Frimerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Første norske frimerke - 1855.

Et frimerke er beviset for at avsenderen har dekket kostnadene for sendingen. Som oftest er frimerket en rektangulær papirlapp som festes til en konvolutt.

Frimerkenes historie faller sammen med prinsippet om enhetsporto, at det skulle koste det samme å sende et brev innenriks, uavhengig av avstand. Kostnadene ved sendingen vil likevel variere med forsendelsens vekt, og stige ved utenlandssendinger. Disse variasjonene berettiger et bredt spekter av verdier på frimerker, og pr 2005 finnes det norske frimerker i mange verdier fra 0,10 til 50 kr.

Englenderen Sir Rowland Hill (1795–1879) blir betraktet som frimerkets oppfinner. Skjønt det nok var andre som hadde idéen, var det Hill som overbeviste det britiske Parlamentet.

De første moderne frimerkene kom i Storbritannia 1. mai 1840 (One Penny Black), dette er grunnen til at britiske frimerker ikke inneholder landets navn, slik som mange andre lands frimerker. Det første norske frimerket ble utgitt 1. januar 1855. Frimerket er en raritet for filatelister. Det har Norges riksvåpen som motiv, men har ikke tagger eller angivelse av utgiverlandet.

Frimerker har etterhvert fått en oppmerksomhet som går lang ut over det bruksorienterte. For mange avhengige områder (som blant annet Færøyene, Åland og de britiske øyene Man, Guernsey) representerer retten til å utgi egne frimerker en markering av delvis selvstendighet. Dette henger også sammen med et tredje forhold som har fått økende betydning ved frimerkeutgivelser; deres rolle som uttrykk for det særegne ved vedkommende lands historie, geografi og kultur. Et fjerde aspekt ved frimerkene er deres estetiske kvaliteter, som grafiske miniatyrer. Avstemninger om årets vakreste frimerke foregår i de fleste land, og også på internasjonalt nivå.

Å samle på frimerker, filateli, er blitt en stor hobby. Samlinger kan være geografisk eller tematisk orientert.

Vanligvis har de statlige postmyndighetene enerett på ombæring av brev lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid finnes det unntak, og både tidligere og i våre dager finnes eksempler på bypost, lokal ombæring utført av frittstående firma. Slike bypostfirma utsteder ofte egne frimerker.

1. september 2005 innførte Posten valørløse frimerker for vanlige brev innenlands (inntil 20 gram), både A- og B-post, fra 6. februar 2007 også for A-post utenlands. Valørfrie frimerker vil si at det ikke er påført noen kroneverdi på frimerket. Frimerkene kan derfor i prinsippet være i salg og bruk på ubestemt tid, uavhengig av endringer i portotakstene, uten at det er nødvendig å kjøpe tilleggsfrimerker for å dekke en økning. Frimerkenes salgspris vil derimot endre seg ved portoøkninger. Frimerkene er gyldige i kombinasjon med andre frimerker, og har da en frankeringsverdi tilsvarende den portotakst som da gjelder.