Hawaii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 20°52′N 157°08′V

Hawaii
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Honolulu
Største by: Honolulu
Guvernør: Neil Abercrombie
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

28 311,11 km²
16 634,51 km²
11 676,6 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&1360301&1 360 301 (2010)
48,05 innb./km²
Innlemmet: nr: 50
år: 1959
Forkortelse: HI
Tidssone: UTC -10
Kart over Hawaii
Kart over Hawaii

Hawaii (Sandwich-øyene) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet ca. 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende staten i USA, og har tilnavnet Aloha State. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs stater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør turisme og matvareproduksjon til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

  • Ca. 500 – De første innbyggerne kommer fra Polynesia.
  • 1778 – Den engelske oppdagelsesreisende James Cook var trolig den første europeer som besøkte øyene. Han kaller sin oppdagelse Sandwich-øyene etter en av sine sponsorer, John Montagu, 4. jarl av Sandwich.
  • 1779, 14. februar – James Cook blir drept av lokalbefolkningen.
  • 1795 – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen Kamehameha I (1758–1819).
  • 1851Kamehameha III (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
  • 1887 – Den formelle kongemakt opphører.
  • 1894 – Republikken Hawaii blir opprettet. Dronning Liliuokalani blir avsatt.
  • 189812. august blir republikken annektert av USA etter at daværende president William McKinley lenge hadde arbeidet med å få til dette.
  • 1941Pearl Harbor blir 7. desember angrepet av Japan. USA går inn i andre verdenskrig på de allierte side.
  • 195921. august blir Hawaii USAs 50. stat.

Skandinaver som slaver på Hawaii[rediger | rediger kilde]

En folketelling i 2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden.[1] Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.[2]

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.[3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark.[4] De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet «Beta» Kapp Horn. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet af reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to krysninger av ekvator.[5]

18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.[6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.[7]

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei "oppvakt, intelligent" på hawaiiansk.[8]

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – Alapai, Arthur – Aka, Ernst – Eleneki, Erik – Elika, Thomas – Koma, Markus – Maleko, Normann – Nomana, Robert – Lopaka, Elisabeth – Elikapeka, Hilde – Hileka, Ingrid – Inakika, Josefine – Lokapine, Olga – Oleka, Marie – Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen[9] – det siste etter sin norske bestefar.[10]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over øygruppen, som strekker seg 2.400 km i nordvestlig retning fra det sydligste punktet på hovedøyen Hawaii.

Øyene[rediger | rediger kilde]

Hawaii består av 132 øyer, men mesteparten av landmassen utgjøres av av åtte hovedøyer.[11] Hovedøyene er:

I tillegg til de åtte hovedøyene finnes det mange andre. De nordvestlige øyene er en serie av ni små eldre masser øst for Kauai som strekker seg fra Nihoa til Kure. Dette er rester av noe som en gang var et stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel Molokini. Til sammen er det registrert omlag 130 småøyer rundt på øygruppen. [12]

Bildegalleri: de største øyene[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri: flyfoto av de største øyene på Hawaii

Topografi[rediger | rediger kilde]

World map with Hawaiian islands in the middle
Hawaii ligger i den nordlige delen av Stillehavet
Lava flyter på siden av øya Hawaii i september 2007
Nā Pali-kysten på Kauai

Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.[13][14] Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun Alaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.

Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et arkipel, har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.

Fjell[rediger | rediger kilde]

Hawaiis største fjell, Mauna Kea, har en høyde på 4 205 meter over havet.[15] men er i realiteten høyere enn Mount Everest hvis man måler fra bunnen av fjellet. Bunnen av Mauna Kea ligger på havbunnen av Stillehavet, slik at fjellet i realiteten er omlag 10 200 meter høyt.[16]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av vulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; søylestrømmer. Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er den tektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. Det siste vulkanutbruddet utenfor hovedøya Hawaii inntraff ved HaleakalaMaui sent på 1700-tallet.

Ettersom øyene er skapt på vulkanisk vis, antar man at øyenes opprinnelige dyreliv har kommet dit gjennom vinden (båret gjennom luften), bølger (flytet på havet) og vinger (blant annet fugler). Hawaiis isolerte plassering har ført til at det finnes et stort antall endemiske arter på øyene.

Klima[rediger | rediger kilde]

Hawaii har et typisk tropisk klima, bortsett fra at temperaturen og luftfuktigheten tenderer å være noe mindre ekstrem sammenlignet med andre tropiske områder. Dette skyldes de konstante østvindene. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom månedene. På sommeren når temperaturen ofte rundt 31 °C på dagen og 24 °C på natten. På vinteren ligger temperaturen på dagen rundt 28 °C og 18 °C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet på Mauna Kea og Mauna Loa kan det forekomme snøfall om vinteren. Mount Waialeale på øya Kauai er kjent for sitt regn, og fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt i nedbør på omkring 11 meter.

Klimaet varierer stort mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i lovarts- og leområder basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.

Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder på Hawaii[17]
By Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des
Hilo 17,8 °C 17,8 °C 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,0 °C 20,6 °C 20,6 °C 20,6 °C 20,0 °C 19,4 °C 18,3 °C
26,1 °C 26,1 °C 26,1 °C 26,1 °C 27,2 °C 27,8 °C 27,8 °C 28,3 °C 28,3 °C 28,3 °C 27,2 °C 26,7 °C
Honolulu 18,9 °C 18,3 °C 19,4 °C 20,0 °C 21,1 °C 22,2 °C 23,3 °C 23,9 °C 23,3 °C 22,8 °C 21,7 °C 20,0 °C
26,7 °C 27,2 °C 27,8 °C 28,3 °C 29,4 °C 30,6 °C 31,1 °C 31,7 °C 31,7 °C 30,6 °C 28,9 °C 27,8 °C
Kahului 17,2 °C 17,2 °C 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,6 °C 21,7 °C 21,7 °C 21,1 °C 20,6 °C 20,0 °C 18,3 °C
26,7 °C 27,2 °C 27,8 °C 27,8 °C 28,9 °C 30,0 °C 30,6 °C 31,1 °C 31,1 °C 30,6 °C 28,9 °C 27,8 °C
Lihue 18,3 °C 18,9 °C 19,4 °C 20,6 °C 21,1 °C 22,8 °C 23,3 °C 23,3 °C 23,3 °C 22,8 °C 21,7 °C 20,0 °C
25,6 °C 26,6 °C 26,6 °C 26,1 °C 27,2 °C 28,3 °C 28,9 °C 29,4 °C 29,4 °C 28,9 °C 27,2 °C 26,1 °C

Tsunamier[rediger | rediger kilde]

Siden andre verdenskrig har det forekommet fem tsunamier i staten Hawaii.[18]

  • 1946Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 1. april. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
  • 1952Kaika Bay nær på Haleiwa på nordkysten af Oahu ble truffet av en tsunami den 4. november. Ingen drepte, men store materielle skader.
  • 1957 - Laie Point på nordøstkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 9. mars. Ingen drepte, men store materielle skader.
  • 1960 - Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 23. mai. 61 personer ble drept, store materielle skader.
  • 1975 - Punalu’u på sydøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en meget stor tsunami den 29. november. To personer ble drept, store materielle skader.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Folketelling Folketall  %±
1900 154 001
1910 191 874 24.6 %
1920 255 881 33.4 %
1930 368 300 43.9 %
1940 422 770 14.8 %
1950 499 794 18.2 %
1960 632 772 26.6 %
1970 769 913 21.7 %
1980 964 691 25.3 %
1990 1 108 229 14.9 %
2000 1 211 537 9.3 %
2010 1 360 301 12.3 %
Kilde: 1910–2010[19]

Bureau of the Census har anslått at befolkningen i Hawaii var 1 374 810 per 1. juli 2011, med 1,07 % økning siden folketellingen i USA i 2010.[20]

I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning på 1 275 194, en økning på 13 070 (1 %) fra året før, og en økning på 63 657 (5,3 %) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning på 48 111 personer (96 028 fødsler minus 47 917 døde), og en økning på grunn av netto migrasjon av 16 956 personer til staten. Innvandring fra land utenfor USA resulterte i en netto økning på 30 068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap på 13 112 personer.

Sentrum av befolkningen på Hawaii ligger mellom de to øyene Oahu og Molokai.[21]

I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.

Forventet levetid for de som er født på Hawaii var i 2000 79,8 år (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat. [22]

Større byer[rediger | rediger kilde]

Befolkningstetthet på Hawaii

Antall innbyggere i parentes.

Kihei Kahului Mililani Town Waimalu Pearl City (Hawaii) Kaneohe Kailua Hilo Honolulu

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 58,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 2,4 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 8,9 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 36 299 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Helse[rediger | rediger kilde]

Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92 % av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt.[23] Staten pålegger virksomheter å yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er også iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir så høy. Som en følge av den store preventive satsningen på helse, benytter innbyggerne på Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere av universelle helsetjenester andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslåtte statlige og føderale planer for helsetjenesten.[24] [25]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den kristne kirken på Makiki, 1958

Den største trosretningen ut fra antall tilhørere var iht. en statlig gjennomgang i år 2000 Den Katolske kirke med 240 813 medlemmer.[26]

Offisiell fordeling[rediger | rediger kilde]

Tilslutning til religioner på Hawaii er fordelt slik: [26][27]

  • Kristne: 351 000 (28,9 %)
  • Budister: 110 000 (9 %)
  • Jøder: 10 000(0,8 %)
  • Andre: 100 000 (10 %)
  • Uavhengige: 650 000 (51,1 %)‡‡
‡ «Andre» inkluderer både bahaiier, konfucianere, taoister, tilhengere av Ho'oponopono, hinduister, muslimer, sikher, shintoister, zoroastrister og andre religioner.
‡‡ «Uavhengige» består av personer som ikke er tilknyttet en religiøs organisasjon, men inkluderer ateister, humanister og ikke-religiøse.

Gallupundersøkelse 2009[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble det gjennomført en stor gallupundersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20 % av innbyggerne på Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres.[28][29] Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:

Ho'oponopono[rediger | rediger kilde]

På Hawaii er det flere som tilhører den gamle filosofien Ho'oponopono, som kjennetegnes ved forsoning og tilgivelse.

Surfing[rediger | rediger kilde]

Hawaii er kjent som surfingens vugge.[30]

Mark Twain besøkte Hawaii i 1866, og skrev følgende i sin bok Roughing It, utgitt første gang i 1871:[31]

«In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.»

Hawaii er fortsatt et av de mest besøkte stedene for å surfe og har mange kjente strender som tiltrekker seg surfentusiaster fra hele verden.[32][33] De mest kjente strendene er North ShoreOahu, Waikiki beach på Honolulu, Waimea Bay, Sunset BeachOahu, Banzai Pipeline og rundt hele øya Maui. Stort sett er det størst bølger på nordsiden av øyene om vinteren og på sørsiden om sommeren.[32]

Kjente personer fra Hawaii[rediger | rediger kilde]

Barack Obama har vært president siden 2009. Han ble den første presidenten med afrikansk-amerikansk bakgrunn, og er født og vokst opp på Hawaii.

Et utvalg av kjente personer fra Hawaii (alfabetisk pr. etternavn):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii
  2. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</
  3. ^ http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286
  4. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)
  5. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)
  6. ^ http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287
  7. ^ Torbjørn Greipsland: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6
  8. ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</
  9. ^ http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html
  10. ^ http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm
  11. ^ title=The State of Hawaii
  12. ^ title=General Information about Hawaiian Shield Volcanoes
  13. ^ Geografisk plasserin
  14. ^ What constitutes the United States, what are the official definitions?
  15. ^ Mauna Kea Volcano, Hawaii, Hvo.wr.usgs.gov
  16. ^ Height of the Tallest Mountain on Earth, The Physics Factbook
  17. ^ Hawaii Weather|Hawaii Weather Forecast|Hawaii Climate, Weatherbyday.com
  18. ^ Pacific Disaster Center, tsunamier i staten Hawaii
  19. ^ «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt April 16, 2011. 
  20. ^ Census 2010 Tabell
  21. ^ Census 2000, Populations and Population senters
  22. ^ Average life expectancy at birth by state
  23. ^ Chapter 393 Prepaid health care act
  24. ^ Remember Hawaii’s Health Care Lessons, Sweetness & Light
  25. ^ In Hawaii’s Health System, Lessons for Lawmakers, The New York Times, 16. oktober 2009
  26. ^ a b State Membership Report, The ARDA, hentet 6. august 2012
  27. ^ Survey shows partial picture, The Honolulu Advertiser, 21. september 2002
  28. ^ Religious Identity: States Differ Widely, www.gallup.com, 7. august 2009
  29. ^ State of the States: Importance of Religion, gallup.com, publisert 28. januar 2009, gjennomgått 6. august 2012
  30. ^ Surfing in Hawaii, The Hawaiian Island,
  31. ^ Roughing It, Amazon.com, hentet 6. august 2012
  32. ^ a b Surfing in Hawaii, Surfing-waves.com, hentet 6. august 2012
  33. ^ Video: Surfing North Shore Hawaii, youtube, 7. november 2006

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hawaii – bilder, video eller lyd