Motorsykkel
En motorsykkel er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.
Innhold |
Historie [rediger]
Den første motorsykkelen ble laget i 1885 av de tyske oppfinnerne Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach i byen Stuttgart. Den var en sykkel med petroleumsdrevet motor, og fikk navnet Reitwagen (fritt oversatt: "ridebil").
Den første kommersielle motorsykkelen var Hildebrand & Wolfmüller i 1894, med en tosylindret firetaktsmotor på 1488 cm³. Hildebrand & Wolfmüller var kostbar, og led av tekniske problemer som at den manglet clutch, men solgte likevel i noen få hundre eksemplarer.[1]
I 1901 ble Indian Motocycle Co. stiftet i USA av George M. Hendee og Carl Oscar Hedström.[2] Firmanavnet var tydelig inspirert av den europeiske skrivemåten, som i Moto Guzzi. Indians V-twin-motor fra 1907 ble på grunn av høy effekt og lavt støynivå det nye forbildet for motorsykkelmotorer, og den er fortsatt over 100 år senere den mest populære motortypen til «cruisere» og choppere. I 1913 var Indian verdens mestselgende motorsykkelprodusent, med rundt 32 000 solgte sykler.[3]
I mellomkrigstiden tok Harley-Davidson over som det mest solgte merket.
I 1969 ble den moderne sportssykkelen født, i form av Honda CB750K Four.[4] De to viktigste nyhetene var kombinasjonen av vibrasjonsfri 4-sylinder rekkemotor og skivebremser, i en masseprodusert sykkel med gode kjøreegenskaper, og til en overkommelig pris.
I dag har vi fire dominerende, japanske motorsykkelprodusenter: Honda, Suzuki, Kawasaki og Yamaha. I tillegg selger Harley-Davidson fortsatt veldig bra både i USA og her i Norge. På global basis er motorsykler med motorvolum mindre enn 300 cm³ størst i salgsvolum på grunn av stor etterspørsel i Asia og Afrika. Ett eksempel er Hero Honda Splendor som har blitt solgt i over 8.5 millioner eksemplarer.[5]
Her til lands produserte Tempo motorsykler og mopeder i perioden 1920-1994.
Tekniske aspekter [rediger]
På de fleste motorsykler sitter føreren overskrevs på et sete øverst på kjøretøyet, med ett ben på hver side av motorsykkelen og hendene på et styre. Turtallet på motoren kontrolleres ved å vri på gasshåndtaket på styrets høyre side, mens bremsing kontrolleres via en bremsehendel på styret, samt en fotpedal. Girskifter kontrolleres med en fotpedal, mens kløtsjen opereres via en hendel på venstre side av styret. Styring utføres ved å lene motorsykkelen til en side, og denne leningen fremprovoseres ved hjelp av en styreimpuls som kalles kontrastyring.[6]
Typer [rediger]
Det finnes ikke noe offisielt antall av hvor mange typer motorsykler som finnes, men de deles som oftest inn i følgene seks klasser:
- Cruiser – høyt styre, fremstrakte ben, bakoverlent sittestilling.
- Touring (tursykkel) – kåpe/vindskjerm, vesker, rett sittestilling.
- Sport – motor med høy effekt, bygget for fart, foroverliggende sittestilling.
- Motard/cross/offroad/trail – for kjøring utenfor vei.
- Standard – rett sittestilling, uten kåpe/vindskjerm.
- Hybrid – betegner blanding av flere typer. disse kan eksempelvis være blanding av cruiser/standard eller cruiser/touring. Crossmotorsykler som også er beregnet for kjøring på vei kalles ofte "dual sport" og det finnes tursykler med cross understell.
I det siste har det begynt å dukke opp scootere med større slagvolum og enn det fantes tidligere. Disse er også fysisk større enn tidligere typer og kan muligens beskrives som en hybrid mellom scooter og tursykkel.
Organisasjon og klubbvirksomhet [rediger]
Norge har per 1. januar 2004 i underkant av 100 000 registrerte motorsykler. Det finnes rundt 450 motorsykkelklubber i Norge, og Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er den eneste lovlige landsdekkende interesseorganisasjonen for norske gatemotorsyklister. I Norge kreves det førerkort klasse A eller A1 for å kjøre en motorsykkel.
Ulykker [rediger]
De hyppigste ulykkesårsakene ved motorsykkelkjøring er velt i veibanen og kollisjon i kryss. I følge en studie av SINTEF var annen part skyldig i 81% av påkjørslene i kryss.[7]
Selv om risikoen for å havne i en ulykke er tilsvarende for motorsykkel og andre kjøretøy, er ofte konsekvensene ved ulykke større for motorsyklister. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at risikoen for å omkomme i motorsykkelulykke er synkende. I følge tall fra 2005 var sjansen for å omkomme i en trafikkulykke likevel 12 ganger høyere per kjørte kilometer på motorsykkel enn i bil.[8][9]
Forsker II Terje Assum ved TØI fikk mye oppmerksomhet i pressen etter at han i 2006 uttalte at det er like farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre en bil med 0,8 i promille.[10] TØI har senere uttrykt misnøye med denne sammenligningen.[11]
Kjente motorsykkelmerker [rediger]
Motorsykkelrelaterte filmer [rediger]
- The Wild One (Rotløs ungdom, 1954)
- The Wild Angels (1966)
- Easy Rider (1969)
- Mad Max (1979)
- Biker Boyz (2003)
- Motorsykkeldagbøkene (2004)
- The worlds fastest Indian (2005)
- Wild Hogs (2007)
- Ghost Rider (2007)
- Ghost Rider 1-5 (2002–2008)
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Kort om Hildebrand & Wolfmüller
- ^ Indian history
- ^ Quick Guide to Indian Motorcycle History
- ^ Honda History
- ^ Hero Honda Splendor solgt i 8.5M eks.
- ^ Full Kontroll
- ^ MC-ulykker SINTEF – 2000
- ^ Synkende risiko, men fortsatt mye farligere å kjøre motorsykkel enn bil
- ^ Dødsfaren 12 ganger så stor på motorsykkel Aftenposten – 17. august 2008
- ^ Mc-kjøring på linje med promille
- ^ TØI: - Sammenliknet ikke med fyllekjøring
