Armand Joseph Bruat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armand Joseph Bruats gravsted i Père Lachaise i Paris (2005)

Armand Joseph Bruat (født 26. mai 1796 i Colmar, død 19. november 1855 på sjøen) var en fransk admiral.

Bruat startet sin sjømilitære karriere i den franske marine i 1811, altså mens Napoleonskrigene gikk mot slutten. Hans første år deltok han i flere oppdrag i fjerntliggende farvann, deriblant i Brasil og Vest-India, men han var også innom Skandinavia. I perioden 1817 til 1820 deltok han med de franske styrkene i Levanten i Midtøsten. Derfra og frem til 1824 var han stasjonert først i Senegal og deretter i Middelhavet.

Som løytnant deltok Bruat i slaget om Navarino i 1827, og han ble dekorert for sin innsats i slaget. I 1830 ble han tildelt kommandoen over briggen Silenus, men opplevde å vrake skipet og bli tatt som krigsfange i Algerie. Han ble løslatt i en fangeutveksling i 1831, forfremmet til kaptein, og også gjort til guvernør av Marquesasøyene i 1843. I løpet av denne tiden var han også Frankrikes representant i rådgiverskapet til dronning Pomare av Tahiti. Han klarte å overbevise dronningen om fordelene ved å la Tahiti bli et fransk protektorat.

I 1849 ble Bruat generalguvernør i Antillene. Han ble i 1852 forfremmet til viseadmiral. I 1854, under Krimkrigen, ble han utnevnt til kommandør for den franske flåten. Han døde på sjøen på vei tilbake til hjemlandet 19. november 1855. Dødsårsaken var kolera, en utbredt sykdom blant sjøfolk på denne tiden. Han ble begravetgravstedet Père Lachaise i Paris, hvor det også er reist en storslagen skulptur til ære for ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Charles Mullié, Biographie des célébrités militaires des armées de terre et de mer de 1789 à 1850, 1852