San Francisco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
San Francisco
San Francisco
Golden Gate Bridge og San Francisco sett fra Marin Headlands.

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat California California
Fylke San Francisco County
Tidssone UTC-8
Areal 600,7 km²
Befolkning 805 235 (2010[1])
Bef.tetthet 1 340,49 innb./km²
Politikk
Borgermester Edwin M. Lee

San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.

Byen er den fjerde største i California med sine 805 235 innbyggere (2010), og den 13. største i hele USA.[1] Den har et areal på 121 km², og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California, og den nest mest folketette byen i USA etter New York.[2] San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA, med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013.[3] Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og former San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.

San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna.[4] Gullrushet i California i 1849 gjorde at byen vokste kraftig, og gjorde den til datidens største bye på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856.[5] Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906[6] ble San Francisco raskt gjenoppbygd, og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen.[7] Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.

San Francisco er en populær turistdestinasjon,[8] kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker, varierte arkitektur, samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengseletAlcatraz, og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner, og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mission San Francisco de Asís er den eldste bygningen i San Francisco, og stammer fra byens grunnleggelse i 1776.
Havna i San Francisco i 1851.

De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr.[9] Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta.[10] Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.[4]

Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco,[11] i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter,[12] og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.[13]

Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep[14] samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849.[15] Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip.[16] California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst.[13] Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.[13]

Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen.[17] De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten.[18] I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.

Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater.[19] Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum.[6] Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet.[20] Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse.[21] Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.

San francisco fire 1906.jpg
«Not in history has a modern imperial city been so completely destroyed. San Francisco is gone.» – Jack London etter jordskjelvet og brannen i 1906.[22]

Hippietiden og andre alternative bevegelser[rediger | rediger kilde]

San Francisco har lenge hatt et bohemstempel og var en magnet innenfor undergrunnskulturen,«Flower power», samt et viktig fristed for homofile i annen del av 1900-tallet. Byen var også senter for dot-com-bølgen på slutten av 1990-tallet.

San Francisco var fra midten av 1960- til tidlig på 1970-tallet et sentrum for hippiebevegelsen, og fostret mange viktige og innflytelsesrike rockeband (se San Francisco Sound).

San Franciscos Chinatown er den eldste og en av de største i Nord-Amerika.

Befordringsmidler[rediger | rediger kilde]

Av kjente landemerker finner vi trikkene, Transamericapyramiden (260 meter høy), Coit Tower (minnesmerke etter brannvesenets innsats under jordskjelvet i 1906), Golden Gate-broen (1970 meter lang), den bratte og ekstremt svingete gata Lombard Street, som er kjent fra flere spillefilmer, og den tidligere fengselsøya Alcatraz, som i dag fungerer som et museum.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «U.S. Census Bureau Delivers California's 2010 Census Population Totals, Including First Look at Race and Hispanic Origin Data for Legislative Redistricting» (engelsk). United States Census 2010. 8. mars 2011. Besøkt 27. august 2014. 
  2. ^ «2000 Census: US Municipalities Over 50,000: Ranked by 2000 Density» (engelsk). Demographia. 2001. Besøkt 27. august 2014. 
  3. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2010 to July 1, 2013» (engelsk). United States Census Bureau. 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  4. ^ a b «http://www.sfmuseum.org/hist6/founding.html» (engelsk). San Francisco Water. 1926-10. Besøkt 27. august 2014. 
  5. ^ Owen Cochran Coy (1919). Guide to the County Archives of California. Sacramento, California: California Historical Survey Commission. s. 409. 
  6. ^ a b Renee Montagne (11. april 2006). «Remembering the 1906 San Francisco Earthquake» (engelsk). National Public Radio. Besøkt 27. august 2014. 
  7. ^ Gordon Chappell (28. august 2007). «Port of Embarkation Essay—World War II in the San Francisco Bay Area» (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  8. ^ «Top Domestic/International Destinations for U.S. Travelers» (engelsk). Hotel Price Index. Besøkt 27. august 2014. 
  9. ^ Suzanne Stewart og Adrian Praetzellis (2003-11). «Archaeological Research Issues for the Point Reyes National Seashore – Golden Gate National Recreational Area» (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  10. ^ «Visitors: San Francisco Historical Information» (engelsk). City and County of San Francisco. Arkivert fra originalen 1. mars 2006. Besøkt 27. august 2014. 
  11. ^ «From the 1820s to the Gold Rush» (engelsk). San Francisco News Letter. Besøkt 27. august 2014. 
  12. ^ «History of Yerba Buena Gardens» (engelsk). Yerba Buena Gardens. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  13. ^ a b c Peter Booth Wiley (2000). National trust guide- San Francisco: America’s guide for architecture and history travelers. New York: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-0-471-19120-9. OCLC 44313415. 
  14. ^ Surdeigsbrød var et kjennetegn på utforskere og gullgravere i det 19. århundre. Det ble et ikonisk symbol på San Francisco, og er fortsatt et kjennetegn i bybildet i dag. Peter Tamony (1973). «Sourdough and French Bread». Western Folklore (engelsk). doi:10.2307/1498306. 
  15. ^ Rand Richards (1992). Historic San Francisco: A Concise History and Guide. Heritage House. ISBN 978-1-879367-00-5. OCLC 214330849. 
  16. ^ Ron Harris (14. november 2005). «Crews Unearth Shipwreck on San Francisco Condo Project» (engelsk). Construction Equipment Guide. Besøkt 27. august 2014. 
  17. ^ «Historical Census Statistics On Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For Large Cities And Other Urban Places In The United States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 27. august 2014. 
  18. ^ «Under Three Flags» (PDF) (engelsk). National Park Service. 2004-11. Besøkt 27. august 2014. 
  19. ^ «1906 Earthquake: Fire Fighting» (engelsk). National Park Service. 24. desember 2003. Besøkt 27. august 2014. 
  20. ^ «Casualties and damage after the 1906 Earthquake» (engelsk). U.S. Geological Survey. 25. januar 2008. Besøkt 27. august 2014. 
  21. ^ «1906 Earthquake and the Army» (engelsk). National Park Service. 25. august 2004. Besøkt 27. august 2014. 
  22. ^ «Jack London Writes of the 1906 San Francisco Earthquake and Fire» (engelsk). Virtual Museum of the City of San Francisco. 5. mai 1906. Besøkt 27. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:San Francisco – bilder, video eller lyd