Moped
Moped er definert som et lite, motorisert kjøretøy med to, tre eller fire hjul. Mest utbredt er mopeder med to hjul. Hjulene er da plassert etter hverandre i forhold til fartsretningen i likhet med hjulene på en sykkel. En moped har som oftest en ensylindret bensindrevet totaktsmotor med slagvolum på maksimalt 50 ccm. En moped har som regel en tørrvekt på mindre enn 100 kg. Det finnes mange forskjellige typer mopeder. Noen få har monolever for- eller bakhjulshjuloppheng, men det vanlige er gaffeloppheng.
En moped var opprinnelig en vanlig sykkel påmontert en liten motor, omtalt som knallert. Motoren ble startet ved å tråkke på pedalene. Dessuten kunne det være nødvendig å hjelpe til med benkraft også i bratte motbakker. Kombinasjonen motor/pedal har gitt opphav til navnet mo-ped. På en del eldre modeller kan det fremdeles være pedaler.
Etter norsk lov er 45 km/t den høyeste tillate hastigheten for mopeder med forbrenningsmotor og elektrisk tenning.[1] Andre typer forbrenningsmotorer og elektriske motorer kan har en maksimal effekt på 4kW (5,3 HK). Som moped regnes også firehjuls motorsykler med egenvekt under 350 kg, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t og som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning.
Innhold |
Eksempler på mopeder [rediger]
- Scootermoped – små hjul, sentrifugalclutch (automatgir), reimdrift, (nyere scootere: mye glassfiber/plastdeksler i designutførelse).
- Crossmoped – god demping, manuelt gir, kjededrift, kan kjøres utenom vei.
- SMmoped (Super Motard)- små asfalthjul uten grove knaster, er ellers veldig lik crossmoped, men har best grep på asfalt.
- Racingmoped – manuelt gir, kjededrift. For et utrent øye kan de se ut som lettmotorsykler og man ligger mens man kjører, slik man også gjør på vanlige racing-MCer.
- Custommoped – oppreist sittestilling, manuelt gir, kjededrift og en klassisk utforming. Trives best på vei. Også kalt klassisk moped.
Merkevarer [rediger]
Noen norske moped/motorsykkelmerker
- Raufossmopeden
- Svithun
- Tempo
Noen utenlandske moped/motorsykkelmerker:
- Aprilia
- Yamaha
- Peugeot
- Daelim
- Motorhispania
- Suzuki
- Derbi
- Gilera
- Rieju
- Tms
- Vespa
- Starway
Sertifikat [rediger]
For å kjøre moped må en ha sertifikat for moped (klasse AM). Motorsykkelsertifikat (klasse A/A1) eller bilsertifikat (B) inkluderer sertifikat for moped. Denne regelen ble omgjort i 2009, slik at personer må ta sertifikatet for moped separat fra klasse B. Personer som er født før 1985 kan få førerkort klasse AM, for kjøring i Norge, uten opplæring eller førerprøve.[2]
Moped er definert som et lite, motorisert kjøretøy med to-, tre- eller fire hjul. Mest utbredt er mopeder med to hjul. Hjulene er da plassert etter hverandre i forhold til fartsretningen i likhet med hjulene på en sykkel. En moped har som oftest en ensylindret bensindrevet totaktsmotor med slagvolum på maksimalt 50 cm³. En moped har som regel en tørrvekt på mindre enn 100 kg. Det finnes mange forskjellige typer mopeder. Noen få har monolever for- eller bakhjulshjuloppheng, men det vanlige er gaffeloppheng.
En moped var opprinnelig en vanlig sykkel påmontert en liten motor, omtalt som knallert. Motoren ble startet ved å tråkke på pedalene. Dessuten kunne det være nødvendig å hjelpe til med benkraft også i bratte motbakker. Kombinasjonen motor/pedal har gitt opphav til navnet mo-ped. På en del eldre modeller kan det fremdeles være pedaler.
Etter norsk lov er 45 km/t den høyeste tillate hastigheten for mopeder med forbrenningsmotor og elektrisk tenning. Andre typer forbrenningsmotorer og elektriske motorer kan har en maksimal effekt på 4kW (5,3 HK). Som moped regnes også firehjuls motorsykler med egenvekt under 350 kg, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t og som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning.
50ccm [rediger]
En 50 cm³ motor er som oftest brukt på mopeder, scootere og andre lette kjøretøy. Det forekommer også på motorsager. 50 cm³ står for 50 kubikkcentimeter. 1000 cm³ er en liter. Altså, sylindervolumet på en 50 cm³ er 0,5 dl.
Mopedmotorer er oftest 2-takts motorer, de gjør to takter:
- Kompresjonstakten (1. takt): Stempelet beveger seg oppover, brennstoff/luft-blandingen komprimeres og antennes av en elektrisk gnist like før ØD (øvre dødpunkt). I veivhuset oppstår et undertrykk, og brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra forgasseren.
- Arbeidstakten (2. takt): Stempelet drives nedover av forbrenningstrykket. I veivhuset komprimeres brennstoff/luft-blandingen. Spyling (gassveksling): Når stemplet passerer ND (Nedre dødpunkt), begynner spylingen. Brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra veivhuset gjennom overstrømningsportene og inn i sylinderen og presser ut restgassene etter forrige forbrenning.
Kort sagt – ved å utnytte over/undertrykk som styres i kanaler og eksoskammer, unngår man å bruke ventiler, derfor er denne motoren så mye lettere i vekt. Det er hovedgrunnen til at den blir brukt på lette kjøretøy.
Det finnes også 50 cm³ motorer med 4-taktssystemet, det fungerer sånn:
- Innsugingstakten (1. takt): Stempelet beveger seg nedover. drivstoff/luft suges inn i sylinderen.
- Kompresjonstakten (2. takt): Når stempelet har plassert ND, er begge ventilene lukket, og stempelet begynner å bevege seg oppover. Nå komprimeres bensin/luft-blandingen til 1/8 av det den var da den kom inn.
- Arbeidstakten (3. takt): Nå er luft/bensin-blandingen komprimert. dvs. det er et veldig høyt trykk i sylinderen. På ØD lager tennpluggen en liten gnist, det forårsaker at den komprimerte blandingen eksploderer og ekspanderer som igjen forårsaker at stemplet blir trykt nedover. Da har vi gjort om kjemisk energi til mekanisk energi.
- Skylletakten (4. takt): Nå går stempelet opp, eksosventilen åpnes og restgassene presses ut av sylinderen. Etter dette begynner motoren på 1. takt igjen.
4-takt 50 cm³ motorer kunne man tidligere stort sett finne på Honda-mopeder, men i de senere år har også mange andre produsenter begynt å gå over til 4-taktere fordi de er mer økonomiske og miljøvennlige.
Referanse [rediger]
- ^ (nb) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) - lovdata.no
- ^ FOR 2004-01-19 nr 298: Forskrift om førerkort m.m.
Eksterne lenker [rediger]
- Tips, veiledninger, kjøp og salg
- Moped, Statistisk sentralbyrå
