Gris
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Kåserende, med bruk av leserhenvendelse og vi-form
Gris (Sus scrofa domesticus) er også kjent som svin, tamgris og tamsvin og er en underart av villsvin (Sus scrofa). I vitenskapelig sammenheng blir tamgrisen også omtalt som Sus domesticus.
Grisen ble trolig først domestisert i det nære Østen for omkring 9 000 år siden[1]. Mye tyder imidlertid på at europeiske og asiatiske tamgriser har oppstått som følge av uavhengige prosesser.
Innhold |
[rediger] Tamgrisen
Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde.
Ukastrerte hanndyr av arten svin kalles råne, mens en hunngris kalles su(gge) eller purke. En kastrert hanngris kalles vanligvis galt(e), men ordet kan i noen sammenhenger også være en benevnelse på en hanngris som ikke er kastrert. Ungene kalles gjerne bare grisunger eller smågris, men når de blir omkring 2-3 måneder gamle benevnes de ofte som kultegriser. Da er ungene avvendt.
[rediger] Grisen i Norge og Europa
I Norge har man trolig hatt tamgris siden år 1500-1400 f. Kr. Den kom sannsynligvis med innvandrende folkeslag fra Europa, trolig via Sverige. Akkurat når grisen ble domestisert i Europa er noe uklart, men forskerne mener nå å kunne bevise at selve prosessen var en uavhengig prosess fra den domestiseringen av gris som fant sted i Asia for omkring 9 000 år siden. Faktisk er det nå ført bevis for at grisen kan ha blitt domestisert på flere steder omtrent samtidig, herunder også flere steder i Europa[2].
Det eldste beviset man har for domestisert gris i Europa stammer fra Sveits og er omkring 7 000 år gammelt. Mange forskere mener imidlertid at domestiseringen av gris i Europa kan ha skjedd noe tidligere. En nyere studie av tamgrisens DNA viser at den opprinnelig stammer fra det nære Midtøsten (østre Tyrkia) og trolig kom til Europa som delvis temmede villsvin med innvandrende folkeslag for omkring 8 800-6 000 år siden. Derfra har så den domestiserte grisen spredt seg videre, herunder også tilbake til Midtøsten, der den raskt konkurrerte ut villsvinet[3]. Domestiseringen kan derfor ha vært en parallell prosess som skjedde uavhengig av hverandre på flere steder i verden.
Innblandingen av asiatiske tamgriser ser først ut til å ha startet på 1700-tallet.
[rediger] Grisens betydning
Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.
[rediger] Griseraser og slaktegriser
Tamgrisen deles gjerne inn i raser, og det finnes et ukjent antall tamgrisraser rundt om i verden. I Europa og Nord-Amerika er såkalt landgris eller landrase den mest typiske griserasen. Dette er en grunnleggende (opprinnelig) hvit grisetype som er relativt lang og slank. Den europeiske landgrisen nedstammer fra den opprinnelige tamgrisen og har gjerne levd og utviklet seg i et område gjennom flere århundrer, men siden 1800-tallet har den blitt formet individuelt i ulike land.
I Norge begynte dette arbeidet for alvor etter andre verdenskrig, da behovet for energi i kostholdet gradvis avtok som følge av økt industrialisering og endrede arbeidsvaner i befolkningen. Behovet for mindre energi i kosten førte til at den fete grisen ikke lenger var ønskelig. Det førte fram til norsk landsvin, som altså i dag er den mest dominerende griserasen i Norge.
Systematisk avl med norsk landsvin begynte tidlig på 1960-tallet. Etter dette gikk utviklingen i retning av industrilandbruk. I dag er norsk griseoppdrett regnet blant de beste i verden, og Norge har blitt en betydelig eksportør av fagkunnskap på dette området, selv om landet som sådan klart er den minste produsenten av slaktegris i Skandinavia. Skandinavisk slaktegris er imidlertid kraftig influert av norske landsvingener, som har blitt de mest dominerende i disse landene. Også Finland har nå valgt å satse på norske landsvingener, sammen med en rekke andre europeiske land. Eksport foregår dessuten til USA.
Produksjonsgriser er sjelden rene raser, men som oftest blandingsgriser. For å oppnå gode produsjonsresultater (godt kjøtt og god inntjening) er det vanlig å krysse rasene seg i mellom, for å hente ut ulike rasers egenskaper. Avkommet av slik kryssavl blir ofte kalt hybrider, men per definisjon er dette ukorrekt. Hybrider kan nemlig bare oppstå som følge av parring mellom ulike arter, men disse «hybridene» er alle avkom etter svin av samme art. Derfor er slikt avkom egentlig bastarder.
I Norge er de mest vanlige avlsrasene norsk landsvin (L), norsk yorkshire (Y) og duroc (D). For sistnevnte brukes kun råner i slaktegrisproduksjon. Merkevaren «EdelGris» (fra Gilde Norsk Kjøtt) er faktisk en blanding mellom de nevnte rasene (50/25/25). Kjøttet stammer fra såkalt noroc (LYLD), som er en såkalt trerasekrysning, avkommet etter ei norsk landsvin/yorkshiregris purke og en norsk landsvin/duroc råne. En annen type krysning er norhybrid, som er en torasekrysning mellom ei LY purke og en LL råne (25% yorkshiregris og 75% norsk landsvin). Avlsarbeidet i Norge ledes av Norsvin, som er en dominerende aktør innen griseavl og sædpruduksjon. Norsvin har også utstrakt eksport av gener og sæd til andre land.
En annen matgris som har oppstått i Norge er norsk skogssvin. Denne må på ingen måte sammenstilles med ekte skogssvin, som er en egen slekt som består av tre ville, store svinearter. Norsk skogssvin er en blanding mellom oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Slikt kjøtt, som er svært smakfullt og naturlig nok smaker av vilt, ble blant annet servert under OL på Lillehammer.
I senere tid er det også blitt innført hampshiregris fra Finland til Norge, for å styrke norsk slaktegrisproduksjon (i regi av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund). Blandinger med hampshiregris skal gi mørere og mer smakfullt kjøtt påstås det. Prosjektet regnes som unikt, fordi Norge i all vesentlighet har vært en eksportør av gris de siste tiårene.
[rediger] Grisen som kjæledyr
Det er lenge siden mennesket oppdaget at tamgrisen har en rekke utmerkede egenskaper som kjæledyr. Det er altså ikke tilfeldig at et begrep som «kjælegris» har oppstått. Grisen lar seg dressere og kose med på linje med en hund, også med hensyn til innendørs renslighet.
De mest populære rasene som kjæledyr har vært kanadisk minigris og vietnamesisk hengebuksvin. Sistnevnte blir imidlertid svært stor og passer derfor best på et gårdsbruk eller en større eiendom. Det finnes også en svensk minigrisrase kalt swedish white, men denne har ikke rukket å bli like populær (ennå).
[rediger] Grisen som nyttedyr
Grisen har en fantastisk god luktesans, som med litt trening lar seg utnytte til en rekke nyttige formål. I Sør-Europa brukes blant annet grisen til å finne trøffel med, selv om det har blitt mer og mer vanlig å bruke såkalte trøffelhunder til slike formål i moderne tid. Trøfler er en naturlig godbit for griser, som etter litt trening villig leter opp denne meget kostbare delikatessen. Griser med slik trening blir gjerne omtalt som trøffelgriser.
Det er også gjort forsøk med griser til å lete opp sprengstoff, våpen, narkotika og mat, alle med svært tilfredsstillende resultater (både med hensyn til hva den finner og tiden det tar å trene den opp). Grisen er imidlertid ikke like hendig og bevegelig som en hund, som derfor er bedre egnet til noen av disse formålene.
[rediger] Kastrasjon av hanngriser
Kastrasjon av hanngriser som ikke skal brukes i avl har vært vanlig over hele den industrialiserte delen av verden, for å kvitte seg med den såkalte «rånesmaken/rånelukten» på kjøttet, men fra 2009 blir dette forbudt i Norge. Fram til da er kastrering bare tillatt om det utføres under bedøvelse og av en veterinær. Rutinemessig kastrering skal derimot ikke foretas på gris eldre enn 4 uker. I Norge forskes det derfor nå inngående på løsninger som kan eliminere rånesmaken, og dersom de ikke lykkes vil forbudet kunne få store økonomiske følger for oppdretterne.
Rånelukt er hovedsakelig knyttet til substansene androstenon og skatol. Det er påvist genetisk sammenheng mellom rånelukt og kjønnsmodning hos hanngris, og mellom kjønnsmodning hos hanngris og purker. Gjennom å senke frekvensen av gener som er assosiert med et høyt nivå av rånelukt, håper forskerne over tid å kunne komme ned på et akseptabelt nivå for såkalt utsortert gris.
Nyere forskning viser også at endringer i fôrsammensetningen kan gi store utslag på skatolnivået i fett. Det er blant annet oppdaget at potetstivelse kan ha en positiv innvirkning.
Det er ventet at Norges forbud mot kastrering også vil kunne føre til lignende konsekvenser i andre land, spesielt om forskerne finner en akseptabel løsning på rånesmaken.
[rediger] Svinekjøtt
Svinekjøtt er populært blant mange folkeslag, men ikke hos alle. Muslimer, Ortodokser og jøder spiser av religiøse årsaker ikke svinekjøtt. Forskere har antydet at disse folkenes motstand mot svinekjøtt kan ha sammenheng med sykdom som følge av rått svinekjøtt i førkristen tid. I Nord-Amerika, Europa og Kina er imidlertid svinekjøtt en ettertraktet råvare, som mange også regner som sunnere enn mørkt kjøtt. I Norge og Norden forøvrig er svinekjøtt det mest populære av alle kjøttslag, og da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at et begrep som «svinaktig godt» har oppstått?
Moderne svinekjøtt er magert og velsmakende sammenlignet med det kjøttet som fantes på markedet før 1950. Svinekjøtt har også den fordel at fettet ligger konsentrert og lett kan fjernes. Renskåret svinekjøtt har derfor typisk en fettkonsentrasjon på kun 3-5%. Den høye kvaliteten på svinekjøtt skyldes både moderne avlsmetoder og nye slaktemetoder.
Storparten av griseavlen skjer med tanke på slaktegrisproduksjon. Norsk slaktegris fôres opp til den blir ca. 95 kg tung (eller drøyt fem måneder gammel) før den slaktes. Slaktevekten på en kvalitetsgris vil da utgjøre ca. 75 kg. Den parteres stort sett etter norske mattradisjoner, som altså ikke trenger å være lik andre lands måter å dele opp grisen på. Parteringen av gris har altså med landets mattradisjoner å gjøre. I Norge gir dette vanligvis en slik inndeling:
- hode
- nakke
- nakkekoteletter
- bog
- bogskinke
- bogskiver (flintstek)
- knoker
- labber
- kotelettkam (svinekam)
- flatkam med indrefilet
- koteletter
- sideflesk
- bacon
- midtribbe (familieribbe)
- flatribbe (tynnribbe)
- lettsaltet sideflesk
- mørbrad
- buklist
- skinke
Av innmat brukes gjerne lever, nyrer, hjerte, lunger og tungen. Dessuten brukes griseblod (ferskt eller dypfrossent) til såkalt blodmat, for eksempel til blodklubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekake. I tillegg brukes ører og hale til dyremat, for eksempel som tørkede griseører eller grisehaler som godbiter til hund.
[rediger] Se også
Griseraser:
Blandingsgriser:
[rediger] Referanser
- ^ Giuffra E, Kijas JM, Amarger V, Carlborg O, Jeon JT, Andersson L. The origin of the domestic pig: independent domestication and subsequent introgression. Lagt til 2. okt. 2007
- ^ Greger Larson (Oxford University). 2005. Pigs domesticated many times. BBC News
- ^ Liz Seward. 4. september 2007. Pig DNA reveals farming history. BBC News
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Sus domesticus – bilder, video eller lyd |
