Radioaktivitet

En geigerteller.

Faresymbol for radioaktivitet.

Radioaktivitet kalles det fenomenet at atomkjerner henfaller (omdannes) og sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling under denne prosessen. Ved radioaktiv omdanning sendes ioniserende stråling ut i form av alfastråling, betastråling eller elektromagnetisk stråling som i denne sammenhengen ofte blir kalt gammastråling. På grunn av stråle/partikkel-dualiteten, kan man omtale stråling som spesifikke partikler. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler.

• Alfastråling består av heliumkjerner (⁴He²⁺ med to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2 – 10 centimeter, i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, og stanses av papir, men har høy energi og kan være svært ødeleggende hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen.

• Betastråling består av elektroner (⁰e^- eller ⁰β^-) eller positroner (⁰e⁺ eller ⁰β⁺) i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk ½ cm, men energien er lavere enn i alfa- eller gammastråling. Siden positronet er elektronets antipartikkel, vil et positron i den virkelige verden alltid kollidere med et elektron og de to forsvinner, og de sender ut to identiske fotoner i hver sin retning.

• Gammastråling er høyenergetisk elektromagnetisk stråling, fotoner (⁰γ⁰), som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer. Gammastråling kan ha høyere energi enn røntgenstråling, som dannes ved endringer i elektroners energinivåer. Gammastrålingen er den mest gjennomtrengende av de vanlige stråletypene, ca. ½ m i vann og vev, men har lavere energi pr. partikkel enn de øvrige. Med partikkel menes i denne sammenheng foton.

SI-enheten for radioaktivitet er becquerel (Bq), der 1 Bq tilsvarer et henfall pr. sekund. Becquerel er en svært liten enhet og aktivitet blir oftest oppgitt i kilobecquerel (1 kBq = 1000 Bq) eller megabecquerel (1 MBq = 1 000 000 Bq). En eldre og nå forlatt måleenhet er curie (Ci), der 1 Ci = 3,7×10¹⁰ Bq, eller 1 mCi = 37 MBq.

Som skjerming rundt kraftige strålingskilder brukes bly, stål eller andre tunge materialer. Tidligere kunne også utarmet uran bli brukt i spesielle tilfeller.

Se også

• Grunnstoffliste
• Isotop
• Isotoptabell
• Karbondatering
• Kjernekraft
• PET
• Røykvarsler
• Slumptall
• SPECT
• Tsjernobylulykken

Eksterne lenker

• Det internasjonale kontoret for vekt og mål (BIPM)[1]
• Video med nærmere forklaring av prosessen og bruken av den (engelsk)
• Miljøstatus i Norge: Radioaktiv forurensning