Ernæring

Ernæring eller ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom kosthold og helse, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. Ernæringsterapi er en terapiretning som ligger utenfor det offentlige tilbudet.

Ernæringsbegrepet omfatter:

• Kunnskap om matinntak og matvarenes sammensetning og næringsverdi
• Egenskaper ved energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein)
• Egenskaper ved ikke-energigivende næringsstoffer (vitaminer, mineraler, kostfiber, vann)
• Stoffskifte – næringsstoffenes opptak, omsetning og lagring i kroppen
• Fysiologi – næringsstoffenes funksjon i kroppen
• Næringsbehov ved ulike tilstander (bl.a. vekst, graviditet, amming, underernæring, overvekt, ulike sykdomstilstander etc.)

Kosthold versus Ernæring

Kosthold er fellesbetegnelsen for den tilberedte mat og drikke et individ inntar. Diett kan defineres som en tidsbegrenset endring i kostholdet som enten medfører at man for en kortere eller lenger periode tar bort eller legger til mat og drikke som anses som ugunstig eller gunstig i forhold til livs- og helsesituasjonen. En endring i kostholdet som er av permanent karakter vil normalt ikke omtales som diett, men som en kostholdsendring/livsstilsendring. Diett benyttes i enkelte anledninger synonymt med kosthold.

Ernæring kan bety flere ting. Ernæring i betydning ernæringsverdier brukes ofte om næringsinnholdet i mat eller drikke, mens ernæring i betydning næringsopptak brukes om den delen av kosten som faktisk tas opp i kroppen. Ernæring er derfor avhengig av både den næringen som er tilstede i kostholdet og hvordan denne næringen tas opp i kroppen. Ernæring er en del av det større samlebegrepet stoffskiftet, som er alle de prosesser i kroppen som omformer næringsstoffer til substanser som kroppen utnytte eller kan utnytte ved behov.

Næringsstoffene kan forstås gjennom begrepene energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer eller makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.

Over tid vil sammensetningen av kostholdet/dietten preges av å ha en fordeling på ulike næringsgrupper, og man kan da kategorisere kosten som fet, fiber-rik, salt-fattig, sett i forhold til en gitt norm. Den norm som brukes, avhenger av hva individet er opptatt av, og er ofte relatert til yrke, sykdom eller sosiale normer. Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett.

Fornuftig kosthold

Et fornuftig kosthold vil kunne bidra til god helse og trivsel. Inntak av variert og komplett sammensatt kost i hele vår levetid er avgjørende for vår helse og velvære. For å holde samme vekt på sikt må energiinttaket tilpasses til alder, aktivitetsnivå, helsetilstand og kjønn. Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er 50-60E% karbohydrat, 25-35 E% fett og 10-20E% protein. For å overleve trenger mennesker nok energi og dessuten en rekke nødvendige livsnødvendige stoffer gjennom kosten : Essensielle fettsyrer og essensielle aminosyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Overfølsomhet overfor enkelte næringsemners bestanddeler kan gi allergiske reaksjoner og sykdom.

Sunt og usunt kosthold på kort sikt

Stort inntak av sukkerholdig drikke og mat vil kunne føre til slitasje på tennenes emalje og generelt bidra til karies og dårlig tannhelse. For å hindre dette, vil det være viktig å begrense inntaket av sukrede produkter, spise regelmessig og unngå småspising mellom måltidene. Lavt inntak av fiberholdig mat vil kunne bidra til forstoppelse, da fiber er nødvendig for en rask tarmpassasje. Grovbrød inneholder mye fiber, og vil sammen med frukt og grønnsaker være en god måte å dekke kroppens fiberbehov på. Manglende inntak av jernholdig mat vil kunne føre til lav blodprosent, anemi. I norsk kosthold får man jern fra mange kilder, særlig grovt brød og kjøttprodukter.

Sunt og usunt kosthold på lang sikt

Et sunt kosthold vil på lang sikt kunne bremse utvikling av mange livsstilssykdommer. Det vil generelt være viktig å spise variert, mye frukt og grønnsaker, fiberrik mat, mat som inneholder enu-eller flerumettet fett (som fisk og planteoljer), samt å spise regelmessig. Et høyt inntak av mettet fett og transfettsyrer disponerer (disponerer→ forhøyer sjansene) for åreforkalkning, aterosklerose. Tilstopping av blodkar kan føre til en rekke alvorlige hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag. For å forebygge andre livsstilssykdommer som diabetes type II og alvorlig overvekt, er det viktig å tilpasse inntak av kalorier til aktuelt aktivitetsnivå. Ved høyt inntak av enkle sukkerarter og mat med høyt sukker og fettinnhold tilfører man kroppen mye energi og lite næringsstoffer. Hvis man i tillegg er lite aktiv vil overskuddsenergi lagres som fett.

Ernæringspolitikk

Nasjonalt sett er det viktig at befolkningen opprettholder et nasjonaløkonomisk effektivt kosthold, slik at man unngår de kostnader som er forbundet med sykdom. Nasjonalt råd for ernæring (under Sosial- og helsedirektoratet) er en pådriver overfor myndigheter, matvareindustri og forbrukere for å sikre et helsemessig gunstig kosthold i befolkningen. Slike institusjoner er under press fra industri og diverse offentlige instanser som ønsker innpass med sine produkter og hovedformål. Som eksempel kan nevnes at Landbruksdepartementet og andre representanter for bonde- og gårdsbruksindustrien kan ha utvist press for å få økt andelen melk og osteprodukt som foreslås i menigmanns diett. Melkefettet har den senere tid vært omdiskutert og foreslått redusert.

Utdanningstilbud innen ernæring i Norge

• Universitetet i Oslo - bachelor- og masterprogram i generell og klinisk ernæring
• Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin - bachelor i ernæring. Også som nettstudium
• Høgskolen i Akershus – bachelorprogram i samfunnsernæring
• Universitetet i Bergen - masterprogram i human ernæring
• Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning - masterprogram i ernæring (med vekt på fisk og sjømat)
• Atlantis Medisinske Høgskole - Bachelor i ernæring
• Medisinfagskolen - kostholdsveileder (1-årig deltidsstudie på nett)
• Medisinfagskolen - ernæringsterapi (2-årig deltidsstudie)
• Høgskolen i Akershus – masterprogram i ernæring, helse- og miljøfag
• Universitetet for Miljø- og Biovitenskap – bachelor og master i matvitenskap
• Utdanning i Sverige - nutritionist/dietist/näringsfysiolog

Eksterne lenker

• Norsk matvaretabell - Finn ut næringsinnholdet i over tusen matvarer
• Norske doktoravhandlinger om ernæring, i fulltekst