre slavisktalende grupper er ortodokse kristne, mens hoveddelen av albanerne, tyrkerne og roma-befolkningen er muslimer. Til sammen utgjør de ortodokse i underkant av to tredeler av befolkningen, mens muslimene utgjør den øvrige tredelen.

De ortodokse er organisert i den Den makedonske ortodokse kirke. Denne erklærte seg selvstendig i 1968, etter at den brøt ut av Den serbisk-ortodokse kirke. Kirken står under ledelse av erkebiskopen av Ohrid og Makedonia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etnografisk-språklig kart over Balkan, utgitt i Paris i 1898. Slike kart ble produsert for å fremme partenes syn på befolkningens nasjonale tilhørighet og dermed de ulike lands territoriale krav i regionen. I dette kartet angis befolkningen i Makedonia som bulgarere.

Under Det osmanske rike[rediger | rediger kilde]

De makedonske områdene kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under osmansk styre. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia. Det sto strid om det slaviske språket som ble talt i området skulle regnes som bulgarsk eller som et eget språk, og både bulgarske og serbiske interesser talte for å regne slavisktalende innbyggere til sine respektive språkgrupper. Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (IMRO), en revolusjonær organisasjon var dominert av slavisktalende medlemmer. I 1903 sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen Kruševo ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Makedonia.

Makedonia i Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Etter Balkankrigen 19121913 ble den historiske regionen Makedonias landområder delt mellom Hellas, Bulgaria, Serbia og Albania. Den serbiskkontrollerte delen, som fikk navnet Sør-Serbia, gikk i 1918 inn i det nydannede kongeriket Jugoslavia. Under den andre verdenskrig ble området delt mellom Bulgaria og italienskokkupert Albania. Landområdet som i dag utgjør Republikken Makedonia fikk i hovedsak sine grenser fastsatt etter den annen verdenskrig da Den føderale folkerepublikken Jugoslavia anerkjente slavisktalende makedonere som en egen nasjon og etablerte en delstat med navnet Folkerepublikken Makedonia. Anerkjennelsen av makedonerne som nasjon og opprettelsen av Makedonia som en politisk enhet var politisk viktig for å sikre integrasjon av Makedonia i Jugoslavia og for å motvirke Bulgarias interesser i området, men fikk også avgjørende betydning for makedonsk nasjonsbygging. Delstaten skiftet i 1963 navn til Den sosialistiske republikken Makedonia. Benevnelsen «sosialistisk» ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia etter en fredelig selvstendighetsprosess. Som selvstendighetsdag regnes 8. september, etter dagen i 1991 da det ble holdt folkeavstemning om selvstendighet.

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Republikken Makedonia kom ut av Jugoslavias oppløsning på en fredelig måte, uten å være innblandet i Jugoslavia-krigene som involverte de andre utbryterrepublikkene Slovenia, Kroatia og ikke minst Bosnia-Hercegovina. Landet var den siste av republikkene som erklærte selvstendighet tidlig på 1990-tallet og som etterlot et Rest-Jugoslavia bestående av Serbia og Montenegro. Republikken Makedonias regjering anmodet i slutten av 1992 FN om FN-styrker for å overvåke grensen mot Serbia og Albania. Denne styrken ble etablert av de nordiske landene og var operativ i løpet av første kvartal 1993. Styrken var en del av UNPROFOR.

I etterkant av uavhengigheten opplevde landet indre uro og etniske stridigheter mellom slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet, som særlig er konsentrert i områdene nord og vest i landet. Konflikten ble forsterket av at 360 000 albanske flyktninger tok tilhold i landet i forbindelse med Kosovokrigen. Selv om disse raskt forlot Republikken Makedonia, kom det i januar 2001 til væpnet konflikt mellom Republikken Makedonias militære styrker og den albanske nasjonale opprørsgruppen UCK. Konflikten endte i mars 2001 med at NATO gikk inn med en styrke for å overvåke våpenhvilen. Forhandlinger mellom partene fulgte og 13. august 2001 inngikk Republikken Makedonias regjering og representanter for den albanske folkegruppen, ved partiene Albanernes Demokratiske Allianse og Partiet for Demokratisk Velstand, Ohridavtalen om fredelig løsning på konflikten. Avtalen innebærer kulturell og politisk anerkjennelse av den albanske folkegruppen og overføring av større fullmakter til lokalforvaltningen i albanskdominerte områder, samtidig som den albanske siden overga alle krav om løsrivelse og i stedet aksepterte Republikken Makedonias territorielle integritet og landets politiske institusjoner.

Strid om navn og internasjonal anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den makedonske navnekonflikten

Republikken Makedonias selvstendighetsprosess var preget av diplomatisk strid, ikke bare med Rest-Jugoslavia, men særlig med nabolandet Hellas over landets navn, den makedonske navnekonflikten. I internasjonale sammenhenger er landet offisielt kjent av mange internasjonale organisasjoner og stater som Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (eng. fork. FYROM). Dette har sin bakgrunn i at Republikken Makedonia utgjør kun rundt 38 % av arealet til det historiske området Makedonia. Landets navn er derfor omstridt, siden mange, spesielt i Hellas, finner det misvisende. Mange grekere oppfatter også denne bruken av navnet Makedonia som krenkende, og hevder at Makedonia er et historisk gresk, ikke slavisk område, og at mesteparten av Makedonia ligger i Hellas. Fra gresk side omtales derfor landet som «Skopje», etter hovedstaden. Republikken Makedonia har også ligget i strid med Hellas om andre spørsmål knyttet til denne problematikken.

I november 2004 gikk USA bort fra sin tidligere nøytralitet i forhold til navnedisputten og anerkjenner nå Republikken Makedonias konstitusjonelle navn, «Republikken Makedonia». En rekke andre land anerkjenner også Republikken Makedonia under dens konstitusjonelle navn.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Forfatning[rediger | rediger kilde]

Republikken Makedonia er et parlamentarisk demokrati styrt etter forfatningen som ble vedtatt 17. november 1991. Etter vedtakelsen i 1991 har forfatningen har gjennomgått endringer tre ganger, først i 1992, dernest i 2001 og sist i 2005.

Grunnlovsendringene av 6. januar 1992 gjør det klart at Republikken Makedonia ikke har territorielle krav mot nabolandene og at den ikke vil blande seg inn i andre lands indre anliggender. Endringene kom som følge av internasjonal, særlig gresk, press, og var en forutsetning for landets internasjonale anerkjennelse.

Den andre, og mer omfattende, grunnlovsendringen ble vedtatt av nasjonalforsamlingen 16. november 2001 og var en følge av avtalen de største makedonske og albanske partiene inngikk for å gjøre slutt på den væpnede konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonske myndigheter. Grunnloven fikk et nytt preambel der det vektlegges at Republikken Makedonia er en stat for alle dens innbyggere. Albansk ble anerkjent som offisielt språk på nasjonalt nivå, og ethvert språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen i en kommune blir offisielt innenfor offentlig virksomhet i kommunen . Det ble nedfelt spesielle parlamentariske prosedyrer som krever dobbelt flertall i saker som særlig angår minoritetene (språk, kultur, utdanning, symboler), det vil si at slike saker for å bli vedtatt også trenger et flertall av stemmene fra minoritetsrepresentantene i parlamentet. Nasjonalforsamlingen ble tilført en ny Komiteen for interetniske valgt av og blant forsamlingens medlemmer. Denne har lik representasjon av makedonere og albanere, samt en representant for tyrkere, vlacher, roma, serbere og bosniere. Videre ble det gjort endringer for å sikre minoritetsrepresentasjon i offentlig forvaltning. Endringene medførte også vidtrekkende overføring av myndighet fra sentralregjeringen til kommunene.

Grunnlovsendringene vedtatt av nasjonalforsamlingen 7. desember 2005 gjaldt landets rettssystem og hadde som mål å styrke rettsapparatets uavhengighet og effektivisere dets arbeid. Etter disse endringene er ikke lenger dommere og statsadvokater utnevnt av nasjonalforsamlingen men av to uavhengige råd.

President[rediger | rediger kilde]

Boris Trajkovski, Republikken Makedonias president 1999-2004.

Etter forfatningen er landet republikk, med en president som statsoverhode, men der den utøvende makten ligger til en regjering utgått av nasjonalforsamlingen. Presidenten velges for en periode av fem år i direkte valg. En og samme person kan bare velges for to perioder. Bare statsborgere som er over 40 år og som har bodd i landet i minst ti av de siste femten år er valgbare til presidentembetet. Presidenten har mest symbolske oppgaver, men er øverstkommanderende for republikkens væpnede styrker og leder for Statens sikkerhetsråd. Formelt er det presidenten som gir mandat for regjeringsdannelse etter valg, men er forpliktet til å gi dette mandatet til det eller de partier som har flertall i nasjonalforsamlingen.

I perioden etter 1991 har Republikken Makedonia hatt tre presidenter. Landets første president var Kiro Gligorov. Han ble første gang valgt i 1991 og vant sin andre periode i 1994. Gligorov satt som president til 15. desember 1999 da Boris Trajkovski tok over. Trajkovski var republikkens president fra inntil han døde i en flyulykke ved Mostar i Bosnia 26. februar 2004. Siden Makedonia ikke har visepresident kom forfatningens artikkel 82 til anvendelse ved president Trajkovskis død slik at presidenten i nasjonalforsamlingen, Ljubtso Jordanovski, fungerte i presidentembetet inntil ny president ble valgt og innsatt. Landets nåværende president er Branko Tsrvenkovski, som ble valgt i andre valgomgang i april 2004. Tsrvenkovski har i flere perioder vært Makedonias statsminister og representerte ved valget Makedonias Sosialdemokratiske Union. Han ble innsatt som president 12. mai 2004. Ny president fra 2009 er Gjorge Ivanov.

Nasjonalforsamling[rediger | rediger kilde]

Sobranie, Republikken Makedonias nasjonalforsamling

Nasjonalforsamlingen, Sobranie på makedonsk, er en ettkammerforsamling som er republikkens lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen utgår fra og står til ansvar overfor nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av 120 medlemmer valgt etter listevalg og proporsjonal representasjon uten sperregrense. Landet er inndelt i seks valgkretser, hver med 20 mandater. Valgperioden er fire år. Siden selvstendigheten har Makedonia hatt tre ulike valgsystemer. Fra 1991 av gjaldt flertallsvalg i enmannskretser. I 1998 ble et blandet valgsystem av flertallsvalg og proporsjonal representasjon innført. En valgordning basert på ren proporsjonal representasjon ble innført i mai 2002.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Den dominerende politiske skillelinjen i Republikken Makedonia går mellom landets største etniske grupper, makedonere og albanere, og partiene tar utgangspunkt i en av disse. Det ledende nasjonale makedonske partiet er Den Indre Makedonske Revolusjonære Organisasjon-Det Demokratiske Parti for Makedonsk Nasjonal Enhet (VMRO-DPMNE). Partiet framstiller seg som et kristeligdemokratisk parti. Det største partiet på venstresiden er Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), arvtakeren etter Makedonias Kommunistliga, det statsbærende partiet i tiden landet tilhørte Jugoslavia. SDSM inntar en forsonende holdning til landets øvrige etniske grupper. På albansk side er Demokratisk Union for Integrasjon det ledende partiet, i konkurranse med Albanernes Demokratiske Parti. Det finnes en rekke andre partier, blant annet flere som representerer landets etniske minoriteter. Disse stiller gjerne til valg i allianse med ett av de dominerende partiene. Ved valget i 2008 ble antallet partier representert i nasjonalforsamlingen redusert til fem, en nedgang fra åtte etter valget i 2006. Dette reduserer tendensene til fragmentering som har preget makedonsk politikk. De to første valgene, i 1991 og 1994, brakte 13 og 12 partier inn i nasjonalforsamlingen, mens henholdsvis 8 og 7 partier vant representasjon ved valgene i 1998 og 2002.

Valg og regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforsamlingen velges i allmenne valg for fire år av gangen. Nasjonalforsamlingen kan oppløse seg selv. Regjeringen har rett til å be om tillitsvotum. Nasjonalforsamlingen kan også stemme over tillit til regjeringen dersom minst 20 av representantene ber om det. Om det framkommer mistillit til regjeringen, avholdes det nyvalg innen 60 dager etter at nasjonalforsamlingen ble oppløst.

2006[rediger | rediger kilde]

Ved valget 5. juli 2006 ble sentrums-høyre koalisjonen VMRO-DPMNE størst med 32,5 % av stemmene og 45 mandater. Partiet vant 38 mandater, mens koalisjonspartnerne Makedonias Sosialistparti fikk tre representanter, Makedonias Liberale Parti to representanter, mens Demokratisk Union og Unionen av Roma i Makedonia fikk en representant hver. Koalisjonen Sammen for Makedonia, bestående av partiene Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), Det liberaldemokratiske parti, Tyrkernes demokratiske parti, Det Forente Parti for Roma i Makedonia og Serbernes Demokratiske Parti, fikk 23,3 % og 32 av plassene i nasjonalforsamlingen. SDSM ble det største av koalisjonspartnerne med 23 representanter, mens de liberale fikk 5. Partiene for tyrkerne fikk to representanter valgt inn, mens koalisjonspartnerne for roma og serberne fikk ett mandat hver. Koalisjonen ledet av Demokratisk Union for Integrasjon, som samarbeidet med Partiet for Demokratisk Velstand og Bosniernes Liga, fikk 12,1 % av stemmene og 17 representanter innvalgt. De to albanske partiene ble her valgt inn med 14 og 3 representanter, mens bosniernes parti ble uten representasjon. Albanernes Demokratiske Parti stilte alene, fikk 7,5 % av stemmene og vant med et 11 mandater. Partiet Nytt Sosialdemokratisk Parti, som ble stiftet i november 2005 av utbrytere fra SDSM, fikk 6 % og 7 mandater. VMRO Folkepartiet fikk 6.1 % og 6 representanter, mens partiene Demokratisk Rekonstruksjon av Makedonia og Partiet for Europeisk Framtid fikk en representant hver med henholdsvis 1,9 % og 1,2 % av stemmene.

Valget i 2006 ledet til en koalisjonsregjering av partiene VMRO-DPMNE, Makedonias Sosialistparti, Albanernes Demokratiske Parti, Makedonias Liberale Parti, Nytt Sosialdemokratisk Parti og Partiet for Tyrkernes Bevegelse i Makedonia.

2008[rediger | rediger kilde]

Valget til nasjonalforsamlingen i 2006 var for perioden 2006–2010. På bakgrunn av at Makedonia ikke ble invitert til å bli medlem av NATO under organisasjonens toppmøte i Bukuresti, foreslo partiet Demokratisk Union for Integrasjon å skrive ut nyvalg. Forslaget ble støttet av regjeringskoalisjonen bestående av VMRO-DPMNE og Albanernes Demokratiske Parti. Forslaget var omstridt og opposisjonen, med Makedonias Sosialdemokratiske Allianse og Det liberaldemokratiske parti, boikottet avstemningen. Forslaget fikk likevel flertall og nasjonalforsamlingen vedtok 12. april 2008 å oppløse seg selv. Dette var første gang siden selvstendigheten at det ble utskrevet nyvalg. Valget ble avholdt 1. juni 2008. Det var preget av uro og voldsepisoder, særlig mellom de rivaliserende albanske partiene, noe som medførte at det ble nødvendig med omvalg ved 193 av 2 976 stemmelokaler. Valgdeltakelsen var imidlertid lav, 57 %.

To brede valgallianser, ledet av de to viktigste partiene, ble dannet foran valget. VMRO-DPMNE sto i spissen for alliansen «For et bedre Makedonia», som også omfattet atten mindre partier. Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM) ledet an i «Sol – koalisjonen for Europa» og fikk følge av åtte andre partier. VMRO-DPMNE og «For et bedre Makedonia» ble valgets vinner med 48,8 % av stemmene og 63 av 120 mandater. SDSM og «Sol – koalisjonen for Europa» vant 23,6 % av stemmene og 27 mandater i nasjonalforsamlingen. De to albanske partiene Demokratisk Union for Integrasjon og Albanernes Demokratiske Parti fikk henholdsvis 12,8 % og 8,3 % av stemmene. Partiene fikk 18 og 11 representanter i nasjonalforsamlingen. Partiet for europeisk framtid fikk 1,5 % av stemmene og ett mandat. Ingen av de øvrige tretten partiene som stilte til valg oppnådde representasjon.

Valget sikret nytt og større regjeringsflertall for VMRO-DPMNE og statsminister Nikola Gruevski, som likevel av hensyn til ønske om stabilitet og forsoning mellom folkegruppene søkte støtte fra det største av de albanske partiene, denne gang Demokratisk Union for Integrasjon. Landets regjering ble i juli 2008 en koalisjon bestående av VMRO-DPMNE, DUI og det lille Partiet for europeisk framtid.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Republikken Makedonias kommuner.

Republikken Makedonia er delt inn i 84 kommuner (makedonsk: opštini (pl.), opština (sing.)). Hovedstaden Skopje er organisert som en samling av ti kommuner, men utgjør samtidig i seg selv en egen kommunaladministrativ enhet.

Kommunestrukturen ble revidert i 2005, da antallet kommuner ble redusert fra de 123 kommunene som var etablert i 1996. Før 1996 var landet inndelt i 34 distrikter, kommuner eller fylker. Makedonias åtte regioner har kun statistiske funksjoner.

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Republikken Makedonias forsvarsstyrker er organisert i hæren, med 9760 mann og luftforsvaret, med 1130 mann. En mindre marin styrke, som opererer på innsjøene som også utgjør deler av landets grense, sorterer under hæren og er oppsatt med patruljebåter. Totalt har landet 10890 mann under våpen, i tillegg kommer en reservestyrke på 21000. Den paramilitære politistyrken teller 7600, av disse er rundt 5000 væpnet. Landet har tidligere hatt verneplikt med en tjenestetid på seks måneder, men ordningen ble avsluttet fra oktober 2006. Makedonia skal fra da av ha et forsvar bestående av vervet personell.

Republikken Makedonia aspirerer til medlemskap i NATO og er medlem av det NATO-tilknyttede Euro-atlantiske partnerskap.

Republikken Makedonias har gitt styrkebidrag til internasjonale operasjoner, inkludert ISAF i Afghanistan og de multinasjonale styrkene i Operation Enduring Freedom i Irak. I 2007 var disse bidragene på henholdsvis 120 mann i ISAF og 33 til Operation Enduring Freedom.

Internasjonale forbindelser[rediger | rediger kilde]

Makedonia er medlem av de fleste internasjonale organisasjoner. Landet ble opptatt som medlem av FN 8. april 1993 under navnet «The former Yugoslav Republic of Macedonia» og sorterer deretter under bokstaven T i FN-systemet, der landet er medlem av de fleste særorganisasjonene. Landet fikk medlemskap i OSSE 12. oktober og medlemskap i Europarådet fulgte 9. november samme år, i begge tilfeller under same navn som i FN. Makedonia er videre med i organisasjonen av fransktalende land, La Francophonie. Fra 4. april 2003 har landet vært medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Republikken Makedonia har som mål å bli medlem både i NATO og EU. Navnestriden med Hellas kan gjøre dette vanskelig. Høsten 2005 uttalte greske myndigheter: Den greske regjering og det greske folket reserverer seg retten til å blokkere (Skopjes) deltagelse i enhver internasjonal organisasjon skulle denne deltagelsen skje under et annet navn enn FYROM. I 2004 søkte Republikken Makedonia om medlemskap i EU. Landet fikk status som kandidatland 17. desember 2005.

Makedonias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. I Norge har landet generalkonsulat i Molde, representert ved generalkonsul Knut Ødegård. Norge har ambassade i Skopje og er representert ved ambassadør Carl Schiøtz Wibye.

Domstoler[rediger | rediger kilde]

Den dømmende myndighet består av Forfatningsdomstolen og et domstolshierarki bestående av tre instanser med Høyesterett på toppen. Etter grunnlovsendringen av 2005 utpekes dommere nå av et uavhengig dommerråd og ikke lenger av nasjonalforsamlingen. Endringene innførte også egne domstoler for mindre saker.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 6,22 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,96 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 5,0 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser - 0,4 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 37,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -1,09 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,08 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,22 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 2.778 US$ 2005, UNDP Database

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Flytransport[rediger | rediger kilde]

Fly tilhørende det nasjonale flyselskapet MAT-Macedonian Air Transport.

Til sammen finnes det tolv flyplasser i Republikken Makedonia, de fleste av disse mindre. Det er to internasjonale lufthavner, den ene ved hovedstaden Skopje, med navnet «Skopje Aleksander den Store», den andre ved byen Ohrid, med navnet «Ohrid St. Paul Apostelen». Skopje har direkteforbindelser til 16 europeiske byer; København, Amsterdam, Berlin, Düsseldorf, Hamburg, Paris, Praha, Zürich, Milano, Wien, Ljubljana, Budapest, Roma, Zagreb, Split og Istanbul. Ohrid har direkteforbindelser til Amsterdam, Düsseldorf, Ljubljana, Tel Aviv, Wien og Zürich.

Det nasjonale flyselskapet MAT-Macedonian Air Transport ble etablert i januar 1994 og frakter passasjerer så vel som gods. Selskapet har base i Skopje og flyr til ni destinasjoner i Europa.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Jernbanenettet er forholdsvis dårlig utbygd. Det har en total lengde på 699 km der 233 km er elektrifisert. Hovedlinjen går hovedsakelig til Serbia og Hellas. Skopje som viktigste knutepunkt og internasjonal stasjon også som stoppested for trafikken mellom Serbia og Hellas. Det finnes planer for utbygging av jernbanenettet til nabolandene Albania og Bulgaria.

Jernbanen drives av det statlige selskapet Makedonski Železnici.

Vegnett[rediger | rediger kilde]

Makedonia har et vegnett på 8684 km, der 5540 km har fast dekke. Hovedferdselsåren er motorvegen E75, som går fra den serbiske grensen i nord og sørøstover via Skopje til grensen mot Hellas. I og rundt hovedstaden Skopje finnes det også et motorvegnettet. Vegnettet har vært under opprustning siden selvstendigheten.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Retten til utdannelse er garantert i grunnloven, som også sikrer at grunnopplæring er obligatorisk og gratis. Retten til utdannelse på eget språk er sikret for alle landets nasjonaliteter gjennom grunnlovens artikkel 48 og er videre styrket gjennom grunnlovsendringene av 2001.

Makedonia har tre offentlige universiteter. Det eldste og største av disse er St. Kyrill og St. Method Universitetet i Skopje, grunnlagt i 1949. Universitetet har over 36 000 studenter fordelt på 23 fakulteter. St. Klement av Ohrid-universitetet i Bitola ble grunnlagt i 1979 og har 15 000 studenter fordelt på åtte fakulteter. Universitetene i Skopje og Bitola er begge statlige og har makedonsk som hovedspråk. Landets tredje universitet er Statsuniversitetet i Tetovo. Dette var opprinnelig et privat albanskspråklig universitet, grunnlagt i 1994. Inntil 2004 manglet det anerkjennelse fra makedonske myndigheter, men ble gjort til statsuniversitet som del av prosessen for å integrere landets albanske minoritet. Statsuniversitetet i Tetovo har fem fakulteter.

I oktober 2001 åpnet det private Sørøsteuropeiske universitetet i Tetovo, grunnlagt etter initiativ fra OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter og finansiert av internasjonale donasjoner. Videre finnes det et privat University American College Skopje i hovedstaden. Dette gir utdanninger på engelsk.

Republikken Makedonia deltar fra 2003 i Bologna-prosessen.

Presse[rediger | rediger kilde]

Det utgis omkring 10 dagsaviser i Makedonia. Selv etter privatisering har den største avisutgiverne forblitt i statlig eie. De største av dagsavisene utgis i Skopje og skrives på makedonsk. Den statssubsidierte «Nova Makedonija» ble grunnlagt i 1944 og har et opplag på omkring 25000. «Večer», som også er statsstøttet, ble grunnlagt i 1963 og har et opplag på i overkant av 29000. De viktigste private dagsavisene er «Utrinski Vesnik», «Dnevnik» og «Vreme». Den albanskspråklige avisen «Flaka e vëllazërimit», opprinnelig grunnlagt 1945 og relansert i 1994, utkommer i Skopje og har et opplag på 4000.

Kringkasting[rediger | rediger kilde]

Makedonska Radio-Televizija (MRT) er den eldste kringkastingsorganisasjonen i Makedonia. MRT ble grunnlagt i Skopje i 1944 og er tidligere kjent under navnene Radio Skopje og Radiotelevizija Skopje. Radioprogrammene startet i 1944, mens fjernsynssendinger kom til i 1963. Sitt nåværende navn fikk MRT i 1993 da organisasjonen gikk ut av den jugoslaviske kringkastingsunionen. MRT er en statlig kringkaster som er lisensfinansiert. Den kringkaster tre kanaler og en satellittkanal i fjernsyn og det samme antall i radio. MRT kringkaster på makedonsk og albansk, men har også programmer på språkene til landets nasjonale minoriteter, det vil si tyrkisk, serbisk, roma, vlach og bosnisk. Til utlandet kringkastes det på bulgarsk, gresk og serbisk. Det finnes tre større private fjernsynsstasjoner i Makedonia, A1 Television, Kanal 5 og Sitel TV. Til de riksdekkende private radiostasjonene hører Antenna 5 Radio, Kanal 77 og Radio Ros. Det finnes i tillegg mange mindre radio- og fjernsynskanaler, samt flere som opererer uten lisens.

Macedonian Information Agency (MIA) er et statlig nyhetsbyrå med hovedkvarter i Skopje. Det har konkurranse fra det private nyhetsbyrået Makfax, etablert i 1993.

Byer[rediger | rediger kilde]

Landets største byer er (innbyggertall fra folketellingen av 2002):

Andre viktige byer er Ohrid, Veles, Štip, Kočani, og Strumica. 58 % av befolkningen bor i byer.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Verdensarv[rediger | rediger kilde]

UNESCO satte i 1979 Ohridsjøen på sin Verdensarvliste som naturarv og året etter ble dette utvidet til å gjelde Ohrid-regionens kulturelle arv. Noen av de eldste bosettinger i Europa finnes ved innsjøen. Byen Ohrid ble grunnlagt på 600-tallet og rommer St.Pantaleon-klosteret, det eldste slaviske kloster. Den viktigste samlingen av bysantinske ikoner, for det meste fra 1000- til 1300-tallet, finnes i byen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]