Krepsdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krepsdyr
Reker (Caridea)
Reker (Caridea)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crustacea
Brünnich, 1772
Norsk(e) navn: krepsdyr
Hører til: leddyr,
protostomier,
dyr
Antall arter: ca 67 000
Habitat: vann og fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Krepsdyrene (Crustacea) er en stor grupperekke-nivå av virvelløse dyr, som finnes overalt i havet og i ferskvann. Enkelte arter lever også på land. Krepsdyrene tilhører leddyrene (Arthropoda). De fleste krepsdyr holder til i havet, ofte er de dyktige svømmere eller svever mere viljeløst omkring og og hører til plankton i sjø eller ferskvann. Noen få er fastsittende, og noen lever som snyltere. Den fossile rekken av krepsdyr strekker seg 500 millioner år bakover til kambrium. Arten Triops cancriformis er et «levende fossil» som har vært relativt uforandret i 200 millioner år, siden trias.

Krepsdyrene varierer betydelig i størrelse og anatomi. Den vesle Stygotantulus Stocki er 0,1 mm lang, mens japansk edderkoppkrabbe (Macrocheira kaempferi) kan ha et klospenn på 3,8 meter. Vekten av de største krabbene kan nå 20 kg. Krepsdyr har et hardt, ytre skjelett som individet kan vokse i gjennom hudskifte. De har grenete bein, normalt to-grenete hvor det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side.

Det er omkring 67 000 kjente arter, med mer enn 200 av dem i Norge. En tidlig forsker som oppdaget og beskrev en rekke arter og grupper, var nordmannen Georg Ossian Sars.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Krepsdyr har ytre skjelett som fornyes gjennom hudskifte når dyret vokser. Kroppen er sammensatt av et varierende antall ledd som, bortsett fra det siste, alle kan bære et par lemmer. Leddene samler seg i tre hovedavsnitt: hode (cephalon), brystparti (thorax) og hale eller bakkropp (abdomen). Ofte smelter flere (opptil fem) av kroppsleddene sammen med hodet, så det oppstår et hodebryststykke (cephalothorax), og de tilhørende kroppslemmer omdannes til kjeveføtter.

Krepsdyr har grenete bein, de første antennene er enkelt-leddede (som hos insekter), mens andre antenne og beinene er to-leddede (to-grenet). Det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side (insekter, mangefotinger, mm).

De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med gjeller, et par overkjever, to par underkjever, to par antenner og to fasettøyne. Utseendet varierer ellers meget.

I larvestadiet har krepsdyr et enkelt øye (nauplius) før parede settet av normale øyne utvikles. Dette er også et definerende trekk for krepsdyr, som atskiller krepsdyr fra andre leddyr.

Matverdi[rediger | rediger kilde]

Mange krepsdyr er verdsatt som mat. Krepsdyr blir fisket, og noen steder driver man oppdrett på dem. De viktigste matkildene er reker, krabber, hummer og kreps. Av større betydning for mennesker er likevel krill, tanglopper og ulike zooplankton som er uvurderlige matkilder for fisk.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner seks ulike klasser, der storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[1], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[2], men stort sett WoRMS-databasen fra 2013 på alle lavere nivåer enn orden:[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  2. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  3. ^ Crustacea - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
  4. ^ Meland, K. & Willassen, E.: «The disunity of Mysidacea (Crustacea). Molecular Phylogenetics and Evolution, vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Crustacea – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Crustacea – detaljert artsinformasjon