Gilbertøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gilbertøyene er en kjede bestående av 16 atoller og koralløyer i Stillehavet. Øygruppen utgjør hoveddelen av øynasjonen Kiribati.

Gilbertøyene hadde vært bebodd av mikronesiske folkeslag i flere århundrer før de ble oppdaget av europeerne. En av de først registrerte oppdagelsene av øyene skriver seg fra 1765 da John Byron på skipet Dolphin oppdaget øya Nikunau.

I 1788 krysset kaptein Thomas Gilbert gjennom Abemama, Kuria, Aranuka, Tarawa, Abaiang, Butaritari og Makin (uten å stoppe). I årene som fulgte oppdaget mange skip de små øyene og atollene på reiser i Stillehavet.

Det ble opprettet et britisk protektorat over Gilbertøyene i 1892. I 1915 ble Gilbert- og Elliceøyene utropt til en koloni i Det britiske imperiet.

Kolonien ble autonom i 1971. Fra 1976 til 1978 ble Elliceøyene fradelt, og Gilbertøyene ble kolonien Gilbert Islands som utstedte frimerker under dette navnet. I 1979 stemte Gilbertøyene for uavhengighet, og ble til den uavhengige nasjonen Kiribati.

Gilbertøyene består av følgende øyer (i alfabetisk rekkefølge):