Tsunami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon som viser hvordan en tsunami utvikler seg

Tsunamier (japansk: tsu = havn og nami = bølge; havnebølge) er en serie med bølger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne. En slik forstyrrelse kan for eksempel være jordskjelv, skred, vulkanutbrudd, eksplosjoner eller nedfall fra verdensrommet, for eksempel meteoritter. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade. Mange bruker ordet flodbølge om tsunamier, men dette er ikke helt presist.

Tsunamier har særtrekk både hva gjelder årsak og adferd. En ting som skiller tsunamier fra andre bølger på havet, er at de opptrer som gruntvannsbølger. Det vil si at forholdet mellom vannets dybde og bølgelengden blir veldig lite. Farten til en gruntvannsbølge er lik kvadratroten av produktet av tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s² ) og dybden på vannet. Er dybden 4000 meter, slik den gjerne er for eksempel i Stillehavet, vil altså en tsunami bevege seg med en hastighet på

\sqrt{4000\,\mathrm{m}\times 9,81\,\mathrm{m}/\mathrm{s}^2} \approx 200\,\mathrm{m}/\mathrm{s} = 720\,\mathrm{km}/\mathrm{t}

En tsunami kan ha bølgelengde over 100 km og periode på over en time. Dette gjør at energitapet er lite når den beveger seg. Den kan altså ikke bare bevege seg over lange avstander på kort tid, den taper heller nesten ikke energi på veien.

Tsunamier har i åpent hav ikke særlig stor amplitude, omkring en meter. Denne øker imidlertid når bølgen nærmer seg land og vannet blir grunnere. Da går nemlig farten ned, mens energimengden – som er avhengig av både høyden og farten – forblir mer eller mindre konstant. Dermed øker høyden på bølgen. Dette kan føre til at en tsunami som knapt er merkbar i åpent hav, vokser seg flere meter høy når den nærmer seg land. Når den nærmer seg land, kan en tsunami opptre som raskt synkende og stigende tidevann, en serie kraftige bølger eller bårer. Ved landfall taper bølgen energi til friksjon, turbulens og refleksjon fra land, men likevel kan den vokse seg så høy som 10, 20 eller til og med 30 meter, og naturligvis gjøre enorm skade.

Her ligger også bakgrunnen for ordet tsunami, som direkte oversatt betyr «havnebølge». Fiskere kunne reise ut på fiske og selv om de ikke møtte store bølger underveis kunne de komme tilbake og finne landsbyen ødelagt av en kjempebølge.

Hvordan tsunamier dannes[rediger | rediger kilde]

Tsunamier dannes ved vertikal forskyvning av vann. Jordskjelv i kollisjonssoner, (der to tektoniske plater kolliderer) kan gi en forskyvning av vann opp, i motsetning til jordskjelv ved andre typer plategrenser der platene går fra hverandre eller parallelt med hverandre. Jordskjelv i kollisjonssonene fører ofte til tsunamier, hvor noen av dem kan være svært ødeleggende. Disse forekommer i områder der en tektonisk plate kolliderer med en annen.

Andre årsaker, som undersjøiske ras eller vulkanutbrudd kan også skape tsunamier. Lokalt kan en tsunami av disse fenomener bli langt kraftigere enn fra et jordskjelv, hvis skredet er stort nok. Det er sjelden tsunamier fra slike tilfeller når fjerntliggende landområder eller volder særlig skade. Utenfor kysten av Norge skapte dog Storeggaraset en tsunami som har gjort stort inntrykk på land. Et ras i en fjordarm kan forårsake ødeleggende bølger når vannet som forskyves stiger der fjorden smalner og fjorden blir grunnere. Eksempler på dette er Rissaraset i 1978, Tafjordraset i 1934 og Tjelle-skredet i 1756. Også Krakatau førte til en enorm tsunami, 40 meter høy, som tok tusenvis av liv langs kysten av Java og Sumatra.

Oversikt over kjente og ødeleggende tsunamier[rediger | rediger kilde]

Tsunami på øya Malé i Maldivane i 2004
  • 11. mars 2011 - Jordskjelv utenfor Japan med etterfølgende tsunami koster over 27 000 mennesker livet. Den følgende Fukushima-ulykken er blant verdens mest alvorlige atomkraftulykker.
  • 17. juli 2006 – Et undersjøisk jordskjelv i det samme området som jordskjelvet 2. juledag 2004 skaper en tsunami som rammer Indonesia. Nær 1000 mennesker omkommer.
  • 26. desember 2004 – Det kraftigste jordskjelvet på 40 år, utenfor øya Sumatra i Indonesia, utløser bølger som ferdes tusenvis av kilometer gjennom Det indiske hav og skyller innover øyene i Bengalbukta og kystområder i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Bangladesh, Sri Lanka, Øst-Afrika og på Maldivene. Om lag 230 000 mennesker omkommer, det høyeste antallet i noen tsunami i historisk tid.
  • 17. juli 1998 – Et jordskjelv til havs utløser bølger som rammer nordkysten av Papua Ny-Guinea, tar livet av omkring 2000 mennesker og gjør tusenvis hjemløse.
  • 16. august 1976 – En tsunami koster 5000 mennesker livet i Morogulf-regionen på Filippinene.
  • 28. mars 1964 – Et jordskjelv i Alaska sender av gårde bølger som blant annet totalødelegger tre landsbyer. 107 mennesker omkommer i Alaska og 11 i California.
  • 22. mai 1960 – Et jordskjelv utenfor Chile skaper en tsunami som blir rapportert å være 11 meter høy. Den tar livet av 1000 mennesker i Chile og skaper store ødeleggelser på Hawaii, der 61 mennesker omkommer. Bølgen rammer også Filippinene og Okinawa, og i Japan over 17 000 km unna, mister 200 mennesker livet på grunn av bølgen.
  • 1. april 1946 – Et jordskjelv i Alaska skaper en tsunami som tar med seg et fyr og en fyrvokterbolig og koster fem mennesker livet. Noen timer senere når bølgen Hawaii, og 159 menneske der omkommer.
  • 31. januar 1906 – Et jordskjelv genererer en flodbølge og tar livet av mellom 500 og 1500 menneske i Colombia og Ecuador.
  • 28. desember 1908 - Et jordskjelv i Messinastredet, mellom Sicilia og det Italienske fastland, forårsaker store ødeleggelser i MessinaSicilia, og utløser en opptil tolv meter høy tsunami, som rammer kysten på begge sider av Messinastredet. Mellom 100 000 og 200 000 omkommer i jordskjelvet og tsunamien.
  • 17. desember 1896 – En tsunami skyller vekk hovedgaten og deler av en demning i Santa Barbara i California.
  • 15. juni 1896 – Tsunamien etter Meiji-Sanriku jordskjelvet rammer Japan utan forvarsel. To bølger beregnet til å være opptil 38 meter høye treffer kysten. Feiringen av en religiøs høytid skjer på strendene, og bølgene tar livet av mer enn 22 000 mennesker.
  • 27. august 1883 – Et utbrudd fra vulkanen Krakatau utløser en voldsom bølge som skyller innover kysten på Java og Sumatra. 36 000 mennesker omkommer.
  • 1. november 1755 – Et jordskjelv i Atlanterhavet skaper en tsunami som rammer Portugal, Spania og Marokko. Lisboa rammes hardt av både jordskjelv, tsunami og brann.
  • 21. juli 365 – Tusenvis mister livet i en tsunami i det sør-østlige Middelhavet etter et jordskjelv på Kreta. Alexandria i Egypt er blant de hardest rammede byene.
  • For omtrent 8 000 år siden - Et undersjøisk ras omtrent så stort som Island ved Storegga utenfor Møre og Romsdal fører til en stor tsunami som skyller inn mot norskekysten og mot Island, Færøyene, Shetland og Skottland. Flodbølga er kartlagt til å ha vært 10-12 meter høy på kysten av Møre – inne i fjordene opp til 40-50 meter høy – og ellers omkring 5-10 meter.

Andre tsunamier i Nord-Europa[rediger | rediger kilde]

5. juni 1858 var det en tsunami som rammet Frankrike, Nederland og Danmark.[1]

7. mai 1867 var det en mindre tsunami i Egersund-Flekkefjord-området, trolig forårsaket av et undervannsskred i Norskerenna.[2] [3]

Kjente norske flodbølger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olaf Stampf: The 1858 Disaster Scientists Say North Sea Is Vulnerable to Tsunamis, der Spiegel, http://www.spiegel.de/international/germany/0,1518,826655,00.html. Besøkt 13.4.2012.
  2. ^ Mohn H: Meddelse angaaende en usædvanlig Bevægelse af Havet paa Norges Vestkyst den 7de Mai 1867, Videnskapsselskabet i Christiania, forhandlinger, Kristiania, 24.5.1867.
  3. ^ Arne Kvitrud: Grunnforholdene og geotekniske problemstillinger for jackuper i Nordsjøen, 1999 – http://home.online.no/~akvitrud/geologi.htm. Besøkt 13.4.2012.