Aktion T4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Aktion T4 var kodebetegnelsen på systematiske avlivninger, såkalt dødshjelp eller eutanasi, av mentalt syke og fysisk handikappede som ble gjennomført i Det tredje rike. Programmet ble startet i 1939, og ble midlertidig avsluttet etter protester fra byråkratiet, privatpersoner og representanter for forskjellige kirkesamfunn. Etterhvert fikk spesielt protester fra katolsk hold betydning ettersom stadig større deler av det ekspanderende riket var katolske. Det er antatt at spesielt biskop Clemens August Graf von Galen av Münsters aktiviteter og evne til å påvirke opinionen utløste at Adolf Hitler gav ordren om at Aktion T4 skulle opphøre den 24. august 1941.[1] Senere ble avlivningene gjenopptatt i mindre skala, og enda mer i det skjulte. Man var meget mer tilbakeholdende med å avlive voksne, men drapene på spedbarn, barn og ungdommer som regimet anså som «livsudyktige» eller «livsuverdige» fortsatte som før og i stillhet.

Navnet Aktion T4 er avledet fra adressen til stiftelsen «Gemeinnützige Stiftung für Heil- und Anstaltspflege»s hovedkontor i Berlin, Tiergartenstrasse 4.

De fremste av de «eutanasiinstitutter» der avlivningene fant sted, lå i Brandenburg an der Havel, Hadamar og Schloss Sonnenstein. Men det første dødsanlegget var Schloss Hartheim i Oberösterreich. Det ble konfiskert i 1939, og ombygd til dødsanstalt for den sørøstlige del av Det tyske rike i 1940.

Medisinerstudenter i Det tredje rike avla ikke den hippokratiske ed.[2] Legene Karl Brandt og Viktor Brack var to av dem som hadde ansvaret for utrenskningen av dem det nasjonalsosialistiske regimet anså for å være «livsudyktige» eller «livsuverdige». Men den mann Adolf Hitler hadde satt til å lede Aktion T4, var Philipp Bouhler. Bouhler lot utprøve forskjellige avlivningmetoder, blant dem gass. Etterhvert skjedde de fleste avlivningene i mindre gasskammer. En av dem som hadde utviklet metoden, Christian Wirth, appliserte sine erfaringer i tilintetgjørelsesleirene Belzec, Sobibor og Treblinka i det okkuperte Polen. I 1942 ble i alt 92 spesialister med erfaring fra eutanasianstalter overført til Aksjon Reinhardt, dvs. til tilintetgjørelsesleirene der man gasset jøder og andre.

Man beregner at minst 70 000 personer ble drept som en følge av Aktion T4.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Jay Lifton, The Nazi Doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide, Basic Books 1986
  2. ^ http://www.leeds.ac.uk/history/studentlife/e-journal/Emily_Borrowdale.pdf (s. 4)