Hermetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En hermetikkboks av metall der innholdet oppbevares lufttett brukes særlig til konservering av mat. Boksen har riller for å gjøre den tynne metallflaten sterkere og en størrelse der forholdet mellom volum og overflate er kostnadseffektivt og praktisk. Boksene åpnes med en boksåpner eller dratapp. Boksene har vanligvis en etikett som er trykt på metallet eller på et papir som blir limt på.

Hermetikk er matvarer som er lagt i lufttett emballasje, oftest en forseglet boks av metall, og som så blir sterilisert ved oppvarming slik at bakterier dør. Metoden kalles hermetisering.

Standardbehandlingen er å varme opp den lukkede hermetikken til 121°C i tre minutter.[1] Hermetikk merkes etter dagens regler med holdbarhetstid på fra 3 til 5 år.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til navnet ligger i myten om guden Hermes Trismegistos som hadde et segl som kunne lukke hermetisk.

Oppfinnelsen tilskrives den franske konditoren Nicolas Appert som vant en pris i 1809 for å ha utviklet en metode for å konservere matvarer til militært bruk.[1] Hans konserveringsmetode var et viktig framskritt i en tid da flere soldater døde av sult og matforgiftning enn i kamp.

Den tidlige hermetikken ble ikke varmet opp til tilstrekkelig høy temperatur, den ble bare kokt, og den hadde derfor dårlig holdbarhet. Apperts sønn, Raymond Chevalier Appert fant opp og tok patent på autoklaven (trykkoker med overtrykk på 1 bar) rundt 1870. Dermed kunne hermetikken steriliseres.

Hermetikk i Norge[rediger | rediger kilde]

Etikett for Bjellands «Nansen Brand» sardinhermetikk 1896 med tegning av Frithjof Nansen. Etiketter fra fiskehermetikk, på norsk ofte kalt iddiser, er samleobjekter.

Den første hermetikkfabrikk i Norge ble grunnlagt av Chr. August Thorne i 1841 i Drammen, hvor ansjos ble lagt ned i hermetikk[1].

Hermetikk-industrien spredte seg gjennom 1860-tallet nedover Sørlandskysten og videre til Sunnhordland.[1]

1870-tallet kom fiskehermetikkindustrien for alvor i gang på Vestlandet og de første esker med brisling i olivenolje ble markedsført i 1879.[1] Dette var lenge en norsk verdensartikkel som hadde sin storhetstid fra 1900 til 1920. I 1931 ble Hermetikkindustriens Laboratorium innviet i Stavanger.

Stavanger ble etter hvert et tyngdepunkt i norsk hermetikkproduksjon og fra 1890-årene til 1960 var det byens største næring. I dag har byen først og fremst minnene tilbake, Norsk Hermetikkmuseum i Stavanger, som holder til i lokalene til en gammel hermetikkfabrikk.

Kjøleskapet og fryseboksen var de teknologiske nyvinningene som tok knekken på hermetikkindustrien. I 2001 ble det produsert 23 millioner hermetikkbokser i Norge. I 1970-årene lå produksjonen på 170 millioner bokser.

Samling av hermetikk-etiketter[rediger | rediger kilde]

Etiketter fra hermetikkbokser, på norsk ofte kalt iddiser,[2] er samleobjekter. De ivrigst samlerne i Norge er organisert i iddisklubben ”Norway Brand” etablert i 1987. Det finnes et iddisarkiv som har registrert 30 419 forskjellige hermetikketiketter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]