Hawaii
| Hawaii | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad: | Honolulu | ||||
| Største by: | Honolulu | ||||
| Guvernør: | Linda Lingle | ||||
| Areal - Totalt: - Land: - Vann: |
28 311,11 km² 16 634,51 km² 11 676,6 km² |
||||
| Befolkning: - Tetthet: |
1 360 301 (2010) 48,05 innb./km² |
||||
| Innlemmet: | nr: 50 år: 1959 |
||||
| Forkortelse: | HI | ||||
| Tidssone: | UTC -10 | ||||
 Kart over Hawaii |
|||||
|
|
|||||
Hawaii (Sandwich-øyene) er USAs 50. delstat, tiltrådte unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet ca. 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende staten i USA, og har tilnavnet Aloha State. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs stater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør turisme og matvareproduksjon til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.
Innhold |
[rediger] Kort historie
- Ca. 500 – De første innbyggerne kommer fra Polynesia.
- 1778 – Den engelske oppdagelsesreisende James Cook var trolig den første europeer som besøkte øyene. Han kaller sin oppdagelse Sandwich-øyene etter en av sine sponsorer, John Montagu, 4. jarl av Sandwich.
- 1779, 14. februar - James Cook blir drept av lokalbefolkningen.
- 1795 – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen Kamehameha I (1758–1819).
- 1851 – Kamehameha III (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
- 1887 – Den formelle kongemakt opphører.
- 1894 – Republikken Hawaii blir opprettet. Dronning Liliuokalani blir avsatt.
- 1898 – 12. august blir republikken annektert av USA etter at daværende president William McKinley lenge hadde arbeidet med å få til dette.
- 1941 – Pearl Harbor blir 7. desember angrepet av Japan. USA går inn i andre verdenskrig på de allierte side.
- 1959 – 21. august blir Hawaii USAs 50. stat.
[rediger] Større øyer i staten
- Hawaii (også kjent som the Big Island)
- Maui
- Kaho‘olawe – ubebodd
- Lāna‘i
- Moloka‘i
- O‘ahu – statshovedstaden Honolulu ligger på den sørøstlige delen av øya
- Kaua‘i
- Ni‘ihau
[rediger] Større byer
Antall innbyggere i parentes.
[rediger] Økonomi
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 58,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 2,4% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 8,9% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 36.299 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
[rediger]
En folketelling i 2000 viste at over 9.000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden. [1] Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse. [2]
27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken "Beta" var det 327 voksne og 69 barn. [3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark. [4] De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.
Julaften 1880 rundet "Beta" Kapp Horn. Dagen blev feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet af reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to kryssninger av ekvator. [5]
18.februar 1881 ankret "Beta" opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet "Musca" med ytterligere 200 emigranter. [6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Derefter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.
Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til fødselen. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel. [7]
Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte sig etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei "oppvakt, intelligent" på hawaiiansk. [8]
Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred - Alapai, Arthur - Aka, Ernst - Eleneki, Erik - Elika, Thomas - Koma, Markus - Maleko, Normann - Nomana, Robert - Lopaka, Elisabeth - Elikapeka, Hilde - Hileka, Ingrid - Inakika, Josefine - Lokapine, Olga - Oleka, Marie - Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen [9] - det siste etter sin norske bestefar. [10]
[rediger] Kjente personer fra Hawaii
[rediger] Referanser
- ^ http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii
- ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</
- ^ http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286
- ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)
- ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)
- ^ http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287
- ^ Torbjørn Greipsland: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6
- ^ http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</
- ^ http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html
- ^ http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm
[rediger] Se også
 |
Commons: Hawaii – bilder, video eller lyd |
|
|||||||||
|
|||||||||||||||||
