Blåsehull (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåsehull i Monks' Cave, en grotte nær Aberystwyth

Et blåsehull i geologien er en havgrotte som strekker seg innover fra sjøen, og så oppover i en vertikal sjakt som ender i et hull på overflaten. Hvis grotten er formet på rett måte, kan sjøvann blir presset inn grotteinngangen og oppover til toppen av grotten slik at vannet spruter ut som en geysir.

Et blåsehull er også et navn brukt om sjeldne geologiske strukturer der luft enten blåses ut eller blir sugd inn i et lite hull ved overflaten på grunn av trykkforskjeller mellom det lukkede underjordiske grottesystemet og overflaten. Blåsehullene i Wupatki nasjonalmonument er et eksempel på et slikt fenomen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]