Motorsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ducati 749 sportssykkel
BMW R 1200 GS pakket for turkjøring
En motocross-sykkel på grusbane

En motorsykkel er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.

Historie[rediger | rediger kilde]

En kopi av Daimler-Maybachs Reitwagen

Den første motorsykkelen ble laget i 1885 av de tyske oppfinnerne Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach i byen Stuttgart. Den var en sykkel med petroleumsdrevet motor, og fikk navnet Reitwagen (fritt oversatt: "ridebil").

Den første kommersielle motorsykkelen var Hildebrand & Wolfmüller i 1894, med en tosylindret firetaktsmotor på 1488 cm³. Hildebrand & Wolfmüller var kostbar, og led av tekniske problemer som at den manglet clutch, men solgte likevel i noen få hundre eksemplarer.[1]

I 1901 ble Indian Motocycle Co. stiftet i USA av George M. Hendee og Carl Oscar Hedström.[2] Firmanavnet var tydelig inspirert av den europeiske skrivemåten, som i Moto Guzzi. Indians V-twin-motor fra 1907 ble på grunn av høy effekt og lavt støynivå det nye forbildet for motorsykkelmotorer, og den er fortsatt over 100 år senere den mest populære motortypen til «cruisere» og choppere. I 1913 var Indian verdens mestselgende motorsykkelprodusent, med rundt 32 000 solgte sykler.[3]

I mellomkrigstiden tok Harley-Davidson over som det mest solgte merket.

I 1969 ble den moderne sportssykkelen født, i form av Honda CB750K Four.[4] De to viktigste nyhetene var kombinasjonen av vibrasjonsfri 4-sylinder rekkemotor og skivebremser, i en masseprodusert sykkel med gode kjøreegenskaper, og til en overkommelig pris.

I dag har vi fire dominerende, japanske motorsykkelprodusenter: Honda, Suzuki, Kawasaki og Yamaha. I tillegg selger Harley-Davidson fortsatt veldig bra både i USA og her i Norge. På global basis er motorsykler med motorvolum mindre enn 300 cm³ størst i salgsvolum på grunn av stor etterspørsel i Asia og Afrika. Ett eksempel er Hero Honda Splendor som har blitt solgt i over 8.5 millioner eksemplarer.[5]

Her til lands produserte Tempo motorsykler og mopeder i perioden 1920-1994.

Tekniske aspekter[rediger | rediger kilde]

På de fleste motorsykler sitter føreren overskrevs på et sete øverst på kjøretøyet, med ett ben på hver side av motorsykkelen og hendene på et styre. Motorsykler har i dag standard plassering på betjeningsorganene, som er som følger: Gasshåndtak og forbrems sitter på styrets høyre side, mens clutch er på venstre side. Høyre fotpedal er bakbremsen, mens venstre pedal er girskifteren. Scootere med automatgir har ofte bakbremsen på styrets venstre side. Disse har altså ingen pedaler. Tidligere tiders motorsykler kunne ha andre plasseringer på betjeningsorganer, eksempelvis har eldre Britiske motorsykler girpedalen på høyre side mens bremsen er på venstre side. Det finnes også eldre motorsykler med fotclutch og håndgir. Styring utføres ved å lene motorsykkelen til en side, og denne leningen provoseres ved hjelp av en styreimpuls som kalles kontrastyring.[6]

Typer[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke noe offisielt antall av hvor mange typer motorsykler som finnes, men de deles som oftest inn i følgende seks klasser:

  • Cruiser – høyt styre, fremstrakte ben, bakoverlent sittestilling.
  • Touring (tursykkel) – kåpe/vindskjerm, vesker, rett sittestilling.
  • Sport – motor med høy effekt, bygget for fart, foroverliggende sittestilling.
  • Motard/cross/offroad/trail – for kjøring utenfor vei.
  • Standard – rett sittestilling, uten kåpe/vindskjerm.
  • Hybrid – betegner blanding av flere typer. disse kan eksempelvis være blanding av cruiser/standard eller cruiser/touring. Crossmotorsykler som også er beregnet for kjøring på vei kalles ofte "dual sport" og det finnes tursykler med cross understell.

I det siste har det begynt å dukke opp scootere med større slagvolum og enn det fantes tidligere. Disse er også fysisk større enn tidligere typer og kan muligens beskrives som en hybrid mellom scooter og tursykkel.

Organisasjon og klubbvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Norge har per 1. januar 2004 i underkant av 100 000 registrerte motorsykler. Det finnes rundt 450 motorsykkelklubber i Norge, og Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er den eneste lovlige landsdekkende interesseorganisasjonen for norske gatemotorsyklister. I Norge kreves det førerkort klasse A, A2 eller A1 for å kjøre en motorsykkel.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

De hyppigste ulykkesårsakene ved motorsykkelkjøring er velt i veibanen og kollisjon i kryss. Ifølge en studie av SINTEF var annen part skyldig i 81% av påkjørslene i kryss.[7]

Selv om risikoen for å havne i en ulykke er tilsvarende for motorsykkel og andre kjøretøy, er ofte konsekvensene ved ulykke større for motorsyklister. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at risikoen for å omkomme i motorsykkelulykke er synkende. Ifølge tall fra 2005 var sjansen for å omkomme i en trafikkulykke likevel 12 ganger høyere per kjørte kilometer på motorsykkel enn i bil.[8][9]

Forsker II Terje Assum ved TØI fikk mye oppmerksomhet i pressen etter at han i 2006 uttalte at det er like farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre en bil med 0,8 i promille.[10] TØI har senere uttrykt misnøye med denne sammenligningen.[11]

Kjente motorsykkelmerker[rediger | rediger kilde]

Harley-Davidson er kanskje den mest kjente motorsykkelprodusenten. Her er en motorsykkel fra filmen Easy Rider.

Motorsykkelrelaterte filmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]