Fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Litografi av «State Penitentiary for the Eastern District of Pennsylvania», 1855.
Oslo fengsel, oppført 1844-1851 etter arkitekt Heinrich Schirmers tegninger
Larvik kretsfengsel, bygget 1863 etter typetegninger av arkitektene Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Fengsel er en betegnelse for såvel en form for straff som for det stedet, bygningen eller institusjonen, som er innrettet med soning eller annen berøvelse av personers frihet som hovedformål. Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen en rekke ulike friheter og rettigheter som sosial kontakt og tilgang på informasjon.

Fengslinger kan ha ulike funksjoner som straff og tortur eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, fengselsdom og soning om straffeformen. Dom til fengselsstraff kan være betinget eller ubetinget, eventuelt en kombinasjon av de to formene. I tillegg kan man sone bøtesoning for ubetalte bøter og fengsles etter dom på sikring/forvaring. Utlendinger kan også holdes internert (forvaring) av Politiets utlendingsenhet på bakgrunn av uavklart oppholdsstatus.

Det første moderne fengselet, med adskiltde rom for hver fange, ble oppført i USA i 1829 og det første norske rundt 1850. USA er på starten av 2000-tallet også det landet i verden med flest folk i fengsel; over 2 millioner fengslede totalt og over 700 per 100 000 innnbygere. I 2007 satt det i snitt 3 400 personer i norske fengsler, altså 91 fanger per 100 000 innbygger. Det er omtrent en dobling siden 1960, og en økning på ca. 50 % medregnet befolkningsøkningen.[1] Mens disse tallene omfatter både straffede og varetektsfengslede, kommer personer internert og innesperret av andre grunner i tillegg.

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var fengsel eller straffarbeid ikke en del av samfunnsjustisen. Mest vanlig var pengebøter. Grovere forbrytelser ble avstraffet korporlig som eksempelvis med slag, brennmerking eller avhugging av hender. Alvorligere forbrytelser som mord, voldtekt, grovt tyveri, eller forbrytelser mot kongen kunne resultere i henrettelse. For øvrig kunne også drap i mange tilfeller bli gjort opp med pengebøter. Da Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt på lagtingene 1274–76 ble det innført fengselsstraff (myrkvastofa) for visse lovbrudd. Soningen ble gjort ved en av kongens borger som på denne tiden var Ragnhildarholm ved Konghelle, Valdinsholm i Eidsberg, Valkaberg (Åkeberg) i Oslo, borgen på Slottsfjellet i Tunsberg og Mjøskastellet utenfor Ringsaker.

Arbeid i jern og arresthus[rediger | rediger kilde]

På 1500-tallet økte Europas jordbruksproduksjon og man opplevde en sterk befolkningsvekst. Mange mennesker var overflødige på hjemstedet sitt og ble fattige løsgjengere. En måte å løse dette problemet på var å etablere arbeidshus. En annen måte å kontrollere de fattige på var å sperre dem inne og sette dem i produktivt arbeid. De første tukthusene ble opprettet i England og Nederland.

I Danmark-Norge ble det i 1566 opprettet en straffarbeidsanstalt, slaveriet, på Kongens verft Bremerholm i København. Christian 5s Norske Lov av 1687 beskriver ulike former for frihetsstraff: fengsel på vann og brød eller på egen kost, forvaring og straffarbeid.

Fengsel eller arresthus ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Maksimal straff med fengsel på vann og brød var 4 uker. Straffarbeidet skulle utholdes i «fiskerleiene nordenfjells», i «bergverkene sønnenfjells» eller på Bremerholm. Slaveriet ved Bremerholm ble nedlagt i 1741 etter at Kongen i 1739 hadde bestemte at hver festning skulle opprette egne slaverier. I Norge ble det opprettet slaverier tilknyttet festningene ved Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Christiansholm, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus. Mange av festningene fikk også egne fangebygninger. Slavene utførte arbeid på festningene eller ble utleid som arbeidsfolk i byen.

Tvangsarbeidshus[rediger | rediger kilde]

Det første tukthus i Norge ble opprettet i Trondheim i 1639. Dette var et «barnehus», et for gutter og et for kvinner og piker. I Bergen ble det opprettet et barnehus i 1646 som i 1744 ble gjort om til tukthus. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet ble det i 1733 bygd et nytt tukt- og forbedringshus i Trondheim. Tukthusene var opprinnelig ikke straffanstalter, men fattighus og tvangsarbeidshus. Fra 1789 ble tukthusarbeid innført som straff og etter 1814 kunne ingen settes i tukthus uten dom.

Philadelphiasystemet[rediger | rediger kilde]

Mennesker som hadde opplevd frihetsberøvelse i tukthus og festningsslaveriene ble ofte gjengangere. Mange var derfor av den oppfatning at straffeanstaltene fungerte som «forbryterskoler». Løsningen på problemet fant man i USA, hvor man i 1829 hadde opprettet et moderne fengsel med eneceller, Eastern State Penitentiary (Cherry Hill) i Philadelphia. Straffen gikk ut på at fangene både skulle isoleres fra hverandre og fangevokterne. Sentralt var også ideen om at fangene skulle gjøre bot ved stille refleksjon. De innsatte var isolert 24 timer i døgnet. På cellen ble det sovet, arbeidet og spist. Fangene hadde individuell luftegård, egne vannklosetter og dusjer. Sentralvarme ble brukt til oppvarming. Felles for denne typen fengsel var at de hadde flere fengselsfløyer som gikk ut som stråler fra en sentralhall. Fra sentralhallen kunne fangevoktere overvåke fløyene, det panoptiske (altseende) prinsipp. Slikte fengsel var kostbare å bygge, men krevde færre fangevoktere.

Auburnsystemet[rediger | rediger kilde]

Auburnsystemet har navn etter Auburn fengsel i New York, og dette systemet bygget på tanken om at de innsatte skulle arbeide sammen om dagen i grupper, men ble holdt total isolasjon om natten, og med absolutt stillhet mellom fangene, slik at de fikk anledning til å reflektere og den situasjonen de var i. Også Sing Sing, som ble bygget 12 år etter Auburn ble bygget etter dette systemet.

Fengsel med eneceller[rediger | rediger kilde]

I Norge ble det planlagt å bygge syv botsfengsler rundt om i landet. Christiania botsfengsel var det eneste som ble oppført (1844–1851). I 1857 vedtok Stortinget en ny lov om fengselsvesenet. På oppdrag fra staten utarbeidet arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Friedrich Wilhelm von Hanno en serie med typetegninger for fengsler med ulik størrelse, fra 8 til 40 fanger plassert i eneceller. Det var kort vei fra dom til fengsel ettersom loven også krevde at alle byggene skulle inneholde de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester.

I perioden 1862-68 ble det bygget 56 nye distriktsfengsler og nesten like mange rettsbygninger i Norge. I tillegg til distriktsfengslene ble det også opprettet 162 mindre varetektsfengsler, «hjelpefengsler» i byene og «tinglagsarrester» på landet.

I 2010 er tolv av de gamle distriktsfengslene fra 1860-tallet fremdeles i bruk.

Befolkningsstatistikk[rediger | rediger kilde]

Verdenskart som viser antall fengslede personer per 100 000 innbygger i hvert land.

Det totale antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006.[2] Det reelle tallet kan antas å være langt høyere, i lys av en generell underrapportering og mangel på data fra en rekke land, spesielt autoritære regimer.

I absolutte tall er USA landet i verden med størst fengselsbefolkning, med mer enn to millioner personer i fengsel i 2005,[3] omtrent en fjerdedel av den totale fangebefolkningen i verden. I 2002 hadde både Russland og Kina fangebolkninger på over en million.[4]

Som andel av den totale befolkningen har USA også det høyeste nivået innesperrede, med 740 innsatte per 100 000 innbyggere. Med andre ord sitter nærmere en prosent av den totale befolkningen i USA i fengsel, og det har blitt beregnet at en av elleve us-amerikanske menn vil bli satt i fengsel i løpet av livet, og en av fem svarte menn. Som nummer to på listen hadde Russland i 2006 over 600 innsatte per 100 000 innbyggere. Land med spesielt lave fangetall i forhold til befolkingen omfatter India og flere sentral- og vestafrikanske land.


Land Fengselsbefolkning per
100 000 inbyggere
USA USA 756[5]
Russland Russland 611
New Zealand New Zealand 186
Australia Australia 157
Storbritannia Storbritannia 148
Nederland Nederland 128
Canada Canada 107
Italia Italia 104
Sør-Korea Sør-Korea 104
Tyskland Tyskland 95
Norge Norge 94
Tyrkia Tyrkia 91
Danmark Danmark 87
Frankrike Frankrike 85
Japan Japan 62
Island Island 40
India India 22

Fengselslignende institusjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå
  2. ^ Walmsley, Roy (2006). «World Prison Population List (Seventh Edition)» (PDF). Besøkt 15. desember 2007. 
  3. ^ Harrison, Paige M., Allen J. Beck (2006). «Prison and Jail Inmates at Midyear 2005». Bureau of Justice Statistics. 
  4. ^ «Prison population statistics». Besøkt 4. oktober 2007. 
  5. ^ This value includes 501 prisoners per 100,000 in prisons («US Bureau of Justice Statistics, Prisons». 2005. Besøkt 15. desember 2007.  ) and 256 prisoners per 100,000 in jails («US Bureau of Justice Statistics, Jails». 2006. Besøkt 15. desember 2007.  ).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]