Tåkeskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tåkeskog er en biotop dominert av tett skog i fuktige, tropiske og høytliggende områder, typisk mellom 2000 og 3000 moh. i skråningene av tropiske fjell. På disse høydene er luftfuktigheten gjerne meget høy, og skogen er preget av nesten permanent tåke og skodderegn. Trærne er oftest ikke så høye som i tropisk regnskog, et typisk trekk er at de gjerne har svært mange epifytter, blant andre orkideer og planter i ananasfamilien. Mange steder er det tette tepper av moser, både på trærne og på skogbunnen. Det meste av denne biotopen fins i Asia, mens resten er fordelt på Latin-Amerika med 25 % og Afrika med 15 %. Tåkeskog finnes ikke i Europa, men i regnfulle områder på Kanariøyene, Azorene og Madeira vokser en skogtype (laurisilva) med et stort innslag av laurbærtrær, som kan karakteriseres som tåkeskog.

Tåkeskogen har ofte et svært stort biologisk mangfold, blant annet finnes det her mange unike arter av fugler og sommerfugler som ofte har meget begrensede utbredelser og derfor er svært sårbare for hogst eller andre miljøendringer. I dag går arealene tilbake på grunn av klimaendringer, aktiviteter i samband med vegbygging og skoghogst, og vekst i landbruksareal. Tilbakegangen gjør mange forskere uroa fordi områdene er kilde for reint vann til mange millioner mennesker og fordi biotopen holder et rikt mangfold.