Ciguatera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ciguatera er en matforgiftning hos mennesker forårsaket av algegift ved inntak av fisk fra tropiske og subtropiske strøk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ciguatera har pantropisk utbredelse mellom 35 grader nord og 34 grader sør.[1] Den rammer Karibia, landene i og omkring Stillehavet, inkludert Hawaii, Fransk Polynesia, Australia og Filippinene, og finnes også i Øst-Afrika og ved Madagaskar.[2]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Ciguatera har vært kjent siden 1550-årene i Karibia, men årsaken ble først klarlagt midt på 1980-tallet.[1] Utbrudd er sporadiske og uforutsigbare.[3]

Sykdommen skyldes ciguatoksiner.[4] Giftstoffet stammer fra dinoflagellaten Gambierdiscus toxicus.[5] Planteetende fisk får i seg giften når de eter alger og giften bioakkumuleres så i næringskjeden og når rovfisk.[3] Forekomsten av algene det gjelder påvirkes av endringer i miljøet. Korallrev i økologisk ubalanse vil kunne medføre flere tilfeller av matforgiftning som følge av ciguatera.[6] Endringer i havtemperatur kan påvirke utbredelsen.[7]

Omkring 400 fiskearter er berørt, men giftigheten varierer sterkt mellom artene.[4] Ciguatera er først og fremst et problem med fisk som lever på rev.[3] Fisk akkumulerer giften i fiskekjøttet, slik at særlig større fisk er farlig å spise.[8] Fisk over to kg kan ha sykdomsfremkallende giftmengde i seg.[9] Inntak av lever og annen innmat øker risikoen for forgiftning.[7]

Giften er luktfri, smaker ikke,[10] og har heller ikke farge.[9] Ciguatera forsvinner ikke ved varmebehandling,[8][9] og giften lar seg ikke avdekke med enkle kjemiske prøver.[10]

Sykdomsforløp og symptomer[rediger | rediger kilde]

Mellom 50 000 og 500 000 mennesker rammes hvert år av ciguatera.[3]

Symptomene merkes gjerne umiddelbart, og oftest senest seks til tolv timer etter at fisken er spist.[9] Sykdomsforløpet begynner med kvalme, oppkast og diaré. Senere kan det sette inn hodepine, muskelsmerter, parestesi, dysestesi og ataksi.[9][8] I noen tilfeller medfører ciguatera hallusinasjoner,[9] i alvorlige tilfeller kan sykdommen medføre sjokk, kramper og lammelse.[8]

Sykdommen varer vanligvis noen dager, men kan i sjeldne tilfeller vare i uker og år.[9] I svært sjeldne tilfeller kan ciguatera være dødelig.[8][9] Sykdommen forverres for den som utsettes for giften gjentatte ganger.[11]

Det finnes indikasjoner på at forgiftning kan overføres seksuelt og via morsmelk.[9]

Det finnes ikke behandling for ciguatera.[8]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Ciguatera er en av de vanligste sykdommene som følge av inntak av sjømat i Asia og Stillehavet og har betydelige menneskelige og økonomiske konsekvenser for landene i disse områdene.[7]

Utbrudd kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, både ved å ramme arbeidsstokken og ved at markedet for fisk påvirkes. Utbrudd av ciguatera kan noen steder føre til at importert fisk foretrekkes framfor lokal fangst.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b National Research Council: From monsoons to microbes. Understanding the ocean's role in human health, Washington, D.C.: National Academy Press, 1999, s. 10.
  2. ^ Helferich, William og Carl K. Winter (red.): Food toxicology, Boca Raton: CRC Press, 2000, s. 95.
  3. ^ a b c d e Shibamoto, Takayuki og Leonard F. Bjeldanes: Introduction to food toxicology, 2. utgave, Burlington: Elsevier, 2009, s. 111.
  4. ^ a b Helferich og Winter (red.), s. 101.
  5. ^ Braastad, Grethe: Økotoksikologisk risikovurdering. Veiledning. D. 2: Kort innføring i toksikologi. Ord og begreper i toksikologi, Oslo: Statens forurensningstilsyn, 2000, s. 13.
  6. ^ Petit, Jérôme og Guillaume Prudent: «French Polynesia» i: Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities, Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, 2010, s. 108.
  7. ^ a b c Warner, Robin og Clive Schofield (red.): Climate change and the oceans. Gauging the legal and policy currents in the Asia Pacific and beyond, Cheltenham: Edward Elgar, 2012, s. 94.
  8. ^ a b c d e f McLauchlin, Jim, Betty C. Hobbs og Christine Little (red.): Hobbs' food poisoning and food hygiene, 7. utgave, London: Hodder Arnold, 2007, s. 10.
  9. ^ a b c d e f g h i Shibamoto og Bjeldanes, s. 112.
  10. ^ a b Helferich og Winter (red.), s. 102.
  11. ^ Helferich og Winter (red.), s. 103.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]