Blåsehull (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåsehull i Monks' Cave, en grotte nær Aberystwyth

Et blåsehull i geologien er en havgrotte som strekker seg innover fra sjøen og så oppover i en vertikal sjakt som ender i ett hull på overflaten. Dette kan føre til at vann blir presset inn grotteinngangen og oppover til toppen av grotten, om den er formet på rett måte, slik at vannet sprøyter ut som en geysir.

Et blåsehull er også et navn brukt om sjeldne geologiske strukturer der luft enten blåser ut eller blir sugd inn i et lite hull ved overflaten på grunn av trykkforskjeller mellom det lukkede underjordiske grottesystemet og overflaten. Blåsehullene i Wupatki nasjonalmonument er et eksempel på et slikt fenomen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]