Pølse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svenske pølsetyper for grilling servert med pølsebrød, ketsjup og sennep.

Pølse er et matprodukt, fortrinnsvis laget av kjøttfarse eller -deig som stoppes/stappes inn i en tarm eller et annet avlangt hylster, og siden kokes, spekes eller røykes. I norsk og utenlandsk mattradisjon finnes det en mengde forskjellige pølsetyper som kan spises varme eller kalde, oppskåret eller hele, for seg eller som del av andre retter.

Tillaging og typer[rediger | rediger kilde]

Stapping av ungarsk spekepølse ved hjelp av blant annet et pølsehorn (pølsesprøyte).
Tilbereding av pølsefarse med tilsetning av mel i kjøtthakke i russisk pølsefabrikk.

Pølser lages av malte, oppblandete kjøtt- og blodprodukter med forskjellige tilsetninger. Massen stoppes i et hylster av tarm, vomskinn, lerret eller fordøyelig plast ved hjelp av en pølsesprøyte. Opprinnelig var naturtarm enerådende, men i dag brukes også såkalt kunsttarm (stadig hyppigere brukes ordet «skinn» som en penere omskrivning i stedet for «tarm»). I pølser brukes så vel råvarer av god kvalitet som avskjær fra stykking, hodekjøtt og blodråvarer som ikke kan selges på andre måter. Pølser flest kokes og enkelte typer røkes og spekes før salg.

Det finnes mange typer pølser, deriblant kjøttpølse, wienerpølse, medisterpølse, knakkpølse, middagspølse, ostepølse og grillpølse. Enkelte pølser brukes fortrinnsvis kalde som pålegg på brødskiver så som servelatpølse, fleskepølse og salamipølse, mens andre i første rekke brukes til varme retter som wienerpølse og røkt kjøttpølse.

Pølsespising i Norge[rediger | rediger kilde]

Varme pølser har lange tradisjoner som hurtigmat i Norge, opprinnelig i salg fra pølsekiosker, på idrettsarenaer og nå også som en del av menyen på gatekjøkken, bensinstasjoner og storkiosker som 7-Eleven og Narvesen. Mens en del pølser før ble stekt, er grillpølser nå blitt mest vanlig.

I tillegg er pølser også brukt som festmat – ikke minst når barn er med i bildet. Det gjelder både 17. mai, bursdagsselskap og forskjellige offentlige arrangementer hvor mange barn deltar.

Pølser er også populær grillmat og turmat. Som turmat kan pølser varmes på bål ute i naturen eller holdes varme på termos.

Mattilsynet fastsetter krav til hvilke ingredienser som kan brukes i norske pølser (og andre kjøttvarer).

Pølsekonsum[rediger | rediger kilde]

Det omsettes 45 millioner kilo pølser årlig i Norge.[trenger referanse] I gjennomsnitt veier hver pølse 100 gram. Det betyr at vi spiser 450 millioner pølser hvert år. Hver nordmann spiser altså i gjennomsnitt nesten 100 pølser årlig.

Tilbehør[rediger | rediger kilde]

I Norge serveres varme pølser som regel i pølsebrød eller lompe, eventuelt i begge deler. Sennep og ketsjup er vanlig tilbehør. Det samme er varm, sprøstekt eller rå løk. Mange gatekjøkken tilbyr også rekesalat, potetsalat, løksalat og agurkmix som garnityr eller tilbehør. Varm pølse servert med en porsjon potetmos eller pommes frites blir et lite måltid.

Pølsetyper med definert kjøttinnhold[rediger | rediger kilde]

Frem til 2005 var kravene til råvarer spesielt strenge for pølser med tradisjonelle navn i Norge. Dette skulle sikre at forbrukerne fikk en vare som har en høy, ensartet og sammenliknbar råvarekvalitet. De pølsetypene som var underlagt disse spesielle kravene (til «definerte kjøttvarer») var: Kjøttpølse, medisterpølse, julepølse, servelatpølse, salami, fårepølse, stabburspølse og wienerpølse (og andre pølser med betegnelsen wiener i navnet). Kravene gikk i første rekke ut på hva slags kjøtt og hvilke mengder som skulle benyttes i fremstillingen. Kravene ble fjernet i 2005 da de blant annet hemmet produktutvikling og fordi de hindret fri konkurranse med utenlandske produkter.

Eksempel på tidligere innholdskrav, fra wienerpølse (frem til 2005)[rediger | rediger kilde]

For å benytte betegnelsen «wiener» skal pølsene være framstilt av en farse av storfekjøtt eller svinekjøtt og fett av storfe eller svin. Fremmedprotein er ikke tillatt. Fettprosenten skal ikke overstige 20. Farsen skal stoppes i fåretarmer. Wienerpølser skal være røkt.

Tarmkvalitet og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Norske fåretarmer kan ikke brukes i fremstilling av wienerpølse fordi størrelsen variere for mye. Dessuten har de ikke den nødvendige mekaniske styrken. Disse egenskapene varierer fra rase til rase og også med fôringen. Fåretarmer som brukes i Norge kommer i dag i gjerne fra Syria.

Til kjøttpølse og middagspølse med naturtarm brukes svinetarm (28–35 mm diameter).

Til en rekke pølser brukes kunsttarm. I salg til forbruker foretrekker mange ordet «skinn» og flere pølsetyper selges nå også i «skinnfri» versjon.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Ordet pølse regnes for å være det ordet i det norske språk som er vanskeligst å rime på. Mølse, en variant av dravle fra Lærdal, er dog et «godkjent» rimord til pølse. Danskene sier at «en pølse skal spises med følelse».
  • Ventepølse er den pølsen, gjerne med brød eller lompe, som man lager og spiser mens man venter på at hovedretten skal bli ferdig. Dette uttrykket brukes først og fremst i forbindelse med grilling av mat utendørs, men kan også brukes i forbindelse med bestilling av annen mat på for eksempel gatekjøkken. Bestiller man ønsket pølsevariant som «ventepølse» vil man få levert denne omgående slik at den kan spises mens hovedretten lages ferdig.
  • Vindpølse er en pølseformet innretning som brukes for å vise vindens retning og styrke på en flyplass. En vindpølse er laget av stoff og formet som en langstrakt, åpen pose som er festet til en stang.
  • Uttrykket «rosinen i pølsa» er en metafor for «noe hyggelig som kommer som en liten overraskelse og noe ekstra aller sist». Uttrykket var opprinnelig «rosinen i enden av pølsen» og stammer fra skikken med å legge inn søte rosiner i enden på blodpølser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]