Vanuatu
| Republikken Vanuatu | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republic of Vanuatu République du Vanuatu | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Long God Yumi Stanap (Ved Gud vi står) | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Vanuatuer, vanuatisk | ||||||
| Grunnlagt | 30. juli 1980 | ||||||
| Hovedstad | Port Vila | ||||||
| Tidssone | UTC+11 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 163 12 190 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 182 300 019[1] (2020) | ||||||
| Bef.tetthet | 24,61 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,607 (2021) | ||||||
| Styreform | Demokratisk republikk | ||||||
| President | Nikenike Vurobaravu | ||||||
| Statsminister | Charlot Salwai | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk, bislama og fransk | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia og Frankrike 30. juli 1980 | ||||||
| Valuta | Vanuatisk vatu (VUV) | ||||||
| Nasjonalsang | Yumi, Yumi, Yumi | ||||||
| ISO 3166-kode | VU | ||||||
| Toppnivådomene | .vu | ||||||
| Landskode for telefon | +678 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 451 | ||||||
.svg)
Vanuatu er et land i den sørlige delen av Stillehavet. Vanuatu består av en rekke mindre øyer som ligger ca. 1750 km øst for Australia, 500 km nordøst for Ny-Caledonia, vest for Fiji og sør for Salomonøyene. Koloninavnet var Ny-Hebridene. Dette navnet er ikke lenger i bruk unntatt til historisk bruk.
Viktige eksportvarer er fisk, kjøttvarer, kakao og trevarer. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, drikkevarer og tobakk. Viktige handelspartnere er Australia, Japan og New Zealand.
Naturgeografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vanuatus geografi
Landet dekker en flate på 12 281 km².[2]
Vanuatu består av 83 øyer. To av disse, Matthew og Hunter, blir gjort krav på av Frankrike som del av det oversjøiske landet Ny-Caledonia. De fleste av øyene er fjellaktige og vulkanske av opprinnelse, og har et tropisk eller subtropisk klima. Vanuatu ligger som de andre vestlige stillehavsøyene på grensen av en jordplate, og er følgelig hyppig hjemsøkt av jordskjelv. Et kraftig skjelv 20. august 2011 målte 7,5 på Richters skala.[3]
Økologi[rediger | rediger kilde]
Karakteristisk for Vanuatu er et økosystem som går under navnet Vanuatus regnskog. Vanuatu er en del av den australasiatiske økosonen som også inkluderer nabolandene Ny-Caledonia og Salomonøyene, samt Australia, Ny-Guinea og New Zealand.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Beregnet folkemengde for 2013 var 264 700.[2]
Folketallet ble beregnet til 202 609 i (juli 2004), og befolkningsveksten var på 2,6 % fra 1991 til 1996. Landet har en svært ung befolkning, 49 % av befolkningen er under 15 år, noe som har medvirket til høye fødselstall. Andelen innbyggere under 15 år er imidlertid synkende.
Nærmere 70 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruk og fiske som i stor grad drives med tanke på lokalt forbruk. Det eksporteres landbruksprodukter (særlig kokosprodukter) og fisk, men den viktigste inntektskilden er turistnæringen. I 1996 ble Vanuatu besøkt av nærmere 46 000 turister. I tillegg kommer det mellom 50 000 og 60 000 med cruiseskip. Over halvparten av turistene kommer tradisjonelt fra Australia.
De fleste av Vanuatus innbyggere (95 %) er melanesiere, eller Ni-Vanuatu – resten er europeere, asiater og diverse andre stillehavsbefolkninger som er bosatt der. Det er tre offisielle språk: engelsk, fransk og bislama (et kreolspråk med basis i engelsk). I tillegg blir det snakket over hundre lokale språk rundt omkring på øyene, et språklig mangfold som bare kan sammenlignes med det i Papua Ny-Guinea – bortsett fra at samtlige språk i Vanuatu tilhører samme gruppe av austronesiske språk.
Religion[rediger | rediger kilde]
Kristendommen er den dominerende religionen i Vanuatu, og den har flere trosretninger. Den presbyterianske kirken er den største, med omtrent 28 % av befolkningen på Vanuatu i 2011 som medlemmer. Samme år tilhørte 15 % den anglikanske kirke, 12 % var sjuendedagsadventister og 12 % katolikker.[4]
Største byer[rediger | rediger kilde]
Statens største by er hovedstaden Port Vila. Noen av de øvrige byene i Vanuatu er:
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vanuatus historie
Mange av øyene i Vanuatu har vært bebodd i tusenvis av år, det eldste beviset på bosetning er datert til år 2200 f. kr. I 1606 ble den portugisisk-spanske oppdageren Pedro Fernández de Quiros den første europeeren til å sette sin fot på øyene i Vanuatu. Europeere begynte å bosette seg her sent på 1700-tallet, etter at den britiske oppdageren James Cook besøkte øyene på sin andre reise.
I 1906 ble Frankrike og Storbritannia enige om et britisk-fransk fellesstyre for Ny-Hebridene, som var Vanuatus navn på den tiden. På 1960-tallet begynte folket en prosess for å kreve selvstyre og senere uavhengighet. Frankrike og Storbritannia godkjente Vanuatu som en selvstendig stat 30. juli 1980.
På 1990-tallet opplevde Vanuatu politisk ustabilitet. Dette førte til slutt til et mer desentralisert styre av staten.
Den 14. mars 2015 raserte syklonen Pam øystaten. Det ble meldt om total ødeleggelse og omkomne.[5] Det ble erklært unntakstilstand i deler av landet. I hovedstaden Port Vila ble opptil 10 000 mennesker hjemløse.[6] President Baldwin Lonsdale appellerte om internasjonal hjelp.[7] I alt ble 22 øyer og 166 000 mennesker berørt. 16 personer omkom. 50–90 % av boligene ble ødelagt og 65 000 mennesker trengte et midlertidig sted å bo. Ødeleggelsene skapte problemer med forsyning av mat, vann og elektrisitet. 500 skoler ble ødelagt og 50–70 000 skolebarn trengte midlertidige lokaler.[8]
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Vanuatus parlament består av ett kammer med 52 medlemmer. Disse blir valgt hvert fjerde år. Lederen for det ledende partiet blir vanligvis også valgt til statsminister, og er dermed leder for regjeringen. Statsoverhodet på Vanuatu er presidenten som blir valgt hvert femte år av parlamentet og overhodene i de seks provinsrådene.
Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vanuatus provinser
Vanuatu består av 6 provinser:
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Økonomien er primært basert på eksistensen eller jordbruk i liten skala, som utgjør levebrødet for 65 % av befolkningen. Fiske, offshore finansielle tjenester og turisme (cirka 50 000 besøkende i 1997), er andre faktorer i økonomien. Mineralforekomstene er minimale; landet har ingen kjente petroleumsforekomster. En liten industrisektor leverer mat og andre behov til det lokale markedet. Skatteinntektene kommer stort sett fra toll på importvarer.
Økonomisk utvikling er hindret av avhengigheten av eksporten til relativt få varer, sårbarheten for naturkatastrofer og store avstander mellom markedet og mellom landets øyer. Et alvorlig jordskjelv i november 1999, fulgt av en tsunami gjorde omfattende ødeleggelser på den nordligste øyen Pentecote, tusenvis ble hjemløse. Et annet kraftig jordskjelv i Januar 2002 gjorde også omfattende ødeleggelser i hovedstaden, Port Vila og de omkringliggende områdene, også dette jordskjelvet ble etterfulgt av en tsunami.
BNP vokste med mindre enn 3 % i snitt på 1990-tallet. På grunn av internasjonale bekymringer har staten lovet å stramme inn reguleringene som gir bedrifter muligheten til å bruke Vanuatu som skatteparadis. I midten av 2002 økte regjeringen sine forsøk på å få flere turister til landet. Australia og New Zealand er de viktigste bidragsyterne til Vanuatus utenlandshjelp.
Vanuatu er et skatteparadis som ikke leverer fra seg kontoinformasjon til andre land eller myndigheter. I Vanuatu er det ingen inntektsskatt, forskuddsskatt, gevinstskatt, arveskatt, og ingen valutavekslings kontroller.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 0,36 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,4 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 3,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 0,7 % | 2006, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse | -0,06 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 1 610 US$ | 2005, UN Statistics |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «2020 National Population and Housing Census - Basic Tables Report, Volume 1, Version 2» (PDF). Vanuatu National Statistics Office. Besøkt 5. september 2023.
- ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ Vanuatu rammet av kraftig skjelv Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine., ABC Nyheter 20. august 2011.
- ^ 2009 National Census of Population and Housing, Port Vila: Vanuatu National Statistics Office, 2009, s. 25.
- ^ «Syklon raserte stillehavsøyer» NRK.no, lesedato 14. mars 2015]
- ^ «State of emergency declared for parts of Vanuatu», Radio New Zealand International, 15. mars 2015. Lest 15. mars 2015.
- ^ «First aid reaches Vanuatu islands ravaged by Cyclone Pam», BBC News, 15. mars 2015. Lest 15. mars 2015.
- ^ Vanuatu: Tropical Cyclone Pam Situation Report No. 6 (as of 20 March 2015), UN Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, 20. mars 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Vanuatu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vanuatu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Vanuatu Online
- Vanuatus Nasjonale Turistkontor Arkivert 4. november 2008 hos Wayback Machine.
- Interaktive kart over Vanuatu
- Jane's Vanuatu Hjemmeside Arkivert 23. mars 2005 hos Wayback Machine.
- Oppdag Vanuatu med seilskipet Søren Larsen
- (no) Statistikk og andre data om Vanuatu i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Nauru · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu · Øst-Timor | .svg) | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||
