San Francisco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
San Francisco
San Francisco
Golden Gate Bridge og San Francisco sett fra Marin Headlands.

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat California California
Fylke San Francisco County
Tidssone UTC-8
Areal 600,7 km²
Befolkning 805 235 (2010[1])
Bef.tetthet 1 340,49 innb./km²
Politikk
Borgermester Edwin M. Lee

San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.

Byen er den fjerde største i California med sine 805 235 innbyggere (2010), og den 13. største i hele USA.[1] Den har et areal på 121 km², og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California, og den nest mest folketette byen i USA etter New York.[2] San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA, med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013.[3] Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.

San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna.[4] Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst, og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856.[5] Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906[6] ble San Francisco raskt gjenoppbygd, og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen.[7] Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.

San Francisco er en populær turistdestinasjon,[8] kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker, varierte arkitektur, samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengseletAlcatraz, og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner, og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mission San Francisco de Asís er den eldste bygningen i San Francisco, og stammer fra byens grunnleggelse i 1776.
Havna i San Francisco i 1851.

De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr.[9] Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta.[10] Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.[4]

Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco,[11] i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter,[12] og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.[13]

Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep[14] samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849.[15] Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip.[16] California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst.[13] Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.[13]

Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen.[17] De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten.[18] I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.

Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater.[19] Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum.[6] Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet.[20] Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse.[21] Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.

San francisco fire 1906.jpg
«Not in history has a modern imperial city been so completely destroyed. San Francisco is gone.» – Jack London etter jordskjelvet og brannen i 1906.[22]

Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet.[23] Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem.[24] City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.[13]

Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco.[25]

San Francisco–Oakland Bay Bridge, her under bygging i 1935, tok 40 måneder å fullføre.

I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne.[26] Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagh for formålet.

Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen.[7] Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan.

Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester.[27] Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland.[28] Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden.[29] Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika.[30][31] Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.

I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet.[13] Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967.[32] På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978.[33]

Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972,[34] noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum.[13] På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det.[35] Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley.

Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert.[36] Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market.[37] I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien.[38]

Geografi[rediger | rediger kilde]

San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon.

Biler kjører gjennom hårnålssvingene i Lombard Street for å kommed ned fra Russian Hill.

San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene.[39] Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934.[40] Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et høyt rødt-hvitt TV-tårn.

Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger.[41] Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.[42]

San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989.[43] De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.[44]

Bybildet[rediger | rediger kilde]

SanFrancisco from TwinPeaks dusk MC.jpg
Panorama av San Francisco sentrum sett fra Twin Peaks 27. oktober 2006.

Strøk[rediger | rediger kilde]

San Franciscos Chinatown er den eldste og en av de største slike i USA.

San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika.[45][46][47] South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus.

Financial District sett fra Bay Bridge.

Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker[48] og noen kontroversielle butikkjeder,[49] men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.[50]

Transamericapyramiden er San Franciscos høyeste bygning.

I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der.[51] I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur.[52] Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.[53][54]

Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere.[55] Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «U.S. Census Bureau Delivers California's 2010 Census Population Totals, Including First Look at Race and Hispanic Origin Data for Legislative Redistricting» (engelsk). United States Census 2010. 8. mars 2011. Besøkt 27. august 2014. 
  2. ^ «2000 Census: US Municipalities Over 50,000: Ranked by 2000 Density» (engelsk). Demographia. 2001. Besøkt 27. august 2014. 
  3. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2010 to July 1, 2013» (engelsk). United States Census Bureau. 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  4. ^ a b «http://www.sfmuseum.org/hist6/founding.html» (engelsk). San Francisco Water. 1926-10. Besøkt 27. august 2014. 
  5. ^ Owen Cochran Coy (1919). Guide to the County Archives of California. Sacramento, California: California Historical Survey Commission. s. 409. 
  6. ^ a b Renee Montagne (11. april 2006). «Remembering the 1906 San Francisco Earthquake» (engelsk). National Public Radio. Besøkt 27. august 2014. 
  7. ^ a b Gordon Chappell (28. august 2007). «Port of Embarkation Essay—World War II in the San Francisco Bay Area» (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  8. ^ «Top Domestic/International Destinations for U.S. Travelers» (engelsk). Hotel Price Index. Besøkt 27. august 2014. 
  9. ^ Suzanne Stewart og Adrian Praetzellis (2003-11). «Archaeological Research Issues for the Point Reyes National Seashore – Golden Gate National Recreational Area» (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  10. ^ «Visitors: San Francisco Historical Information» (engelsk). City and County of San Francisco. Arkivert fra originalen 1. mars 2006. Besøkt 27. august 2014. 
  11. ^ «From the 1820s to the Gold Rush» (engelsk). San Francisco News Letter. Besøkt 27. august 2014. 
  12. ^ «History of Yerba Buena Gardens» (engelsk). Yerba Buena Gardens. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  13. ^ a b c d e f Peter Booth Wiley (2000). National trust guide- San Francisco: America’s guide for architecture and history travelers. New York: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-0-471-19120-9. OCLC 44313415. 
  14. ^ Surdeigsbrød var et kjennetegn på utforskere og gullgravere i det 19. århundre. Det ble et ikonisk symbol på San Francisco, og er fortsatt et kjennetegn i bybildet i dag. Peter Tamony (1973). «Sourdough and French Bread». Western Folklore (engelsk). doi:10.2307/1498306. 
  15. ^ Rand Richards (1992). Historic San Francisco: A Concise History and Guide. Heritage House. ISBN 978-1-879367-00-5. OCLC 214330849. 
  16. ^ Ron Harris (14. november 2005). «Crews Unearth Shipwreck on San Francisco Condo Project» (engelsk). Construction Equipment Guide. Besøkt 27. august 2014. 
  17. ^ «Historical Census Statistics On Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For Large Cities And Other Urban Places In The United States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 27. august 2014. 
  18. ^ «Under Three Flags» (PDF) (engelsk). National Park Service. 2004-11. Besøkt 27. august 2014. 
  19. ^ «1906 Earthquake: Fire Fighting» (engelsk). National Park Service. 24. desember 2003. Besøkt 27. august 2014. 
  20. ^ «Casualties and damage after the 1906 Earthquake» (engelsk). U.S. Geological Survey. 25. januar 2008. Besøkt 27. august 2014. 
  21. ^ «1906 Earthquake and the Army» (engelsk). National Park Service. 25. august 2004. Besøkt 27. august 2014. 
  22. ^ «Jack London Writes of the 1906 San Francisco Earthquake and Fire» (engelsk). Virtual Museum of the City of San Francisco. 5. mai 1906. Besøkt 27. august 2014. 
  23. ^ «Our Mission | SPUR» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  24. ^ Tricia O'Brien (2008). San Francisco's Pacific Heights and Presidio Heights (engelsk). Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-5980-3. Besøkt 30. august 2014. 
  25. ^ Michael Maurice O'Shaughnessy (1934). «M.M. O'Shaughnessy Employed as City Engineer» (engelsk). The Virtual Museum of the City of San Francisco. Besøkt 30. august 2014. 
  26. ^ «San Francisco Gold Rush Banking - 1849» (engelsk). The San Francisco Examiner. 15. oktober 1935. Besøkt 30. august 2014. 
  27. ^ Eric Fang (1999-02). «Urban Renewal Revisited» (engelsk). SPUR. Arkivert fra originalen 17. mai 2012. Besøkt 30. august 2014. 
  28. ^ Jasper Rubin (1. november 1999). «The Decline of the Port» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  29. ^ Egon Terplan (7. juni 2010). «Organizing for Economic Growth» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  30. ^ James Willis, Jerry Habib og Jeremy Brittan (19. april 2004). «San Francisco Planning Department Census Data Analysis» (PPT) (engelsk). San Francisco State University. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 30. august 2014. 
  31. ^ Torri Minton (20. september 1998). «Race Through Time» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  32. ^ «American Experience: Summer of Love» (engelsk). PBS. 14. mars 2007. Besøkt 30. august 2014. 
  33. ^ «History in San Francisco» (engelsk). Frommer's. Besøkt 30. august 2014. 
  34. ^ «Transamerica Pyramid» (engelsk). Transamerica Corporation. Besøkt 30. august 2014. 
  35. ^ Kevin Fagan (4. august 2006). «S.F.'s Homeless Aging on the Street / Chronic health problems on the rise as median age nears 50» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  36. ^ Evelyn Nieves (5. november 2000). «Mission District Fights Case of Dot-Com Fever» (engelsk). The New York Times. Besøkt 30. august 2014. 
  37. ^ Carl Nolte (30. august 2014). «High-rises are a sign of the times in changing San Francisco» (engelsk). San Francisco Chronicle. 
  38. ^ Ted Egan (3. april 2006). «City and County of San Francisco: An Overview of San Francisco's Recet Economic Performance» (engelsk). ICF Consulting. Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 30. august 2014. 
  39. ^ Tom Graham (7. november 2004). «Peak Experience» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  40. ^ Henry K. Lee (16. januar 1997). «Mount Davidson Cross Called Landmark by Panel» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  41. ^ Charles Smith (15. april 2006). «What San Francisco didn't learn from the '06 quake» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  42. ^ Robert Selna (29. juni 2008). «S.F. leaders ignore weak buildings' quake risk» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  43. ^ «Liquefaction Damage In The Marina District From The 1989 Loma Prieta Earthquake» (PDF) (engelsk). California Geological Survey. Besøkt 31. august 2014. 
  44. ^ Matt Baume (14. april 2010). «The Lure of the Creeks Buried Beneath San Francisco’s Streets» (engelsk). Streetsblog San Francisco. Besøkt 31. august 2014. 
  45. ^ «History of San Francisco Chinatown» (engelsk). Chinatown San Francisco. Besøkt 31. august 2014. 
  46. ^ «Chinatown/Grant Avenue» (engelsk). sanfranciscodays.com. Arkivert fra originalen 15. juni 2011. Besøkt 31. august 2014. 
  47. ^ «Depicting Otherness: Images of San Francisco's Chinatown» (engelsk). College Street Journal. 11. oktober 2002. Besøkt 31. august 2014. 
  48. ^ «San Francisco: The Haight» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  49. ^ «Haight-Ashbury Journal; Love and Hate Linger In Ex-Hippie District» (engelsk). The New York Times. 13. oktober 1988. Besøkt 31. august 2014. 
  50. ^ «San Francisco: The Marina» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  51. ^ Lauren Anderson. «Mission District History» (engelsk). Filmen Quality of Lifes offisielle nettsted. Besøkt 31. august 2014. 
  52. ^ «San Francisco: The Castro» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  53. ^ Lindsey Dillon (8. februar 2011). «Redevelopment and the Politics of Place in Bayview-Hunters Point» (PDF) (engelsk). University of California. Besøkt 31. august 2014. 
  54. ^ Susan Sward (16. desember 2001). «The Killing Streets / A Cycle of Vengeance / Blood Feud / In Bayview-Hunters Point, a series of unsolved homicides has devastated one of S.F.'s most close-knit communities» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  55. ^ Andrew Chow (22. mars 2002). «Dismal APA Turnout at First Redistricting Meetings». Asian Week. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:San Francisco – bilder, video eller lyd