Linjeøyene
Linjeøyene (engelsk: Line Islands) er en øygruppe bestående av elleve atoller og lave koralløyer i det sentrale Stillehavet, sør for Hawaii. Åtte av øyene, blant dem de fem største, tilhører Kiribati, mens tre regnes til USAs ytre småøyer. Øyene som tilhører Kiribati ligger i verdens fremste tidssone, UTC+14. Tiden på dagen er den samme som på Hawaii, men datoen er en dag før.
Alle øyene i denne øygruppen er eller har vært lagt krav på av USA, unntatt Filipporevet. USA oppga i 1979 sitt krav på åtte av øyene til fordel for Kiribati i Tarawa-traktaten.
Øygruppen er geografisk inndelt i tre undergrupper, de nordlige, sentrale, og sørlige Linjeøyene. De sentrale Linjeøyene blir noen ganger gruppert sammen med de sørlige øyene. Tabellen under lister øyene fra nord til sør.
| Atoll/øy/rev | Areal km² |
Lagune km² |
Koordinater | Status |
|---|---|---|---|---|
|
De nordlige Linjeøyene (Fanningøyene) | ||||
| Kingman Reef | 0,03 | 60 | 06°24′N 162°24′V | Territorium under USA |
| Palmyra Atoll | 6,56 | 15 | 05°52′N 162°6′V | Territorium under USA |
| Teraina (Washingtonøya) | 14,2 | 2* | 04°43′N 160°24′V | Kiribati |
| Tabuaeran (Fanningøya) | 33,7 | 110 | 03°52′N 159°22′V | Kiribati |
| Kiritimati (Christmasøya) | c.322 | c.320 | 01°53′N 157°24′V | Kiribati |
|
De sentrale Linjeøyene | ||||
| Jarvis | 4,45 | - | 00°22′S 160°03′V | Territorium under USA |
| Malden | 39,3 | 13* | 04°01′S 154°59′V | Kiribati |
| Filipporevet | - | 1,5 | 5°30′S 151°50′V | utenfor økonomisk sone |
| Starbuck | 21 | 25 | 05°37′S 155°56′V | Kiribati |
|
De sørlige Linjeøyene | ||||
| Caroline | 3,76 | 2,5 | 09°57′S 150°13′V | Kiribati |
| Vostok | 0,24 | - | 10°06′S 152°25′V | Kiribati |
| Flint | 3 | - | 11°26′S 151°48′V | Kiribati |
| Linjeøyene | 514,74 | 538 | ||
* Lagunearealene merket med stjerne er inkludert i øyarealene i forrige kolonne ettersom de, i motsetning på en vanlig atoll, er innlandssjøer som er helt avskåret fra sjøen.
Bare tre av øyene er bebodd, med en samlet befolkning på 8 809 (folketelling 2005), herav 5 115 på Kiritimati, 2 539 på Tabuaeran, og 1 155 på Teraina. I 1900 var innbyggertallet på disse tre øyene rundt 300.
Kiritimati er verdens største atoll regnet etter landareal. Øyene ble annektert av Storbritannia i 1888 med henblikk på å legge en telegrafkabel over Stillehavet med Tabuaeran (som da het Fanningøya) som relestasjon. Kabelen var i drift mellom 1902 og 1963, med unntak av en kort periode i 1914
Kopra, tang og akvariefisker er de viktigste eksportproduktene.