Kermadecøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 29°16′37″S 177°55′24″V

Utsyn fra Raouløya til småøyene utenfor

Kermadecøyene er en øygruppe i det sørlige Stillehavet, beliggende mellom NordøyaNew Zealand og Tonga. Øygruppen er oppkalt etter franskmannen Jean-Michel Huon de Kermadec og tilhører New Zealand.

Øyene er av vulkansk opprinnelse og har subtropisk klima. Det var sist vulkanutbrudd på Raouløya i 2006. Det er undersjøisk vulkansk aktivitet i området.[1]

Polynesiere koloniserte øyene på 1300-tallet. En fransk ekspedisjon kartla øyene i 1793. Samtidig benyttet hvalfangere øyene for forsyninger og satt ut geiter. I 1830-årene ble det etablert permanent bosetting, men denne ble oppgitt etter vulkanutbrudd i 1870. New Zealand annekterte øyene i 1887. De er nå ubebodde, bortsett fra en feltstasjon på Raouløya, den største av Kermadecøyene.[2]

Øyene og havområdet er vernet, og kan bare besøkes med tillatelse fra New Zealands Department of Conservation.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Story: Volcanoes. Page 6 – The Kermadec Ridge: submarine volcanoes», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
  2. ^ «Story: Kermadec Islands», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
  3. ^ «Kermadec Islands», Department of Conservation.