Snegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Snile» omdirigeres hit. Ei snile kan også være en ledestyrt palletruck.
Snegler
Vinbergsnegl (Helix pomatia)
Vinbergsnegl (Helix pomatia)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gastropoda
Cuvier, 1797
Norsk(e) navn: snegler,
gastropoder
Hører til: bløtdyr,
protostomier,
bilaterier
Antall arter:  ? i Norge
over 4 000 i Europa,
over 90 000 i verden.
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Snegler (Gastropoda) er en gruppe av bløtdyr. I tradisjonell systematikk utgjør sneglene en klasse, den mest artsrike blant bløtdyrene. De finnes overalt unntatt på Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to delgrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).

Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.

Det er 110 arter i Norge, 80 er landlevende og 27 lever i ferskvann. I tillegg finnes et stort antall i saltvann, langs hele norskekysten.

De spiselige vingårdssneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême, som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargots à la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonn snegler i året.[1]

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Sneglene har et avgrenset hode. Det er velutviklet med sanseorganer (tentakler) og munn. Øyne finnes på eller like ved tentaklene. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden mangler øyne. I munnen har de en raspetunge (også kalt radula). Raspetungen er oppbygget av mikroskopiske, tettsittende tverrekker av harde, spisse tenner av kitin og protein. Tennene fornyes hele tiden, fordi de slites ned når sneglen rasper føde på harde overflater.

De fleste artene har sneglehus eller et skall. Skallet er udelt (ett skall) i motsetning til muslinger som har to skall (delt skall). Skallet består av blant annet kalsiumkarbonat (CaCO3). De fleste skall er høyrevridde. Men noen skivesnegler og blæresnegler har venstrevridde skall. Skallet kalles også spiret og har ofte flere vridninger. Overflaten kan være ru, eller glatt, ha ribbemønster og lignende. Rundt åpningen kan det finnes utvekster eller «tenner».

Noen arter mangler et skall (sneglehus) og utgjør gruppen nakensnegler, disse lever i havet. De «nakne artene» på land, slik som svartskogsnegl er ikke en av nakensneglene, men hører til en noen arter av landlungesnegler som ikke har utviklet et skall. De fleste har små rester av skallet innvendig.

Bare hodet og den store foten – en stor muskuløs flate som den bruker til å bevege seg med, stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Landlevende arter skiller ut et slim fra kjertler foran på foten. Arter som lever i vann er ikke avhengig av et slikt slim for å bevege seg.

Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er innvollssekk, hjerte, gatt, kjønnsorganer og kappen, som er innvollssidens glatte ryggside. Innvollssekken er usymmetrisk.

Snegler er muskeldyr, de kan trekke ti ganger sin egen vekt når de kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt vannrett[1].

Verdens største landlevende snegl kan bli bortimot 40 cm lang og veier over en kilo[1].

Lungesnegler[rediger | rediger kilde]

Lungesneglene har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Alle landlevende snegler tilhører lungesneglene, men det finnes lungesnegler også i ferskvann.

Gjellesnegler[rediger | rediger kilde]

Gjellesnegler lever i vann og ånder med gjeller. Gjellesneglene er utstyrt med et lokk på bakkroppen (operculum), som stenger en åpning til skallet (sneglehuset) når sneglen trekker kroppen inn.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Snegler beveger seg sakte. Guinness rekordbok forteller at verdens raskeste hagesnegl er engelske Archie, som i 1998 krøp 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder[1]. Den langsomste arten flytter seg knapt 60 cm i året.[1]. Kjapt om snegler</ref> Få av artene er rovdyr. De som er rovdyr lever av andre dyr som sitter stille (muslinger m.m.) eller andre snegler. De aller fleste lever av planter eller alger.

Snegler stiller krav til sitt habitat (leveområde), både til maten de spiser, underlaget de lever på (sand, berg eller jord) og vannkvaliteten. Derfor kan tilstedeværelse av enkelte arter brukes som indikator på et steds sunnhet.

Noen snegler er tvekjønnet og mange har kompliserte kjønnsorgan. Dette gjelder noen av de landlevende artene. De fleste snegler derimot er enkjønnet det vil si at det finnes både hanner og hunner.

Snegler på land[rediger | rediger kilde]

Landsneglene lever av planter, bær, sopp, moser og døde dyr, som makk og snegler. De har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av det de skal spise.

Snegler er viktige i næringskjeden da de er mat for flere dyr, som insekter, gnagere spissmus og fugler.

Snegler i vann[rediger | rediger kilde]

Av de vannlevende artene holder noen til i ferskvann og andre i saltvann. Ferskvannssneglene beiter på alger på planter og stein. Noen marine (saltvann) er rovdyr og spiser blåskjell og rur. En rekke snegler holder til på grunt vann til mellomstore dyp, de største artene lever på 25-75 meters dyp. Noen få snegler holder til så langt ned som til 2000-3000 meters dyp. De er små og har et tynt skall.

Snegler i vann er føde for fisk og fugler. De blir vanligvis kjønnsmodne etter ett til tre år, men noen arter bruker hele ti år. Snegler dør ofte like etter parring og egglegging. Noen arter blir flere år, men de fleste lever bare ett år.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Sneglenes systematikk

Slektskapet mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Denne inndelingen følger Ponder & Lindberg, 1997.[2] En nyere systematisk inndeling er utarbeidet av Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.[3] , den deler inn gruppen på en annen måte, basert på sneglene innbyrdes slektskap og har tatt i bruk analyse av DNA and RNA. Dette har bidratt til en økt forståelse av systematikken og gir en inndelingen som har som mål å følge sneglenes evolusjon. Dette har store konsekvenser for plasseringen av de ulike delgruppene og artene i systemet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e (mangler forfatter) Kjapt om snegler. Aftenposten fakta. 6. september 2008
  2. ^ Ponder & Lindberg, 1997
  3. ^ Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (2005)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (2005). "Classification and Nomenclator of Gastropod Families". Malacologia 47 (1-2): 1-397.
  • Ponder & Lindberg, 1997. Towards a phylogeny of gastropod molluscs; an analysis using morphological characters. Zoological Journal of the Linnean Society, 119 83-2651

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Gastropoda – bilder, video eller lyd