Ohridsjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ohridsjøen
Utsikt over Ohridsjøen
Utsikt over Ohridsjøen
Beliggenhet Grensen mellom Albania og Republikken Makedonia
Areal 358 km²
Høyde 693 moh.
Omkrets 87,53 km
Lengde 30,4 km
Bredde 14,8 km
Dybde 288 m (maks), 155 m (snitt)
Volum 55,4 km³
Utløp Svarte Drin

Ohridsjøen er en innsjø på grensen mellom Albania og Republikken Makedonia. To tredeler av Ohridsjøen ligger i Republikken Makedonia, resten i Albania. Innsjøen har et flateinnhold på 358,2 km² og et volum på 55,4 km³. Kystlinjen er på 87,5 km. Den ligger 695 meter over havet og er omgitt av fjellkjedene Mokra og Jablanica på albansk side og Galicica på makedonsk side. Gjennomsnittlig dybde er 164 m, og største dybde er 289 m. Ohridsjøen er Europas sjuende dypeste innsjø og samtidig en av verdens eldste. Den ble til for mellom fire og ti millioner år siden. Ohridsjøen og dens omgivelser ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart med Ohridsjøen avmerket som «Lake Ohrid».

Ohridsjøen er den dypeste innsjøen på Balkan med 288 m på det dypeste og et middeldyp på 155 m. Innsjøen dekker et areal på 358 km² og inneholder om lag 55,4 km³ med vann. På det lengste er innsjøen 30,4 km lang og med en maksimal bredde på 14,8 km. Total kystlinje er 87,53 km, hvor 56,02 km er i Makedonia og 31,51 km er i Albania.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Ohridsjøen og Prespasjøen hører til en gruppe sedimentbasseng som oppstod som følge av geotektonisk senking under pliocenepoken opp mot fem millioner år siden på vestsiden av De dinariske alper. På verdensbasis er det få innsjøer som har blitt dannet på liknende måte, blant annet Bajkalsjøen og Tanganyikasjøen. Slike innsjøer har ofte en levetid på mindre enn 100 000 år før de etter hvert blir fylt opp med sediment. Man tror at i Ohridsjøen er denne prosessen forsinket på grunn av innsjøens store dybde og at det meste av sedimentene blir filtrert før de kommer ut i innsjøen. I tillegg er Ohrid-Korca-graben sør for innsjøen fremdeles tektonisk aktiv og subduksjon her kan oppveie sedimenteringen. Prespasjøen har derimot sannsynligvis vært tørr flere ganger gjennom tidene på grunn av den karstiske undergrunnen.[1]

Hydrologi[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde med Ohridsjøen til venstre og Prespasjøen til høyre.

Nedslagsfeltet til innsjøen er om lag 2600 km² og består hovedsakelig av underjordiske kilder på østkysten (om lag 50 % av det totale tilsiget) og om lag 25 % kommer fra elver og direkte nedbør. Over 20 % av vannet kommer fra Prespasjøen, som ligger om lag 10 km mot sørøst og er 150 m høyere over havet. Vannet går fra Prespasjøen gjennom underjordiske vannløp i det karstiske landskapet. Det eneste utløpet fra Ohridsjøen er Svarte Drin, som renner nordover i Albania og ender opp i Adriaterhavet.[2] Denne elven utgjør om lag 60 % av utsiget fra innsjøen, mens fordamping utgjør resten. Det tørre middelhavsklimaet og det lille nedslagsfeltet (forholdet mellom nedslagsfeltet og overflatearealet til innsjøen er om lag 1 til 7) fører til at den hydrauliske oppholdstiden (hvor lang tid vannet oppholder seg i innsjøen) er på om lag 70 år.[3][4][5]

Fysiske og geokjemiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Vannet i overflaten av Ohridsjøen renner hovedsakelig mot klokken langs kysten, på grunn av vindpådrag og jordrotasjonen, på samme måte som ekmantransport i havet. Konvektiv blanding under vinteravkjølingen er en dominerende prosess når det gjelder vertikal utveksling av vann i innsjøen. Men i løpet av en normal vinter blir bare de 150–200 øverste metrene blanet, mens de nedste lagene er stabilt lagdelt av salinitet. Denne stabiliteten fører til at en total blanding i hele dypet bare skjer om lag hvert sjuende år.[4][6]

Ohridsjøen er næringsfattig (oligotrofisk), og i kombinasjon med at vannet blir filtrert i undergrunnen før det kommer ut i innsjøen er Ohridsjøen svært klar, med en sikt på opp til 22 m.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Europeisk ål finnes i Ohridsjøen.

Ohridsjøen inneholder flere endemiske arter (arter som stort sett bare finner her). På liknende måte som Bajkalsjøen og Tanganyikasjøen har Ohridsjøen endemiske arter som dekker hele næringskjeden, fra planteplankton og alger (20 arter), via plantearter (to arter, feks. Chara ohridana), dyreplankton (fem arter; feks. Cyclops ochridanus), karpefisk (åtte arter, feks. Pachychilon pictus), til rovfisk (to aurearter; «Ohrid-aure» Salmo letnica og «Belvica» Acantholingua ohridana), i tillegg til den mangfoldige endemiske bunnfaunaen (176 arter, feks. Ochridagammarus solidus), særlig krepsdyr, bløtdyr, svamper og planariaer.[1][7][8]

Det er i tillegg mer vanlige arter i innsjøen, særlig fugler og europeisk ål[9] Sivkrattet langs bredden av innsjøen er overvintringsplass for hundretusenvis av vadefugler, blant annet sjeldne og truede arter som krøllpelikan, hvitøyeand, svaner, storskrikørn og keiserørn.

Samfunnsøkonomisk[rediger | rediger kilde]

Utsyn over Ohrid by.

Det ligger tre byer langs kysten av innsjøen: Ohrid og Struga på den makedonske side, og Pogradec i Albania. Det fins også flere fiskelandsbyer, men turisme er nå en økende del av inntekten i området. I nedslagsfeltet til innsjøen bor det om lag 170 000 mennesker, hvor 131 000 bor helt nær kysten av innsjøen (43 000 i Albania og 88 000 i Makedonia). Befolkningen i har økt med 100 000 de siste 50 årene, noe som har sett press på det skjøre økosystemet. De historiske monumentene og de urørte områdene rundt Ohridsjøen trekker til seg turister. På 1980-tallet besøkte mer enn 200 000 turister den makedonske delen av innsjøen i året, men under Jugoslavia-krisen kollapset turismen, som nå sakte er i ferd med å bygge seg opp igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b S. Stankovic, "The Balkan Lake Ohrid and its living world", Monographiae Biologicae, Vol. IX (Uitgeverij Dr. W. Junk, Den Haag, Netherlands, 1960)
  2. ^ THE DRIN RIVER BASIN, CE 397 – Transboundary Waters, Elisabeta Poci, 9. februar 2012
  3. ^ Z. Spirkovski, Z. Krstanovski, L. Selfo, M. Sanxhaku, V.I. Puka, "The Monitoring Programme of the Lake Ohrid Conservation Project", i Transboundary Water Resources in the Balkans: Initiating a Sustainable Co-Operative Network, ed. Jacques Ganoulis, I L Murphy, Mitja Brilly (Springer, 2000)
  4. ^ a b A. Matzinger, Z. Spirkovski, S. Patceva, A. Wüest, "Sensitivity of ancient Lake Ohrid to local anthropogenic impacts and global warming" (Journal of Great Lakes Research 2006, 32: 158-179)
  5. ^ A. Matzinger, M. Jordanoski, E. Veljanoska-Sarafiloska, M. Sturm, B. Müller, A. Wüest, "Is Lake Prespa jeopardizing the ecosystem of ancient Lake Ohrid?" (Hydrobiologia 2006, 553: 89-109)
  6. ^ S. D. Hadzisce, "The mixo-phenomenon of Lake Ohrid in the course of the years 1941/42-1964/65 (på tysk)" (Proceedings of the International Association of Theoretical and Applied Limnology 1966, 16: 134-138)
  7. ^ H. Salemaa, "Lake Ohrid", i Speciation in Ancient Lakes, eds. K. Martens, B. Goddeeris, G. Coulter (Archiv für Hydrobiologie - Advances in Limnology 1994, 44: 55-64)
  8. ^ J. Sell, Z. Spirkovski, "Mitochondrial DNA differentiation between two forms of trout Salmo letnica, endemic to the Balkan Lake Ohrid, reflects their reproductive isolation" (Molecular Ecology 2004, 13: 3633–3644)
  9. ^ M.R. Frogley, R.C. Preece, "A faunistic review of the modern and fossil molluscan fauna from Lake Pamvotis, Ioannina, an ancient lake in NW Greece; implications for endemism in the Balkans", i Balkan Biodiversity: Pattern and Process in the European Hotspot, eds. Huw I. Griffiths, Jane M. Reed, Boris Kryštufek (Springer, 2004)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ohridsjøen – bilder, video eller lyd