San Francisco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
San Francisco
San Francisco

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat California California
Fylke San Francisco County
Tidssone UTC-8
Areal 600,7 km²
Befolkning 805 235 (2010)
Bef.tetthet 1 340,49 innb./km²
Politikk
Borgermester Edwin M. Lee

San Francisco (spansk for sankt Frans) er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA. Byen er den fjerde største i California med sine 805 235 innbyggere (2010), og den 13. største i hele USA.[1] Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og former San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.

Byen er senteret i San Francisco Bay Area med en befolkning på 7 millioner. Den har den høyeste befolkningstettheten av alle større byer i USA ved siden av New York.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området var befolket med små landsbyer med urbefolkningen da det første dokumenterte besøket av europeere om området ankom 2. november 1769 under ledelse av dom Gaspar de Portolà.

De første europeere som bosatte seg i San Francisco var spanske bosetninger som i 1776 etablerte er fort ved Golden Gate på den nordlige tuppen av San Fransciscohalvøya, i dag en del av Presidio of San Francisco, og en misjonstasjon tilegnet Frans av Assisi, noe som har gitt byen sitt navn. Bosetningen ble en del av Ny-Spania.

Området ble som følge av Mexicos uavhengighetskrig en del av Mexico i 1821. Misjonsstasjonen ble etterhvert avviklet og privatisert, samtidig som det etter 1835 ble laget en byplan for etablering og utviklingen av en by, kalt Yerba Buena for å tiltrekke seg amerikanske nybyggere.

Under Den meksikansk-amerikanske krigen ble hele California erklært for å være en del av USA 7. juli 1846 av kommandør John D. Sloat og styrker fra USA ankom området to dager senere for å innta det, og byen ble 30. januar 1847 omdøpt og gikk dagens navn.

Byen vokste hurtig som følge av gulljakten i California – California gold rush – som tok til det følgende året, i 1848.

Byen ble ødelagt av et jordskjelv i 1906, men ble hurtig bygd opp igjen. Føniksen i byvåpenet representerer San Franciscos gjenfødsel fra asken.

Hippietiden og andre alternative bevegelser[rediger | rediger kilde]

San Francisco har lenge hatt et bohemstempel og var en magnet innenfor undergrunnskulturen,«Flower power», samt et viktig fristed for homofile i annen del av 1900-tallet. Byen var også senter for dot-com-bølgen på slutten av 1990-tallet.

San Francisco var fra midten av 1960- til tidlig på 1970-tallet et sentrum for hippiebevegelsen, og fostret mange viktige og innflytelsesrike rockeband (se San Francisco Sound).

San Franciscos Chinatown er den eldste og en av de største i Nord-Amerika.

Befordringsmidler[rediger | rediger kilde]

Av kjente landemerker finner vi trikkene, Transamericapyramiden (260 meter høy), Coit Tower (minnesmerke etter brannvesenets innsats under jordskjelvet i 1906), Golden Gate-broen (1970 meter lang), den bratte og ekstremt svingete gata Lombard Street, som er kjent fra flere spillefilmer, og den tidligere fengselsøya Alcatraz, som i dag fungerer som et museum.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://2010.census.gov/news/releases/operations/cb11-cn68.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]