Radioaktivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Radioaktivitet er en feilaktig betegnelse på radionuklide, aktivitet eller radioaktiv omdanning. (Se ekstern lenke.) Ved radioaktiv omdanning sendes ioniserende stråling fra ustabile atomkjerner i form av alfastråling, nøytronstråling, betastråling eller gammastråling. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler.

• Alfastråling består av heliumkjerner (⁴He²⁺ med to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2 – 10 centimeter, i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, og stanses av papir, men har høy energi og kan være svært ødeleggende hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen.

• Nøytronstråling består av nøytroner (¹n⁰). Rekkevidden av nøytronstråling varierer mellom ½ og 2 meter i vann og vev alt etter om nøytronene er såkalt hurtige eller langsomme, men de er generelt svært gjennomtrengende fordi partiklene er nøytrale og ikke forstyrres av atomenes elektroner. Nøytronstråling er noe mindre skadelig pr. partikkel enn alfastråling. Tunge atomkjerner har en tendens til å fange opp langsomme nøytroner og blir ofte selv radioaktive.

• Betastråling består av elektroner (⁰e^- eller ⁰β^-) eller positroner (⁰e⁺ eller ⁰β⁺) i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk ½ cm, men energien er lavere enn i alfa- eller nøytronstråling. Siden positronet er elektronets antipartikkel, vil et positron i den virkelige verden alltid kollidere med et elektron og de to forsvinner samtidig med at de sender ut to identiske fotoner i hver sin retning.

• Gammastråling er høyenergetisk elektromagnetisk stråling, fotoner (⁰γ⁰), som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer. Gammastråling har høyere energi enn røntgenstråling, som dannes ved endringer i elektroners energinivåer. Gammastrålingen er den mest gjennomtrengende av de vanlige radioaktive strålingene, ca. ½ m i vann og vev, men har lavere energi pr. partikkel enn de øvrige.

En avledet SI-enhet for radioaktivitet er becquerel (Bq), der 1 Bq tilsvarer en utsendt partikkel pr. sekund. Megabecquerel (MBq), 1000000 Bq, er ingen uvanlig størrelse. En eldre måleenhet er curie (Ci), der 1 Ci = 3,7×10¹⁰ Bq, eller 1 mCi = 37 MBq.

Som skjerming rundt strålingskilder brukes bly eller utarmet uran.

[rediger] Se også

• Grunnstoffliste
• Isotop
• Isotoptabell
• Karbondatering
• Kjernekraft
• PET
• Røykvarsler
• Slumptall
• SPECT
• Tsjernobylulykken

[rediger] Eksterne lenker

• Det internasjonale kontoret for vekt og mål (BIPM)[1]