Den føderale republikken Jugoslavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija
Den føderale republikken Jugoslavia

Flagg
Flagg

Kart over Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Beograd
Areal 102 350 km²
Befolkning 10 656 929 (2002)
Styreform Føderasjon
Statsoverhode President
Offisielle språk Serbo-kroatisk
Statskirke Ortodoks
Eksisterte 28. april 1992 - 4. februar 2003
Valuta Jugoslavisk dinar
Scg01.png
Scg02.png

Den føderale republikken Jugoslavia (Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija) var en føderal stat bestående av republikkene Serbia og Montenegro. Den eksisterte fra 1992 til 2003 da den ble omgjort til en løsere føderasjon kalt Serbia og Montenegro.

Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) ble dannet 28. april 1992 av Serbia og Montenegro, de to gjenværende republikkene fra den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Krigen i de vestlige deler av den tidligere republikken sluttet i 1995 med Dayton-avtalen.

Gjennom hele 1990-tallet forsøkte ledere for den albanske majoriteten i Kosovo å få uavhengighet gjennom forhandlinger og ikke-voldelige midler. I 1996 etablerte radikale albanere KLA, Kosovos frigjøringshær, som utførte væpnede operasjoner i provinsen. Den jugoslaviske reaksjonen var militær maktbruk mot den sivile befolkningen, noe som fikk mange kosovoalbanere til å flykte fra hjemmene sine.

Etter at 45 sivile albanere ble drept i landsbyen Racak[1][2], og den mislykkede Rambouillet-avtalen tidlig i 1999, begynte Kosovo-krigen hvor NATO bombet Serbia og Montenegro i mer enn to måneder til Miloševićs regjering trakk sine styrker vekk fra Kosovo. Fra juni 1999 var provinsen kontrollert av fredsbevarende styrker fra NATO og Russland, og FN etablerte en midlertidig administrasjon i Kosovo.

Da Milošević benektet resultatet av den første valgrunden i nye valg for det føderale presidentskapet i september 2000, førte dette til store demonstrasjoner i Beograd 5. oktober og regimets autoritet kollapset. Opposisjonens kandidat, den reformerte nasjonalisten Vojislav Koštunica tok over som Jugoslavias president 6. oktober 2000.

31. mars 2001 ble Milošević arrestert og utlevert til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag som den første statslederen i verdenshistorien. Han hadde allerede i 1999, mens Kosovokrigen pågikk, blitt tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken i Haag pågikk til Milošević ble funnet død på cellen etter å ha sittet 5 år i varetekt.

Jugoslavia oppløses[rediger | rediger kilde]

I mars 2002 ble myndighetene i Serbia og Montenegro enige om en statsforfatningsreform som ga langt mindre makt til det føderale nivået. Et føderalt parlament og en føderal regjering fortsatte å eksistere, men beholdt stort sett bare seremonielle oppgaver. For alle praktiske formål, har Serbia og Montenegro siden 2002 opptrådt som to uavhengige stater. Det er til og med blitt satt opp tollgrense mellom de to republikkene.

4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere også i navnet da det føderale parlamentet i Beograd vedtok å endre navnet på føderasjonen til Serbia og Montenegro. Samtidig ble den offisielle styreformen endret fra føderasjon til "stats-union". Den 21. mai 2006 holdt Montenegro folkeavstemning om delrepublikken skulle løsrive seg fra Serbia. 55,4 % stemte for en løsrivelse og 3. juni 2006 erklærte Montenegro seg selvstendig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Helena Ranta testifies at Milosevic trial in The Hague». Helsingin sanomat. 13. mars 2003. Besøkt 22. april 2007. 
  2. ^ «Security Council strongly condemns massacre of Kosovo Albanians in southern Kosovo». FN. 19. januar 1999. Besøkt 22. april 2007.