Kokoskrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kokoskrabbe
Kokoskrabbe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Birgus latro
Carl von Linné,
Norsk(e) navn: kokoskrabbe,
palmetjuv,
kokosnøttkrabbe
Hører til: landlevende eremittkrepser,
trollkreps,
tifotkreps
Habitat: i tidlig liv hav, senere landlevende
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kokoskrabbe

Kokoskrabben er det største landlevende leddyret på jorda. Den lever på øyer i Det indiske hav og Stillehavet, og har fått namnet sitt fordi den kan ete kokosnøtter. Tross namnet er den ingen ekte krabbe, men er egentlig nærmere beslektet med eremittkrepsene.

Kokoskrabben blir også kalla palmetjuv. "Palme"-delen av namnet er på grunn av at den klatrer i palmer for å unnslippe rovdyr og ete frukt fra trærne, mens "tjuv"-delen refererer til vanen den har for å stjele blanke ting fra mennesker. En har blant anna observert dem bærende på kokekar, kniver, primuser og whiskyflasker.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Kokoskrabben veier opp til 4 kg, kan oppnå kroppslengder på 40 cm og et spenn på rundt en meter fra bein til bein. Det har blitt rapportert størrelser på opp til 17 kg og 1 meter lang kropp, men disse er ikke bekrefta. Hanner er større enn hunner.

Til forskjell fra de nære slektningene eremittkrepsene har voksne individer hardt skall på ryggen og rundt bakkroppen. Unge kokoskrabber er mjuke og sårbare, og bur i sneglehus eller kokosnøttskall.

De yngste stadia til arten lever i havet, men voksne individer kan ikke svømme og vil drukne i vann. Gjellene de har på gangbeina er bare rester fra stamformer som har levd i vann, og har i dag ingen funksjon. De tar i stedet inn luft med såkalla brankiostegale lunger – et utviklingsmessig stadium mellom gjeller og lunger. Dette pusteorganet ligger i kammer bak på forkroppen og inneholder vev som likner det man finner i andre krepsdyrgjeller. Forskjellen er at de er tilpassa til å ta opp oksygenet fra lufta i stedet for fra vann. De er likevel framleis avhengige av vann for å fungere.

Kroppen er, som hos andre tifotkreps, delt inn i en frampart (cephalothorax) og en bakpart (abdomen). Det første beinparet er omdanna til massive klør som blant anna blir brukte til å åpne kokosnøtter. Med disse kan de også løfte gjenstander på opp til 29 kg. De neste to para er store og kraftige gangbein som gjør at dyret kan klatre vertikalt opp i opp til 6 meter høge tre, ofte kokospalmer. Det fjerde beinparet er mindre og børsteforma. Det blir brukt av yngre individ til å holde på sneglehuset/kokosnøttskallet, eldre bruker det til å gå med og til å skvette vann på gjellene. Det femte beinparet blir som regel holdt i gjellekammeret, og brukes til å holde gjellene rene.

Levesett[rediger | rediger kilde]

Kokoskrabben er hovedsakelig nattaktiv.

Føde[rediger | rediger kilde]

Kokoskrabben er en alteter. Hoveddelen av kostholdet er frukt, både frukt og råtnende, som den stundom plukker rett fra treet. Som namnet tilsier eter den også kokosnøtter, som den åpner med klørne sine. I tillegg eter den lauv, egg, åtsel og skall fra andre dyr; sistnevnte trolig for å få i seg kalsium.

Den jakter også på dyr som ikke er raske nok til å slippe unna, for eksempel nyutklekka skilpaddeunger. en har dessuten observert et tilfelle hvor en kokoskrabbe har jakta på og drept en polynesiarotte (Rattus exulans).

Man trudde lenge at kokoskrabben var i stand til å klatra opp i palmer for å klippe ned kokosnøtter og slik få dem til å falle ned på bakken. Den tyske biologen Holger Rumpf hevder derimot dyret ikke er intelligent nok til dette, og mener myten kommer av at dyr tilfeldigvis har fått nøtter til å løsne når de har prøvd å kutte hol i dem og ete dem i treet.

Levested[rediger | rediger kilde]

Kokoskrabber lever nesten utelukkende på land, og har blitt funnet opptil 6 km fra havet. De bur alene i underjordiske hi eller klippeholer, avhengig av terrenget. Hia graver de selv i sand eller laus jord. Om dagen holder de seg skjult og stenger seg inne her for å beskytte seg mot rovdyr og redusere vanntap. I område med store mengder kokoskrabber hender det at noen kommer ut om dagen, kanskje for å få en fordel i jakt etter føde. I fuktig vær kommer de også stundom ut, siden dette tillater dem å puste lettere.

Formering[rediger | rediger kilde]

Paringstida til kokoskrabben er fra mai til september, med et høydepunkt i juli og august. I denne perioden kjemper kjønna mot hverandre, hannen tvinger hunnen på rygg og parrer seg med hunnen i løpet av et kvarter. Kort etter bærer hunnen de befrukta egga ned i fjæra og legger dem under vann. Hunnen er nøye med å ikke bli revet med av bølgene, siden hunnen ikke kan svømme.

Larvene lever planktonisk og de yngste individa lever i vann. Bare et lite mindretall lever lenge nok til å vandre opp på land.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Birgus latro – bilder, video eller lyd